Hjemme hos: Marielle Osnes
Det man ikke får kjøpt, lager man selv. Det er i alle fall mentaliteten og realiteten hjemme hos Marielle Osnes og samboeren.
En deilig aroma av sandeltre dunster fra et duftlys da Marielle Osnes åpner den massive tredøren til leiligheten sin. Det er det første hjemmet hun og samboeren har kjøpt skapt sammen. Siden de flyttet inn i august i fjor har de nøysomt pusset opp og innredet de 128 kvadratmeterne til deres drømmeleilighet.
Det er estetisk forseggjort til fingerspissene – med leilighetens originale elementer velbevart. Bygården, som ligger på Uranienborg i Oslo, et par gater bak slottet, er fra slutten av 1800-tallet og har typiske arkitektoniske trekk fra tidsepoken. Luftig, med store stuer og påkostede detaljer – akkurat slik Marielle hadde drømt om.
– Høyt under taket, lyst og med stukkatur. Det føles som hjemme. Når jeg er bortreist savner jeg faktisk å være her og gleder meg til å komme hjem, sier hun.
Det er en bra ting, da 27-åringen fra Ålesund også har arbeidsplassen sin hjemme, hvor hun under eget merke, Maou by Marielle, syr toalettmapper for hånd til kunder i inn- og utland. Et lite gjesterom blir snart hennes kontor, og er det siste rommet som gjenstår å innrede.
Smarte løsninger og en handyman
Etter at paret flyttet inn har de malt alle vegger i myke nyanser, flyttet dører, hevet tak og rettet opp det skakke gulvet. Under prosessen har det vært viktig å ivareta leilighetens essens og sjarm, så vel som å skape noe eget.
– Jeg elsker alle de gamle detaljene, som de tunge dørene. Det gamle gir sjel, sier Marielle.
En kakkelovn dekket i glaserte, hvite fliser, ruver skulpturelt i et hjørne av stuen, som et prima eksempel på fordums sjel.
I leiligheten er smarte løsninger og gjennomførte utbedringer gjennomgående. Ifølge Marielle er mye samboerens verk.
– Jeg skal ikke ta for mye av æren. Det er han som er handy. Jeg sier hvordan jeg liker ting, og han fikser det. Er det noe jeg ønsker meg, lager han det. Som denne stolen, det er ikke Mario Bellini!
Marielle retter hånden mot en fluffy, kremhvit stol som står i et hjørne av stuen, og forteller at samboeren har laget den, inspirert av «Camaleonda»-designet til italienske Bellini.
– Designet på de originale sofaene er ganske lavt, men denne har perfekt høyde. Vi har ikke brukt så mye penger på møbler.
Sofaen fra Bolia er trukket i et hvitt trekk, som Marielle selv har sydd. Stuebordet ved siden av har hennes samboer laget.
– Hva er den beste investeringen dere har gjort?
– Altså, lampe-budsjettet vårt sprakk ganske greit. Det har vi brukt mye penger på, men det er jeg glad for at vi gjorde.
I taket i spisestuen, stuen og på kjøkkenet henger det i alt tre vintage, italienske Murano-lamper fra takrosetter.
– Lamper er vanskelig, men jeg er blitt veldig glad i disse. De er som smykker, sier Marielle om de unike glasslampene.
– Riper tåler vi
Gulvene er dekket med ny fiskebensparkett i lys eik som glir over i rommene. Soverommet er unntaket, hvor et mykt vegg-til-vegg-teppe er perfekt å sette bare bein på om morgenen, før man tasser over gulvet og inn på badet som ligger i forlengelsen av soverommet.
Lure løsninger finnes også på badet, hvor skuffene under vaskene er fordelt i seksjoner. Det skaper et ryddig system for skjønnhetsprodukter og smykker.
De hvite baderomsflisene er bevart fra forrige eier.
– Flisene er litt slitt i kantene, men det synes vi bare er fint. Vi skal jo bo og leve her, så litt hakk i kantene og riper i parketten tåler vi. Man skal ikke gå rundt og være redd for ting, sier Marielle og vedgår:
– Selv om de første ripene i parketten gjør litt vondt, da.
Null dill
Hjemme hos Marielle er det rent og fritt for dill og dall. Det originale brystningspanelet langs veggene har hyller og integrerte hjørneskap ideelle for å gjemme krimskrams.
– Vi er ikke så glad i så mye greier, det kommer kanskje mer etter hvert, men vi liker å holde det fritt for mye småting, sier Marielle.
Renheten reflekteres i overflatene, som er malt i beroligende toner.
– Vi har valgt en ganske klassisk stil med duse farger og mye lys eik. Det er en litt safe stil, men for oss var det lurt å velge farger vi ikke går lei av på store flater, og så heller være litt mer vågal i dekor etter hvert, sier Marielle.
– Det er behagelig for øyet. Dessuten har vi valgt å unngå svart. Det kommer neppe noe svart interiør inn her.
Dekor og bilder er tro mot det øvrige delikate fargekartet. Som et selvlaget, stort maleri på veggen i spisestuen i hvitt og blått. Personlige foto fra reiser er rammet inn i små eikerammer, plassert på hyllene i veggpanelet.
– Hva er favorittrommet?
– Kjøkkenet. Det har blitt akkurat som vi håpet. Vi flyttet fra en mindre leilighet på 50 kvadratmeter, med lite kjøkkenplass. Det var viktig med et kjøkken med plass til å være flere mens man lager mat, så vi flyttet kjøkkenet fra det opprinnelige rommet til motsatt siden av leiligheten.
Kjøkkenet er luftig, med øy i midten hvor man med åpne dobbeltdører kan se tvers over gangen og inn i stuen.
– Det er veldig fint når vi har gjester så kan de sitte i stuen og snakke mens man lager mat. Det å kunne ha plass til å ha gjester har vært viktig for oss, å kunne samles rundt et stort spisebord til middager.
Gjennom hvite lingardiner slipper solen inn på kjøkkenet fra en liten balkong hvor et sitrontre og blåmalte vindusskodder gir Sør-Europa-følelse. De fant skoddene på Finn og malte og monterte dem.
Å ta seg tid på å finne de beste løsningene er viktig for paret – enten det betyr å lage selv etter inspirasjon fra Pinterest, kjøpe brukt, eller pynte opp et nytt møbel.
– Vi har brukt de siste månedene på å bo oss inn, og har alt vi trenger, men det er jo fremdeles småting som mangler. Vi ønsker oss flere bilder og å gjøre det enda mer personlig, men alt sånt kommer, sier Marielle.
