I Elvis sine nye klær
Elvis er tilbake – 45 år etter sin død. I kinoaktuelle «Elvis» er Austin Butler (30) iført over 90 antrekk i rollen som dandyen og kongen av rock and roll.
Spillefilmen «Elvis», om rockelegenden Elvis Presley’s karriere, varer i to timer og 39 minutt. At publikums oppmerksomhet holder så lenge, kan kanskje, delvis takkes en karakteristisk garderobe som strekker seg over tre tiår.
– Jeg tror det er 93, definitivt over 90, sier kostymedesigner og co-produsent Catherine Martin til Financial Times, om antall antrekk Butler bærer i rollen som ikonet Elvis. Filmen skal totalt ha ca. 9000 antrekk.
Plaggene i filmen er inspirert av, reproduksjoner og kopier av, antrekk virkelighetens Elvis brukte fra karrieren skøyt fart på 1950-tallet til hans død i 1977. Babyrosa dresser, spretten lugg og utsmykkede buksedresser med frekk sleng kommer nå med moderne snert.
En særegen mening om stil
I en scene tidlig i filmen opptrer Butler i rollen som Elvis, iført smoking. Elvis var kjent for å bedåre fansen med svingende, gummi-dans og hoftevrikk. Han var punk, leken, ung og sensuell.
Da smoking-opptredenen er over, river Elvis av seg jakken, frustrert over antrekket og mangelen på bevegelse.
«Jeg kan ikke synge om jeg ikke kan danse,» sier rollefiguren i et øyeblikk som introduserer filmseerne for hvor signifikant klær var for artisten.
Elvis var opptatt av stil og valgte de fleste av antrekkene sine selv, skriver Vogue. Kostymeskaperne eksaminerte alt fra bilder, arkiver og videoer til de faktiske plaggene som er igjen etter Elvis, eller rekreert i Graceland, hans hjem i Memphis, Tennessee.
Unge Elvis’ stil var preget av kortermede blondeskjorter, halstørkler, eyeliner og dårelokk. Mens karrieren hans utviklet seg fra 50 til 70-tallet, gjorde stilen det også.
Selvsagt i delvis takt med samtidens moter, men alltid tro mot egne estetiske preferanser.
Det var rockabilly-Elvis, en ung, blåøyd tenåring med trutmunn og målsydde dresser. Det var militær-Elvis i uniform, familiefaren Elvis, polert, ren og pen. Hollywood-Elvis med Hawaiiskjorter og blåsvart-farget sleik. Og det var Vegas-Elvis i hvite, utsmykkede buksedresser med høy krage. Filmen portretterer alle.
Synlig symbolikk
Antrekk med symbolikk er gjennomgående i filmen, noe som også var viktig for Elvis selv, sier kostymeskaper Martin til Vogue.
I siste konsertscene av filmen fremfører Elvis låten «Unchained Melody» med et opp ned hestesko-anheng rundt halsen – et symbol på at hans lykke renner ut? Buksedressen han bruker i scenen er en kopi av en han brukte på sin siste opptreden i Indianapolis i 1977, bare to måneder før han døde, 42 år gammel.
– Elvis tok tegn og symboler veldig alvorlig, sier Martin til Financial Times. Hun forteller at eksempelvis påfuglfjær ble viktige etter at hans comeback på TV-kanalen NBC i 1968 var så vellykket. NBC-logoen var nemlig en påfuglfjær.
Senere hadde Elvis ofte på seg plagg med påfuglbroderi.
Etter comebacket jobbet Elvis med designere som Bill Blew. Blew sto bak skinnantrekket fra comeback-showet og introduserte han for de etter hvert karakteristiske, utsmykkede buksedressene på 1970-tallet.
Buksedressene i filmen er faktisk håndbroderte av Gene Douchette, samme mann som var med å brodere på Elvis sine originale buksedresser for 50 år siden.
Symbolikk viser i klærne til andre rollefigurer også. For eksempel da konen til Elvis, Priscilla spilt av Olivia DeJonge, bruker en lappeteppe-kåpe i en scene på slutten av parets ekteskap, tolket som et symbol på et ekteskap som rakner.
Kåpen er en kopi av den Priscilla faktisk brukte da hun og Elvis forlot skilsmissekontorene i Los Angeles i 1973.
For rollen som Priscilla fikk kostymedesignerne og DeJonge hjelp av den ekte Priscilla (77). Brudekjolen i filmen var en replica av Priscilla sin ekte brudekjole. Andre antrekk var tolkninger.
Den italienske motedronningen Miuccia Prada bidro til å skape kostymene og for å knyte et moderne publikum til Priscilla sin 60-tallsstil. Slik brakte motehusene MiuMiu (som Miuccia også leder) og Prada et moderne uttrykk til Priscilla sin stil i filmen.
Miuccia var ideell for oppgaven, skriver GQ: hun ser til fremtiden, men hun ser til fortiden også,
For enkelte antrekk gikk kostymedesignerne og Prada gjennom Priscilla sin personlige garderobe, og så gjennom til Prada sine arkiver for å finne plagg som gjenspeilet antrekkene og smaken hennes.
I tillegg til spesiallagde klær, var kostymene i «Elvis» kjøpt og lånt fra motehus og funnet vintage. Filmen figurerer som et bevis på at Elvis for mange var mer enn en artist, han representerte også et særegent estetisk uttrykk.
