Mor og datter-duo satser på veskedrømmen

MOR OG DATTER-DUO: Marie (t.v.) og Kirsti (t.h) har lenge ønsket å starte noe sammen. At det skulle bli håndlagde vesker hadde ingen av dem sett for seg.

Da Marie ville satse på håndlagde vesker fra Sør-Amerika, sa mamma Kirsti opp jobben for å bli med på datterens drøm.

Emma Louise Fon Mathisen
Publisert:

Da Marie Guldberg (29) flyttet med kjæresten til Mexico for jobb i slutten av 2018, så hun for seg et rolig år med lite å finne på. Hun skulle bli kjent med byen, lære seg litt spansk og ta livet med ro.

Slik ble det ikke.

Marie falt nemlig pladask for håndverket hun ble introdusert for i Mexico, og begynte raskt å se for seg designmuligheter.

Spol frem halvannet år i tid, og vi befinner oss midt i den første pandemi-sommeren i år 2020. Mens de fleste av oss bruker sommeren til å utforske Norge, sove i hengekøye og få fart på ymse strikkeprosjekter, lanserer Marie og moren Kirsti Øberg et veskemerke drevet fra hver sin kant av kloden.

Satt sammen av navnene «Marie» og «Mamma», selger de gjennom merket Marmaclub unike og håndsydde vesker fra Sør-Amerika.

Forelsket seg i håndarbeidet

Mor og datter-duoen fra Bærum har lenge snakket om å starte noe sammen. Marie har studert mote i New York, og Kirsti har gründererfaring fra tidligere. Men det er ikke «bare bare» å starte opp sammen når man bor over 9000 kilometer fra hverandre.

Likevel falt brikkene på plass da Marie flyttet til Mexico City.

– Det føltes så riktig på alle måter da vi var der sammen og så på det. Det er bærekraft, det er ekstremt vakkert og har uendelig muligheter, sier mamma Kirsti.

– Jeg tror som designer, så handler det mye om rett tid og sted. Jeg hadde ikke nødvendigvis sett for meg at det var vesker jeg ville lage, men jeg ønsket å lage noe som ikke var størrelsesbasert, sier Marie til MinMote.

Selve ideen til vesker og tilbehør fikk hun etter hvert som hun ble kjent med kulturarven i Mexico.

– Jeg ble veldig forelsket i «beading»-teknikken som man ser i Mexico og Guatemala. Jeg hadde mulighet til å utforske det her, og så begynte jeg å prate med mamma om det. Det skjedde ganske fort, minnes Marie.

HÅNDVERK: Det var da Marie fikk se håndarbeidet i Mexico at hun bestemte seg for å satse på vesker med samme teknikk.

Allerede i høstferien dro mamma Kirsti på besøk, og sammen reiste de rundt for å se om veskedrømmen faktisk var mulig å gjennomføre.

– Da jeg var på vei hjem igjen tenkte jeg at dette kan virkelig bli noe av, sier Kirsti til MinMote.

Og snart var de i gang. Mens Kirsti drev med det praktiske arbeidet fra Bærum i Norge, begynte Marie å designe i Mexico City. Produksjonen skulle snart starte i Guatemala.

GUATEMALA: Utsikt fra Guatemala, hvor veskene blir produsert av lokalbefolkningen.

Til tross for at Kirsti hadde troen på veskedrømmen, sa hun ikke opp jobben sin umiddelbart. Det var først da pandemien kom at hun hoppet i det.

– Da covid kom i mars hadde vi jo begynt å jobbe litt med det. Så da satt jeg hjemme og tenkte på livet. Jeg tenkte: «Hvorfor skal jeg jobbe i IT-bransjen når jeg kan gjøre dette her?», så da sa jeg opp jobben og har drevet fullt med Marmaclub i et par år nå.

Hun mener hun og datteren utgjør et godt team.

– Jeg og Marie utfyller hverandre, jeg er en person som har startet firma før og får til sånne ting. Marie er den kreative som bor der borte og har kontakt med ulike ledd.

KLÆR

Vil utfordre etablerte merker: – Veldig, veldig mye jobb

Slow fashion

Ifølge Kirsti og Marie fokuserer Marmaclub for fullt på «slow fashion» og bærekraftig mote.

– Jeg har alltid villet gått inn i «green fashion», sier Marie og fortsetter:

– Med disse veskene her er det ingen maskiner involvert, alt lages for hånd. Jeg ble så fascinert av det håndverket.

(Mar)ie + (Ma)mma: Fra hvert sitt kontinent jobber Marie og Kirsti med driften av deres felles veskemerke.

Marie tror det skjer en endring i både motebransjen og handlevanene til forbrukerne.

– Jeg tror det kommer en endring. Man kan ikke holde på sånn vi har gjort siden 2000-tallet, da kjeder ble utrolig store og ingen hadde noe formening om hva man hadde på seg og hva man støttet, sier hun og fortsetter:

– Vi har full kontroll over hva som skjer med hver eneste veske. Alt fra hvem som har plukket perlene, til hvem som har sydd, og alle andre ledd. Jeg tror det kommer til å bli mer og mer i fokus, ikke minst dette med gjenbruk, sier Marie.

LANG PROSESS: Det tar omtrent to uker å lage en enkelt veske.

For Marmaclub blir veskene produsert nærmest etter forespørsel. En enkelt veske tar omtrent to uker å produsere, og lages av den lokale urbefolkningen i Guatemala. De gikk gjennom ambassaden for å få hjelp til å komme i kontakt med håndverkerne.

– Mange av disse damene som lager veskene for oss er alenemødre, og har med barna sine når de jobber. De stresser ikke, men de har det gøy sammen, og det er så viktig for oss. Jeg tror for dem så er dette en mulighet til å få fast inntekt, som er en stor forskjell fra tidligere, hvor de ikke visste hva de fikk solgt, sier Kirsti og fortsetter:

– Det føles veldig meningsfylt når vi får tilbakemelding om at de setter pris på den forutsigbarheten.

URBEFOLKNING: I dag har Marmaclub mange grupper som jobber med å produsere vesker.

I dag har de gått fra å være tre-fire stykker som syr vesker, til å være opp mot 40 personer, avhengig av etterspørselen.

– Mitt mål er kunne tilby fulltidsjobber til disse kvinnene. At de kan vite at de har en forutsigbar inntekt hver måned. Det er en drøm å kunne gi muligheter til kvinnene som ikke har hatt samme muligheter som oss, sier Marie.

Kirsti skyter inn at de har en prosjektmanager i Guatemala som jevnlig besøker kvinnene.

– Carol drar dit annenhver uke og sørger for at alt går som det skal, at det er fulle timelister og at de blir betalt ordentlig.

VIKTIG ROLLE: Carol (t.h) er Marmaclubs prosjektmanager i Guatemala, som sørger for at alle håndverkere får betalt det de skal.

Kommunikasjonstrøbbel

Det er ikke bare enkelt å jobbe med mennesker som er vant til en annen arbeidsdag og som man ikke naturlig kan kommunisere med, forklarer Marie.

– De som jobber for oss er jo urfolk, og de har ikke den strukturen i jobbsammenheng som vi i vesten er vant til. De er jo vant til å lage det man kan, så selger man det man kan, sier hun og fortsetter:

– Det har vært både spennende og utfordrende å få det til å gå rundt. Bare det å sette sammen grupper av urfolk, få de til å forstå at de har deadlines og kvalitetskrav, det har tatt mye tid.

KVALITETSSIKRER: Kvinnene som lager veskene, kvalitetssikrer alle vesker før de sendes.

Marie forteller om utfordringer også i form av kommunikasjon, som flere ganger har gjort sluttproduktet annerledes enn hun kanskje så for seg.

– Jeg har flere ganger brent meg på det at en visjon ikke blir som man har sett for seg, fordi jeg ikke sitter og perler veskene selv. Akkurat det problemet var det masse av på starten. Det var en kjempeutfordring å forstå hverandre.

Heldigvis løste det seg sakte, men sikkert etter hvert som språkkunnskapene ble bedre i takt med designferdighetene.

Så, hvor går veien videre for mor og datter-duoen fra Bærum?

– Vi må se hvor veien går videre, og hva som bringer oss glede, sier Kirsti og fortsetter:

– Vårt mål for 2023 er å produsere 200 vesker i måneden, men vi har en begrensning i antall håndverkere vi klarer å håndtere.

POP-UP: Marmaclub hadde en liten pop-up i London før jul.

Marie sier hun fremdeles vil fortsette å holde fokus på gode arbeidsforhold for menneskene som gjør drømmen mulig.

– Man kan gjerne sette seg mål om å tjene en viss sum penger, men jeg tror det å føle glede i hverdagen og i jobben alltid har vært et mål for meg. Og for de som jobber for oss, vi setter de veldig høyt. Vi vil rett og slett utvide derfra.

Publisert:
Emma Louise Fon Mathisen
Emma Louise er journalist I VG. Her jobber hun med tekst- og videosaker innen mote, interiør og skjønnhet. Hun har en lidenskap for skjønnhet og velvære, og elsker å teste nye produkter og trender.