Interiør

Rester av terrasse ble kult peisbord

Therese Duedahl fant ikke et peisbord i riktig høyde. Derfor bygget hun et selv, av rester fra husets gamle terrasse.

• Maria Aarli-Grøndalen

Publisert:

Oppdatert 12. juli 2020

Lagre i favoritter

Oppe i åsen på Lillehammer med utsikt utover Mjøsa, bor Therese og Marius Duedahl. I år bestemte de seg for å oppgradere uteplassen.

– Marius er veldig handy, så det blir ofte sånn at jeg peker og han snekrer. Men akkurat peisbordet har vært mitt prosjekt i corona-tiden, sier Therese Duedahl til MinMote.

Hun brukte omtrent en uke på å lage det. Til daglig jobber hun i IT-avdelingen i Statens veivesen. Mannen jobber i Nye Veier.

– Men hobbymennesket i meg liker å drive med små byggeprosjekter på si. En snekker ville nok ha gremmet seg om han inspiserte bordet. Men det er stabilt og trygt etter brannforskriftene, sier hun.

Bilder av peisbordet dukket først opp på Therese Duedahls instagramkonto, hvor det høster godt med oppmerksomhet:

Ikke minst fordi peisbordet er stemningsskapende. Duedahl hadde lenge sett etter et slikt bord, både på nett og hos lokale hagemøbelforhandlere. Hun fant dessverre bare bord som hun syntes var for lave eller for høye.

– Jeg ville ha et bord som vi også kan spise ved når vi er i et chillaxing mood. Da jeg ikke fant et som passet som var ferdig i noen butikk, tegnet jeg et selv, sier hun.

Den innfellbare gassbrenneren, kjøpte hun i den størrelsen hun ønsket hos en lokal forhandler. Gassbrenneren ble solgt med monteringsanvisninger for brannsikkerhet, og disse har Duedahl fulgt til punkt og prikke.

Få med deg: TI ENKLE TING DU KAN GJØRE SELV FOR Å ØKE VERDIEN PÅ BOLIGEN DIN

– Det må være glassbeskyttelse hele veien rundt. Og jeg ville ha bordet i slike dimensjoner at avstanden fra glasset til bordkanten ble symmetrisk, sier hun.

I tillegg var hun opptatt av å skjule gasstanken som gassbrenneren er koblet til. Det måtte også være plass til beina til de som sitter ved bordet, så gasstanken måtte ikke være for stor.

– Glasset blir varmt å ta på, men ikke selve bordet. Akkurat nå fyrer vi for kråkene, men etter hvert er planen å bygge en pergola over spiseplassen her. Da vil vi på kalde kvelder dra god nytte av varmen bordet avgir, sier Duedahl.

At materialet ble limtredragere, er tilfeldig.

– Vi hadde dem liggende etter en gammel terrasse. Mye fikk vi solgt på Finn, men fortsatt hadde vi igjen. Jeg heier på gjenbruk, derfor brukte vi akkurat limtredragere til peisbordet vårt. Men man kan få billigere materiale hos byggvarehus, påpeker hun.