Hjemme hos: Caroline Alvilde Kildebo
Dristige fargevalg, designmøbler og ting med sjel er det som gjør Løkka-leiligheten til Caroline A. Kildebo (27) helt spesiell.
Hvem bor her: Caroline (27) & Joakim (33). Caroline jobber som frilansjournalist og tekstforfatter, og innimellom på butikken Vincci. Bor på 55 kvadratmeter på Grünerløkka i Oslo.
– Takk for at vi får komme, Caroline! Hvordan vil du beskrive interiørstilen din?
– Det synes jeg er litt vanskelig å svare på, så jeg velger alternativ B – ring en venn. Jeg spurte kjæresten min som også bor her, som er et frivillig offer for rosa soverom, han sa: Maksimalistisk, og at jeg aldri har hørt om «less is more».
Kildebo er nemlig lidenskapelig opptatt av å skape en god atmosfære, god stemning helt enkelt. Og et av grepene hun har gjort i Løkka-leiligheten er å bevare de originale elementene leiligheten hadde fra før, samtidig som at hun har satt sitt eget preg. Blant annet i taket.
– Det har vært viktig for meg å ta hensyn til leiligheten og de kvalitetene som var her fra før – noe som resulterte i en ny fascinasjon for tak, og hva man kan gjøre med dem. En Løkka-leilighet tåler litt farge og personlighet, så det visste jeg at jeg ville ha. Men jeg har valgt støvete farger i alle rom, som bidrar til at uttrykket blir dempet – selv om det er både blått, gult og rosa.
STUEDETALJER: Mens bildene fra den norske kunsteren Andreas Siqueland venter på ramme får de stå i messinghyllen i stuen. Den fungerer nesten som et kunstverk i seg selv. Foto: Johanna Siring/VG
– Ellers er jeg fan av at ting er gjennomtenkt, og at alle rom har en funksjon som passer oss og det livet vi lever. Her finnes det rom for sene kvelder med gode venner, et sosialt kjøkken, lange søndagsbrunsjer, hjemmekontor, overnattingsbesøk, masse garderobeplass og hjemmespa.
– Når det gjelder møbler og interiør har jeg et langsiktig perspektiv, og leter etter og sparer til det jeg vil ha, fremfor å kjøpe nytt hele tiden.
– Hva synes du er viktig i et hjem?
– Personlighet og god atmosfære! Det er alltid spennende å komme hjem til folk, også ser du hvordan hjemmet er en forlengelse av dem som bor der.
– Hva kommer aldri inn døren hjemme hos deg?
– Egentlig så tenker jeg at man aldri skal si aldri, men lillebroren min sa en gang «det lages så mye uelsket musikk» – og det samme tenker jeg om interiør. Jeg foretrekker ting med sjel og personlighet.
– Nylig reddet jeg kakedekorasjonen fra svigerforeldrene mine sitt bryllup fra søppelsekkens evige mørke. Den er ekte 80-talls og svigermoren min synes ikke den var spesielt pen, men den har fått en hedersplass i stuen hos oss. Det er en slags suvenir, med en veldig fin historie.
– Hva er favorittmøbelet ditt?
– Det må nesten bli sofaen. Jeg så den for første gang i et interiørmagasin for nesten ti år siden, og fikk helt sug i magen. Togo er en ekte 70-talls klassiker fra franske Ligne Roset, og ble i sin tid designet som et slags motsvar til det strenge «sitte-pent-rett-opp-og-ned» i 50-tallshjem. Michel Ducaroy som designet sofaen ville lage et møbel for lange samtaler, kjærlighet og gode diskusjoner – og det er akkurat det sofaer bør handle om, spør du meg. Jeg er generelt svak for 70-tallet, og denne representerer æraen på sitt beste.
– Hvilket rom trives du best i og hvorfor?
– Soverommet. Det er noe med fargen rosa, altså. Det er et luftig rom, med tilgang på bylivets virkelige luksus: En balkong. Vi har også fått hjelp av F5-gutta (gründere bak klesbutikken F5. journ anm.) til å bygge en garderobe der inne, som både er dekorativ og praktisk. Det var dette rommet som gjorde at vi falt for leiligheten, og jeg tegnet garderoben mentalt allerede på visning. Jeg bare følte at her skulle vi bo.
– Hva står øverst på ønskelisten?
– På sikt vil vi gjerne bygge på Togo-sofaen med flere moduler, men det krever noen ekstra kvadratmeter. Ellers vil jeg fylle på veggene med kunst, og fortsette samlingen av servise.
– Hva er det billigste og det dyreste du har i leiligheten?
– Det dyreste er sofaen, og det billigste (hvis billig betyr at man har betalt minst mulig) er den «eksklusive» samlingen av Eiffeltårn.
– Har du noe i leiligheten av affeksjonsverdi som du har arvet eller kjøpt brukt?
– Jeg har arvet kunst og et skap etter morfar. Det er ti år siden han gikk bort, og det å kunne ha noe etter han betyr mye. Morfar var en av mine store helter, og har inspirert meg på mange måter. Han jobbet som dekoratør, malte skip på fritiden, var musikalsk og hadde et humoristisk skråblikk på livet som jeg virkelig beundrer. Mamma tok vare på kunst fra hans samling, med tanken om å gi noe videre til meg. En rørende og vakker gest som jeg satt enormt pris på.
– Da jeg var liten tilbrakte jeg også mye tid hos farmor og farfar, hvor vi barna hadde et lekerom. Veggene hadde tapet med skyer på, og disse skyene symboliserer både trygghet og gode minner for meg. Lekerommet er pusset opp for lengst, og skyene erstattet med hvitmalte vegger – men da farmor og farfar ryddet kjelleren i fjor fant de en ekstra rull av denne tapeten som de ga meg i julegave. En utrolig personlig og gjennomtenkt gave! Jeg ble så rørt. Den rullen skal spares til noe helt spesielt.
– Hva er det beste interiørkuppet du har gjort?
– To vintage-puffer fra Inventarium her på Grünerløkka. De var som skapt for Gubi-stolene våre. Og et vegghengt Montana-skap i olivengrønt. Jeg elsker den fargen, og ble hoppende glad da jeg fant det på flyttesalg hos A. Huseby i Møllergata en lørdag morgen på vei til jobb.
– Hva var ditt siste kjøp?
– Discokule – jeg er altså 27 år «in the making»! Nå, i voksen alder, har jeg blitt en samler av Eiffeltårn, men som barn var det discokuler som gjaldt. Jeg hadde flere små som jeg hang her og der på rommet mitt, og naturligvis det ikoniske discokulespeilet fra Ikea (som jeg for øvrig mistenker at har vært avgjørende for min generasjons estetiske sans?)
– Ditt aller beste interiørtips?
– Research er din venn! Det kan hende at det er en yrkesskade, men jeg liker å innhente så mye informasjon som mulig før jeg bestemmer meg for noe. Det gjelder også interiør. Research kan du gjøre via reise (RIP), restauranter, på museum, på gaten (se opp! Det er sinnssykt mange ville fargekombinasjoner på gamle bygårder som bare venter på å bli kopiert) Pinterest (forever), Instagram og ikke minst: Magasiner, sier Kildebo og legger til:
– Be yourself, everybody else is liksom noe annet, på en måte. Finn inspirasjon fra ditt eget liv, og det du liker. Det blir kanskje litt som å kaste stein i glasshus, her jeg står i høye hæler på kjøkkengulvet i Norges største avis; men det handler ikke om at alt skal være bildevennlig – det skal være god stemning!
