Gjør om kirke til hus: – Hjelp, hva er det vi har gjort?!
Etter et år i lockdown fant paret Ole Martin Thorshaug Kristiansen (26) og André Martins (29) en kirke til salgs på Finn.no. Nå er kirken på Akerlund i Telemark i ferd med å bli deres hjem.
De to var lei av å bo i en trang Oslo-leilighet, og drømte om et prosjekt. De hadde aldri renovert noe eget før, men kjente på lysten til å ha et landlig livsprosjekt.
Etter å først ha sett kirken til salgs høsten 2020, la de det fra seg. Tanken marinerte til mars 2021, og de oppdaget at det skulle være visning. De hadde begge vært smittet av coronaviruset, og kjente på lysten til å slå seg løs. Etter noen dager i tenkeboksen ville de slå til.
– Etter å ha sittet isolert i ti dager fikk vi en åpenbaring. Det ble en liten budrunde, så ble kirken vår. Det var sånn: Oi!
Nå deler de også glimt fra oppussingen på Instagram-kontoen @2gays1church.
– Skal ikke stikke under stol at vi har fått mange spørsmål om navnet. Jeg pleier først å spørre: Hva mener du? Da blir folk litt rare. Jeg har jobbet mye med markedsføring og vi måtte ha et navn som fikk folk til å le litt. Dette er et rart prosjekt, sier Thorshaug Kristiansen.
Kirken, som ligger i Midt Telemark-kommune, har tidligere huset den Luthersk Evangeliske menigheten til ifra 1920 til 2020.
– Det var kirke i 100 år, og så kommer det et homofilt par og kjøper det. Det er nok sterk kost for noen, men for 90 prosent er det veldig positivt.
Paret har en stor felles interesse for arkitektur, antikviteter og kunst. Per nå har de ikke innlagt vann og avløp, og kan ikke bo i kirken. Fokuset har derfor så langt vært å stoppe forfallet av bygget.
– Ikke er det innlagt vann, ikke er det innlagt avløp. Vi har egentlig kjøpt en stor hangar stappfull av oljet furu. Da vi kom dit etter å ha kjøpt det var det kjempefint vær, vi så sjøen, og da kjente jeg at det blir det vi gjør det til. Det er noen andre som har tatt valget om å avvigsle plassen, sier Thorshaug Kristiansen.
Kirken er på 140 kvadrat i grunnflate, og vil bli omtrent det dobbelte da den er ferdigstilt.
Hjertet i hjemmet blir i det gamle kirkeskipet. De har vært fram og tilbake på om de skal beholde skipet i sin fulle størrelse eller dele opp rommet. Valget falt på å ha en stor stue og spisestue.
– Dimensjonene er så store. Man er nødt til å finne noen lure løsninger når bygget er som det er.
– Jeg tror at man med et sånt stort rom kan tenke veldig annerledes. Vi har plassert inn flygel, selv om flyttebyrået holdt på å bli most underveis. Det flygelet blir der uansett om vi får innlagt vann eller ikke. Det skal aldri flyttes igjen.
Den gamle skolestuen skal bli kjøkken og bad, som de håper å ferdigstille i løpet av høsten.
– Vi har sagt 2023, også for å legge litt press på oss selv. Nå står det jo her svart på hvitt.
De er også på jakt etter de rette samarbeidspartnerne og håndverkerne som kan hjelpe dem med å realisere drømmen. På sikt skal andre etasje, som i dag har en takhøyde på mellom seks og syv meter, bli til soverom. Her har de også tenkt på muligheten for å lage en hems de kan utnytte.
– Innimellom, når vi ser på tallene vi estimerer, blir vi litt skremt. Men vi har god tid, og er bare 26 og 29 år gamle. Vi har aldri gjort det før, og det er ikke så mange å spørre som har gått fra kirke til bolig. Veien blir til mens vi går.
Prosessen med renoveringen startet med å søke om nødvendige dispensasjoner, med vann og avløp som førsteprioritet.
– Vi visste ikke da vi kjøpte om vi kunne gjøre det om til en enebolig. Det var litt på lykke og fromme. Heldigvis ser det ut til at alt går i orden.
– Men hvordan ender man opp med en kirke?
– Først og fremst så handler det nok om at vi begge har en forkjærlighet for stor takhøyde. Spennende arkitektur og klassiske detaljer er heller ikke feil. Jeg gikk flere runder med meg selv før jeg kjøpte en kirke. Jeg kommer fra Steinkjer, og skjønte at folk kom til å rynke på nesen av det.
– Jeg tenkte først; hjelp, hva er det vi har gjort?!
Da måtte forloveden ruske tak i tankesettet.
– Jeg har vokst opp med janteloven, det har ikke André. Han sa jeg måtte legge fra meg småbymentaliteten.
Paret måtte gå flere runder med seg selv før de kjente at det å bo i en kirke var det rette. De beskriver området rundt Nordsjø som en skjult perle, og skyter av naboskapet de allerede opplever.
Når det kommer til innredning og interiør i kirken har Thorshaug Kristiansen en forkjærlighet for det maksimalistiske, antikke og unike. Der fører til at han bruker mye til på Finn.no.
– Vi er opptatte av at alt skal ha en stil. Hver gang jeg finner noe på Finn, så sier André; Ole, we don’t have space! Mens andre ville prioritet vannrøret, har jeg kjøpt et isbjørnskinn, sier han og ler, før han fortsetter.
– Isbjørnen fant jeg på Finn. Jeg har egentlig hatt flere utstoppede dyr, jeg er glad ingen stoppet med da jeg kjørte med isbjørnen som passasjer bak i bilen.
Nå har interessen gått så langt at han har måttet ta grep.
– Jeg elsker antikviteter og kunst, og har måttet skape en Finn-fri sone. Etter fem år sammen med André har jeg også smittet ham med interessen. Vi har blitt ganske sære.
Med bosted i Oslo og prosjekt i Telemark har det blitt mange mil i bil. Før har de reist mye i Portugal hvor André opprinnelig er fra. Nå er de klare for å brette opp ermene, men utelukker ikke flere prosjekter i fremtiden.
– Jeg har vokst opp i et hjem som har elsket å ha prosjekter. Vi har aldri ligget på latsiden. Opplevelser som det gjør at man tenker hvorfor ikke. Neste prosjekt kan hende at blir et slott i Portugal, sier han og ler.
De vil at Akerhaugen på sikt skal bli et sted med åpne dører.
– Du skal ikke se bort ifra at vi må ha noe åpent hus. Kom og se på homsene i kirken! Nå har svigermor, som er kunstner, satt i gang med å male portretter av oss. Folk må tro at vi har mistet helt bakkekontakten. Så lenge vi kan ha humor og le av ting, så tåler vi ganske mye. Man må nesten ha det når man kjøper en kirke.
