Fantastiske omgivelser, operasangere og gelato-sykkel satte stemningen for det eventyrlige bryllupet i Italia.
Det sa «klikk» første gang Ane Solbakken og Dennis Wollberg Vestli møtte hverandre. De jobbet begge i samme selskap, men på forskjellige avdelinger, og det tok hele to år før de omsider møttes på en jobbfest i 2018.
– Vi klikket umiddelbart og ting gikk ganske fort etter det, forteller Ane til MinMote.
Under tre måneder etter at de først møttes, dro de på sin første reise sammen og hadde allerede booket en tur til sommeren også. Sommeren 2020 skulle de egentlig til Santorini, men endte opp med å utforske Vestlandet i stedet.
– Siste stopp på turen var Geiranger, og vi hadde booket et rom med balkong og utsikt over fjorden. Vi satt på balkongen og tok et glass vin da Dennis satte seg ned på kne og spurte om jeg ville gifte meg med ham. Svaret var et åpenbart ja, og vi feiret med champagne og middag på restauranten etterpå.
Italia-drømmen
Paret har vært på mange reiser sammen, og det er kanskje derfor det også falt naturlig for dem å velge et destinasjonsbryllup.
– Jeg har alltid drømt om å gifte meg i Italia, siden jeg elsker kulturen, arkitekturen og landskapet. Og med Dennis sin interesse for mat og vin, tok det ikke lang tid før vi bestemte oss for gifte oss der!
Siden paret bestemte seg for et utenlandsbryllup, og planleggingen foregikk under pandemien, valgte de å bruke bryllupsplanlegger.
– Det gjorde ting veldig mye enklere for oss. Vi fikk hjelp av Federica Nascimben fra Italian Wedding Event, noe vi er veldig takknemlig for. Vi fikk mye igjen for all tiden vi brukte til planlegging, og alt gikk akkurat som vi håpet på.
Tre kjoler
Før brudepar, venner og familie vendte snuten mot Italia, ble Ane og Dennis gift i Rådhuset i Oslo. Der ønsket hun å bruke en nedtonet look.
– Jeg ville ha en kjole som kunne vært en brudekjole, men som man også kan bruke til en annen anledning. Valget endte på en kjole fra Self-Portrait, som jeg følte passet veldig bra. Den var enkel, men skilte seg også litt ut på grunn av blondene.
Men det var hverken denne kjolen eller den hun brukte på selve bryllupsdagen hun brukte lengst tid på å finne. Dagen før bryllupet inviterte nemlig Ane og Dennis gjestene sine ut i båt til Isola Pescatori, hvor de hadde leid restauranten Verbano.
– Dette var en litt mer avslappet setting, men samtidig preget av utsikten og blomstene på området. Jeg ønsket en kort kjole med litt drama, og fant den først én måned før bryllupet.
Kjolen, som har pufferme på ene skulderen og slep ned fra motsatt side, er fra Sachin & Babi, og ga også et aldri så lite hint til hvordan selve bryllupskjolen skulle se ut.
Også den hadde nemlig et aldri så lite slep på seg. Ane ønsket seg en enkel og tidløs kjole uten for mange detaljer, men som samtidig hadde noe litt dramatisk over seg. Drømmekjolen fant hun i salongen White by Green i Oslo.
– Jeg fant merket Eva Lendel ganske tidlig. Etter mange tips om å se på forskjellige stiler, brukte jeg en del tid på å se hva annet som kunne være interessert. Til slutt endte jeg opp med det jeg hadde sett for meg fra starten av.
Det lange slepet sitter egentlig fast i kjolen, men Ane fikk den tilpasset slik at den var avtagbar.
– På denne måten fikk jeg to kjoler i en!
Slepet tok hun av før middagen i ballsalen. Kjolen hadde fremdeles ti centimeter med slep, men dette kunne festes på undersiden av kjolen med knapper.
Tilbehør, sminke og hår
Det klassiske uttrykket ble toppet med elegant tilbehør. Til vielsen på rådhuset og til middagen kvelden før bryllupet brukte Ane creoler fra Langaard i rosegull, hvor et av parene er prydet med champagnefargede diamanter.
– På selve bryllupsdagen fikk jeg et par diamantcreoler, også fra Langaard, i hvitt gull av Dennis. Disse brukte jeg sammen med forlovelsesringen og brudekjolen.
Ane fikk sitt «Carrie»-øyeblikk da hennes blå «Hangisi»-sko fra Manolo Blahnik satte prikken over i-en på bryllupsdagen.
– De har lenge vært de klassiske bryllupsskoene for meg, så det ble et lett valg. Ettersom jeg gikk for et enklere uttrykk, valgte jeg å ha blå sko.
Ved de andre anledningene brukte hun også sko fra Manolo Blahnik, men disse gangene i modellen «Lurum».
– Brudebuketten ønsket jeg å holde i samme stil med resten av blomstene, men også holde den enkel og stram. Jeg valgte derfor kun pioner sammen med noe grønt, og tilsvarende mindre utgaver til brudepikene og forlover.
Når sko, kjole og tilbehør var i boks, gjensto bare hår og sminke.
– Det var noe jeg var litt bekymret for i forkant, siden jeg ikke hadde mulighet for en prøvetime før i selve bryllupshelgen.
Ane ønsket seg en naturlig look, og fikk hjelp av bryllupsplanleggeren til å finne den rette makeupartisten. Hun anbefalte Stefano Comelli, som er ambassadør for merket Mac. Han kom med et team på tre mennesker, som fikset sminke til brudefølget, samt til mor og tante.
– Jeg ønsket litt glam, men ville fortsatt se ut som meg selv ettersom jeg vanligvis ikke bruker særlig sminke.
Håret ble satt opp i en klassisk, stram knute, som komplimenterte hennes glødende sminke godt.
Lokale
Det brudeparet brukte lengst tid på å lande, var bryllupslokale.
– Vi ønsket et lokale med et herskapelig og italiensk preg, men var også veldig opptatt av utsikt og at det skulle være et hyggelig område for gjestene å reise til.
De likte godt tanken på å gifte seg ved en av innsjøene i Italia.
– Etter lang tid med leting, valgte vi Grand Hotel Des Iles Borromees i Stresa. Hotellet eies av en av Italias eldste og rikeste familier, og hotellet er en opplevelse i seg selv.
Paret ønsket et klassisk og tidløst bryllup, men samtidig få inn det italienske.
– Seremonien ble holdt i hagen mot innsjøen Lago Maggiore, som har utsikt mot alpene. På grunn av lokasjonen, som allerede var romantisk i seg selv og full av blomster, valgte vi kun å bruke roseblader nedover midtgangen, samt å ha blomster øverst ved «alteret».
Selve seremonien varte rundt en halvtime og inneholdt historier om Ane og Dennis, personlige løfter, utveksling av ringer og musikk.
– Vi valgte begge å ha hver vår entré. Dennis gikk opp med forloverne sine og sin lillesøster, og jeg gikk opp med mitt brudefølge. Her valgte vi en blanding av musikk, hvor blant annet Dennis gikk opp til «California Dreamin’» av Bobby Womack, og jeg gikk opp til Il Divos italienske versjon av «Unchained Melody». Musikk er veldig viktig for oss og en stor del av vårt liv, sier Ane og fortsetter:
– Alle sanger og musikkinnslag gjennom dagen var nøye valgt ut på forhånd.
Etter seremonien bar det mot «cocktail hour», storband og aperitiff. Selve middagen fant sted i en av salene på hotellet, som i likhet med resten av hotellet er dekorert i forhold til Belle Époque-perioden.
– På grunn av det høye taket bestemte vi oss for å gå for høye blomsterdekorasjoner. På denne måten unngikk vi å blokkere for gjestene, men skapte samtidig et sammenhengende uttrykk.
Til middag ble det servert fire retter: sammensurret crepes med sopp og kremet saus, kamskjellrisotto, helgrillet filet mignon servert med blansjerte grønnsaker, pureer og svart trøffel, og til slutt italiensk gelato, frukt og bryllupskake.
Den italienske iskremen ble blant annet servert fra en gelato-sykkel, og under middagen fikk gjestene nok en opplevelse da to operasangere kom inn.
– Det dro inn det italienske og litt dramatiske. Det var en fantastisk opplevelse for oss og for gjestene. Til festen etter middagen hadde vi en saksofonist og el-fiolinist sammen med DJ-en.
Rød tråd
Ane ønsket litt dramatikk i sin egen kjole, men slik ble det også for brudefølget hennes. De gikk igjennom mange forskjellige ideer, men til slutt landet de på svarte antrekk.
– Hovedtanken bak det var at de skulle skille seg ut litt, men også matche forloveren min som brukte smoking. Personlig synes jeg det ble en veldig fin kombinasjon av at Dennis og jeg brukte hvitt, og brudefølget svart.
I tillegg til å ha en rød tråd mellom antrekkene, var det også viktig for Ane at brudepikene følte seg komfortable og fine.
– Det er vanskelig å finne én type kjole som passer alle, og tanken var uansett at de skulle ha forskjellige kjoler. At kjolene var svarte gjorde også at de skilte seg ut fra gjestene og tilførte mer «dramatikk».
– Er det noe du ville ha gjort annerledes?
– Helt ærlig? Nei! Vi har vært utrolige heldige under hele denne prosessen, og alt gikk egentlig som det skulle. Eneste er at vi havnet 1,5 time bak skjemaet, men dette var nesten litt forventet da middagen startet litt sent i typisk, italiensk stil, og det løste seg heldigvis fint med god hjelp fra bryllupsplanlegger, toastmaster og forloverne.
– Hva er deres beste tips til brudepar som planlegger drømmedagen nå?
– Start tidlig med en prioriteringsliste. Det er sjelden man kan gjøre absolutt alt man kanskje har sett for seg, og mye er generelt dyrere enn forventet. Det viktigste er at dere koser dere under planleggingen, og etter vår erfaring koser gjestene seg uansett. Det er jo tross alt en stor fest for å feire kjærligheten!