Slik skapte de det eventyrlige bryllupet sitt.
Et frivillig corona-bryllup. Slik beskriver Ida Rosenqvist den store dagen hun delte med Martin Stordahl-Rosenqvist i september. Da tok de med seg 17 venner og familiemedlemmer til Toscana i Italia – parets drømmedestinasjon.
– Hos oss står Martins hjemmelagde pasta på menyen minst én gang i uken. Bare dager etter forlovelsen i april var et faktum, booket vi en villa i Toscana hvor vi bestemte oss for å ha både festen og å innlosjere oss selv og gjestene, sier Ida og fortsetter:
– Jeg er av den utålmodige typen og liker ikke å vente på det som er godt, så vi booket 14. september – litt under fem måneder etter forlovelsesdatoen.
Frieriet skjedde i hagen til paret på Jeløya. Martin hadde gjemt et påskeegg fylt med godteri – og en forlovelsesring.
– Mamma trodde ikke på oss da vi sa det først – selv ikke da jeg viste frem ringen. Og det til tross for at vi hadde vært sammen i syv år og kjøpt hus sammen, sier Ida og ler.
Samme år som frieriet, fant også bryllupet sted. Ida har elsket å planlegge Italia-eventyret.
– Jeg kjenner oppriktig på et savn nå som det er overstått. Jeg hadde en ganske streng ramme å holde meg til budsjettmessig, men hadde samtidig en tydelig visjon og koste meg med å planlegge alt fra meny til å booke kirke og designe trykksaker.
Da paret først begynte å gjøre research på bryllup i Italia, så det ut som «alle» drømmebryllup befant seg i «flere hundretusener-klassen». Ida og Martin har nettopp kjøpt et hus med renoveringsbehov, så et slikt budsjett hadde de ikke.
– Vi ønsket å planlegge et lite bryllup med utgangspunkt i at vi ville bruke under 100.000 kroner, men som likevel ikke skulle føles som et «budsjettbryllup».
Ida forteller at de droppet å bruke bryllupsplanlegger, og jobbet godt med researchen sin.
– Vi tilbrakte sommeren hjemme for å spare penger til bryllupet, men også for å få tid til å planlegge ferdig og lande alle detaljene.
Med Google som hjelp
Det første de booket, var villaen. Der både bodde de sammen med gjestene og hadde bryllupsfesten.
– Med det som utgangspunkt, booket vi katedralen som lå i nærområdet til vielsen, og lyttet til anbefalinger fra eieren av villaen. Hun tipset om et cateringfirma som vi endte opp med å bruke, samt blomsterdekoratør. Fotograf og strykeorkester fant jeg etter x-antall timer med googling.
Ida brukte blant annet Instagram til å finne en fotograf som hadde uttrykket de ønsket.
– Til slutt fant jeg et fantastisk fotograf-ektepar som har en nydelig, cinematisk, «old Hollywood»-stil. Martin og jeg falt pladask med en gang! Siden vi hadde et stramt budsjett, kjøpte vi den minste fotopakken som inkluderte tre timer fotografering.
De bestemte seg derfor for å prioritere bilder fra vielsen i kirken, samt en fotografering i hagen i villaen.
– Festen ble dokumentert av gjestene ved hjelp av engangskameraer som ble plassert på bordene, samt igjennom mobillinsen.
Designet kjole selv
Ida har drømt om bryllupet sitt siden hun var et barn, og hun har lenge hatt en visjon om å designe sin egen brudekjole.
– Den drømmen kom i oppfyllelse takket være Elin Henriksen Billing fra Drøbak. Prosessen var så gøy! Jeg viste tegninger og bilder, og hun sydde etter målene mine. Jeg var jevnlig på prøving og sammen tok vi valg om detaljer på kjolen fortløpende.
Stoffet til kjolen kjøpte hun selv på Grønland i Oslo, mens blondestoffet ble bestilt på nett. Sløret kjøpte hun brukt gjennom gjenbruksappen Tise.
– Utover kvelden byttet jeg kjole. Den andre var et bruktkupp som mamma kjøpte som 16-åring på 70-tallet. Hun hadde selv intensjon om å gifte seg i den, men glemte det da hun selv skulle stå brud! Det var veldig kult å kunne bruke en kjole som allerede har en historie. Kanskje det ikke er første gang den er blitt brukt som brudekjole?
Når det kommer til smykker, sko og annet tilbehør, ønsket Ida å holde det enkelt og la kjolen skinne. Hår og sminke ordnet hun selv.
– De eneste smykkene jeg brukte var forlovelsesringen og gifteringen, samt perleøredobber, sier hun og fortsetter:
– Morsom historie om brudebuketten! Den ble kjøpt av brudgommen i samarbeid med en av gjestene noen timer før vielsen på selve bryllupsdagen. De kjørte rundt om i landsbyen vi bodde i for å kjøpe inn de siste tingene vi trengte til bryllupet – deriblant brudebuketten.
De slet først med å finne en blomsterbutikk, og endte opp med å spørre noen lokale som satt seg i bilen for å kjøre foran og vise vei.
– En annen gjest bandt buketten med silkebånd og dekorerte med perler – minutter før vi måtte dra for å rekke vielsen!
– Riktig ramme for mikrobryllupet vårt
Med buketten på plass bar det av sted til et lite kapell i Arezzo-katedralen.
– Vielsen var intim, romantisk og vakker. Kapellet var helt riktig ramme for mikrobryllupet vårt.
Inne i katedralen spilte et lokalt strykeorkester for brudeparet og gjestene, deriblant låtene «Moon River» og «Here Comes The Sun». Sistnevnte låt gikk de ut av kapellet til. Deretter fulgte festen.
– Det var en suksess! Vi spiste god mat, drakk lokal øl og vin og gjestene holdt nydelige taler til langt over midnatt. Villaen hadde både biljardbord og svømmebasseng, som ble sentrale elementer utover natten. Vennskapsbånd ble helt klart knyttet over biljardbordet – det var morsomt å se. Vi, brudeparet, var blant de første som la seg i 05.00-tiden. Det anser vi som et godt tegn!
Paret ble tipset om et cateringfirma som serverte tapas og pizza laget av lokale råvarer.
– De sto også for bryllupskaken. En klassisk, italiensk bløtkake med friske bær, samt noen italienske bakervarer.
Søsteren til bruden, som var forlover og toastmaster, ble også DJ etter hvert.
– Hun gjorde en strålende jobb som DJ med en blanding av klassisk italiensk musikk, som var skikkelig stemningsfullt da cateringfirmaet sto ute i hagen og forberedte maten mens de nynnet til musikken, og gamle hits.
– Hvordan føles det å være gift nå?
– Det å kalle hverandre mann og kone klinger helt nydelig, synes vi. Det føles også som at vi har beveget oss opp til en ny livsfase og sanket en del voksenpoeng.
– Når dere ser tilbake på bryllupsdagen nå, er det noe dere ville gjort annerledes?
– Martin ville kanskje vært foruten innkjøpsrunden rett før vielsen, men alt i alt ville vi ikke gjort noe annerledes. Det høres kanskje klisjé ut, men det er sant. Dagen ble bedre enn vi kunne drømt om, og vi har skapt minner for livet med de som står oss aller nærmest. Vi vet ikke om en bedre måte vi kunne feiret kjærligheten vår på.
– Hva er deres beste tips til brudepar som planlegger drømmedagen nå?
– Kos dere med planleggingen. Ikke gå på akkord med det dere ønsker for dagen for å skulle «please» andre, sier bruden og fortsetter:
– Gjør god research på fotograf og finn ut hva slags stil dere ønsker på bildene. Det var gull verdt for oss. Og nyt dagen! Den går fort.
