Bryllupskvaler
Lørdag skal jeg i bryllup. Det er bare to uker siden forrige. Og jeg har kvaler. Nå trodde jeg virkelig at jeg hadde skapet fullt av festkjoler til en hver anledning. Og det har jeg jo egentlig også. Forrige helg var dresskoden "mørk dress", og festen ble holdt innendørs på en ærverdig gård og i tradisjonell ånd. Derfor kunne jeg med skikk og bruk i behold velge noe pent, den eneste regel som tradisjonelt gjelder til mørk dress (for mannen betyr det mørk blå, mørk grå eller svart dress). Ikke trengte kjolen å være fotsid heller, det eneste jeg etter boken måtte unngå var å velge hvitt. En farge som er fredet for bruden på denne dagen fordi det som det heter seg, kan skape usikkerhet om hvem bruden er. Ved siden av bruden er det nemlig bare brudepikene og brudesvennene som kan bære hvitt. Tradisjonelt skulle man ikke kle seg i rødt og sort heller, noe som knyttes til overtro og djevelskap, mens sort har vært sorgens farge.
Når det er sagt. Tradisjonelle kleskodekser har smuldret opp med årene, og nå er det i de fleste anledninger fritt frem. Så lenge man har lagt seg litt i sælen for å pynte seg. Jeg har snakket med en rekke fagfolk opp i gjennom årene om problematikken bryllup og antrekk, og de moderne tenkere enes stort sett om det samme. Det er bare en regel som gjelder, og det er: Don't outshine the bride.
Og det er nettopp det som gjør kjolevalget til neste bryllup til en liten utfordring. For mens forrige helgs brud hadde korsettliv, tiara, slør og full pakke, velger trolig lørdagens brud en mer nedpå og enkel kjolevariant. Og bryllupets dresskode er "det du selv synes er fint".
Så da er ikke spørsmålet om kjolen er pen nok, men om den er for pyntet. Med andre ord, hvor mye paljetter kan man gå med på en hagefest. Hadde det enda bare vært å velge kjole, sko og veske, men det kan bli kaldt (Les: Det blir kaldt, jeg fryser alltid. red. anm), og hva har man over. Bolero er etter min mening langt kulere enn et skjal. Paljettbolero til paljettkjole kan imidlertid bli for mye. Ikke er paljetter videre varme heller. Det er et paradoks at mens mannfolka lengter etter at middagen skal være over så de kan kaste jakken, så sitter vi kvinner og småfryser.
Jeg har enda noen timer på å velge og vrake. Men en ting har jeg lovt meg selv denne gangen, jeg får ta til takke med det jeg har. Hva synes du, kan noen av disse passe?
hanne
