Greia med Instagram-interiøret
Gjør inspirasjon fra sosiale medier hjemmene våre mer like?
Det trengs trolig ikke mer enn et par «scroll» nedover Instagram-feeden før det dukker opp eksempler i fleng på det som kan klassifiseres som modernistisk og postmoderne møbeldesign.
Marcel Breuer-stoler, danske influencere som slapper av på «Camaleonda»-sofaer, arkivfoto av modernistisk arkitektur og modeller som tar selfie i «Ultrafragola»-speil.
Slik ble et speil til 100.000 kroner motebransjens favoritt
«Det kan tilsynelatende se ut som om det er mainstream Instagram-estetikk å omgi seg med objekter som ser bra ut på sosiale medier», skriver arkitektur- og designmagasinet Pinup Magazine.
Gjør spredningen av designklassiskere på sosiale medier noe med verdien til objektene? Påvirker sosiale medier måten vi bor på?
Vi spurte fagfolk.
– Vi tror det er positivt med all omtale og spredning på sosiale medier. Det gir oppmerksomhet og kunnskap om produktene og designerne, og gir folk ideer og tips om hvordan de kan innrede, sier Ingunn Boman Fosseide ved Tanum Møbler i Oslo.
Hun opplever at kunder har blitt mer kunnskapsrike hva gjelder møbeldesign de siste ti – 15 årene, og at det påvirker folks kjøpevaner.
I butikken fører de blant annet merker som B & B Italia, danske Louis Polsen, og produsentene Knoll og Vitra. De har også stilt ut Marcel Breuer-design, mannen bak blant annet stolene «Cesca» og «Wassily», som stadig viser seg frem i sosiale medier.
Utopia Retro Modern i Oslo er den eneste norske butikken som fører det italienske designikonet «Ultrafragola»-speilet, som de siste årene har blitt poppis i motebransjen. Du har trolig sett det.
– Sosiale medier har absolutt en stor rolle i dag for promotering av blant annet designobjekter, både direkte og indirekte. «Ultrafragola»-speilet er et klart eksempel på det. Mange influencere og bloggere tilknyttet moteverden viser speilet i postene sine og denne drivkraften har gjort objektet mer populært en noensinne, særlig i utlandet, men også her i Norge, sier Fabio Carlesi i Utopia til MinMote.
Andre eksempler på ikoniske designobjekter som opplever økt interesse i samme kretser, er «Togo»-sofaen fra 1970-tallet og 80-tallsklassikere som lampene «Tahiti» og «Treetops» fra Memphis-gruppen, forteller Carlesi.
– Synd og kjedelig
De ovennevnte objektene er stort sett av høy kjøpsverdi. Et «Ultrafragola»-speil koster rundt 100.000 kroner, og en liten «Camaleonda»-sofa fra Mario Bellini kan fort koste mer.
Selv om de dukker opp i hopetall på sosiale medier og på auksjoner nå, betyr det neppe at hvermannsen knuser sparegrisen for å kunne ta en blund på designhistoriske objekter, tror Camilla Bielecki.
– Jeg synes det er synd og litt kjedelig innredningsmessig at alle ønsker seg akkurat de samme tingene, det er jo så mye artigere å være kreativ og bruke mulighetene som bruktmarkedet gir, sier hun og fortsetter:
– Det florerer jo av skikkelig kule vintage- og second hand-objekter, men som ikke nødvendigvis er av laget av sesongens, eller Instagrams, hotteste designere akkurat nå.
Bielecki driver vintagebutikken Tidstypisk, og ga i fjor ut boken ved samme navn. Hun påpeker at det kan være kort vei fra inspirasjon til misunnelse og kopiering på sosiale medier – når det gjelder alt fra mote til mat, hage og hjem.
– Inspirasjon er gøy, men ikke hvis du kjenner på en følelse av utilstrekkelighet eller sjalusi. Å kopiere andre er ikke noe mål. Finn din egen stil, sier hun.
Bielecki oppfordrer til å søke andre inspirasjonskilder enn Instagram, og å jakte spennende, unike objekter på brukt- og antikvitetsbutikker.
Vekker oppsikt: – Kan vi slutte å late som at loppis er noe å drive med?
Bielecki tror valget av hva vi omgir oss med i hjemmet reflekterer de gjeldende trendene i samfunnet ellers.
– Nå er 70-, 80- og 90-tallet populært igjen, med postmodernistiske former og lekne farger. Det er alltid morsomt å innrede med originaler. Vintage design vil alltid stå seg, selv om det lages kopier, sier hun.
Kopier er intet nytt. Bielecki nevner «Eames»-stolen, amerikansk design fra 50-tallet, som i dag produseres av Vitra, som var «overalt» i boligmagasiner og på interiørblogger for ti år siden. Da var rimeligere butikker kjapt på plass og kopierte slik at folk slapp å blakke seg for en autentisk variant av drømmestolen.
– Jeg oppfordrer alltid til å spare og kjøpe ekte vare hvis man virkelig ønsker seg et spesielt design, fordi disse møblene sjelden taper seg mye i verdi, i motsetning til billige kopier som blir mer «bruk og kast»-møbler fordi de følger en trend, sier Bielecki.
Når etterspørselen øker, øker også prisene på vintage og gjør jakten på annenhåndsmarkedet litt mer utfordrende, forteller vintage-entusiasten.
Kan være positivt
Men økt Instagram-popularitet kan også ha en positiv effekt for eldre design, tror Bielecki. Glemt design kan gjenoppdages og få nytt liv.
– En del gamle, klassiske, norske designmøbler og lamper fra 50-, 60- og 70-tallet er blitt satt i produksjon igjen de siste årene, det gjør det enklere for folk å innrede med de tingene de ønsker seg, uten å måtte lete i årevis på loppemarkeder og auksjoner etter gamle originaler, sier Bielecki.
Hun understreker at det er viktig at vi tar vare på egen designhistorie og gjør tingene aktuelle og tilgjengelig.
Problematisk med it-faktor
Bielecki opplever ikke at «problemet» her til lands er at folk innreder likt og i «Instagram-vennlig» design i hundretusenkronersklassen, heller at folk handler «it»-interiør i billigkjeder og kvitter seg med det når det føles «ut».
– Selv kjøper jeg sjelden ny design, men ser alltid etter brukte eksemplarer, jeg liker det så mye bedre. Det gjør ingenting om det er noen bruksspor. Det hører liksom med og gir personlighet og sjel til møbelet, sier Bielecki.
– Jeg tenker at hvis flere kjøper brukt istedenfor nytt, vil de ikke bare lettere finne sin egen stil og få et mer personlig hjem, de ville også gjøre en god gjerning for miljøet og kloden ved å kutte forbruk av nye ting.
