Eva Lie (67) har perfeksjonert seg på å designe feststakker med overraskende farge- og mønstervalg. Men kommer noen og vil «jazze opp» en tradisjonell bunad, setter hun foten bestemt ned.
Eva Lie (t.v) og datteren Marthe Lie driver Eva Lie Design sammen. Foto: Thea Roll Rakeng/VG
Fantasibunad. Foto: Eva Lie Design
Omringet av fargerike drakter og karakteristiske skjorter i alle mulige stoffer og mønstre, åpner designer Lie og datteren Marthe Lie døren til sitt atelier i Colbjørnsensgate på Frogner. Mor og datter har jobbet sammen i over 15 år.
– Jeg har alltid vært opptatt av klær og moter, og tok svennebrev i kjole- og draktsøm da jeg var 19 år, og mesterbrevet da jeg var 23, forteller Eva Lie til MinMote.
67-åringen har vært designer så godt som i hele sitt voksne liv, og sydd både bunader og stakker i nesten 30 år. Lie står blant annet bak den offisielle Jubileumsdrakten for Oslo, i tillegg til Hundreårsdrakten.
– Jeg har slekt i Telemark, og har alltid vært veldig opptatt av og har dyp respekt for tradisjonelle bunader. De skal ikke tulles med, sier Lie.
16. lekre kjoler til 17. mai
Inspirert av bunader
Et hjørne i atelieret lyses opp av en fantasidrakt med grønnrutete skjorte og forkle, og knallgrønt bånd rundt skjørtet. Ved siden av henger bunadsskjorter i alle mulige glade farger, stoffer og mønstre.
Det siste tiåret har interessen for disse vært enorm, forteller hun. Kjendiser og moteprofiler som Maria Mena, Julie Bergan, Annabel Rosendahl og Janka Polliani har alle hver sin unike fantasistakk som de har fått helt eller delvis sponset, fortsetter Lie.
En fantasistakk koster cirka mellom 25.000 og 50.000 kroner. Eva har designet en fantasidrakt til kronprinsesse Mette-Marit, mens kronprins Håkon ved flere anledninger har vært iført jubileumsdrakten for Oslo.
Det er normalt sett våren og spesielt begynnelsen av mai som regnes som høysesong for familiebedriften. Men nå er situasjonen en litt annen på grunn av coronapandemien.
– Det har vært tøft de siste ukene, det er helt klart. Vi har trodd at vi har måttet stenge to ganger, sier Eva.
Mette-Marits 17. mai-antrekk de siste årene
Marthe supplerer:
– Selv om vi dessverre har redusert bemanning og flere tilreisende ikke har fått prøve draktene de har bestilt og konfirmasjoner er flyttet eller avlyst, så har vi likevel vært heldige. Vi er spente på høsten, men nå ser det heldigvis ut som om samfunnet er på vei tilbake til en ny normal.
På begynnelsen av 80-tallet fikk Eva jobb i et klesstudio eid av designeren William Duborgh Jensen. Sammen med flere norske designere og fotografer fungerte miljøet rundt studioet som et slags kreativt kunstnerkollektiv med fokus på norsk design, kunst og mote.
– Det var en morsom tid. Vi var et team som samarbeidet om å holde motevisninger i Oslo blant annet, forteller hun.
– Det finnes ingen regler
Det var først i 1992, etter at Lie hadde arrangert en motevisning inspirert av sine barndomsrøtter i Telemark, arkitekturen derfra og folklore at hun begynte å rendyrke designet sitt og satse på stakker, bunader og festdrakter.
Resten er historie.
– Min fars gamle tanter oppe i Telemark gikk med stakker til hverdags, akkurat som at vi går i bukser nå. Det var variasjon over tema – de brukte det de hadde.
Og det var da Lie fikk ideen om å lage sine egne fantasistakker, inspirert av de lange og rike folke- og klesdrakttradisjonene i Norge, og som er opphavet til dagens bunader.
– Jeg husker at jeg gikk på Husfliden og spurte hvordan en beltestakk så ut, og de peke på en lilla eller sjokkrosa i et hjørnet og sa: Sånn er den, og sånn skal den være. Da tenkte jeg «nei, det kan jo ikke stemme».
Og sånn ble det. Siden den gang, tidlig på 90-tallet, har Lie perfeksjonert seg på fantasistakker – en svært karakteristisk drakt som det kun lages én og én av.
– Det finnes ingen regler knyttet til fantasistakker. Eller jo, det er én regel, og det er at vi ikke skal tukle med det som er registrerte bunader. Det er viktig. Vi må ha respekt for det som andre har laget og gjort, men det er klart at vi bruker det som inspirasjon. Men jeg tuller ikke med en drakt fra Gudbrandsdalen for eksempel.
Lie forteller at det hender at kunder kommer innom og vil at hun skal «jazze opp» den tradisjonelle bunaden deres.
– Det sier vi pent nei takk til. Men å lage sin egen drakt, det er det mange som vil. Og som sagt, det var det de gjorde før i tiden og. De brukte det de hadde, sier Lie.
– Fantasistakker er ikke bunad
– Hva var du å si til bunadspolitiet som kanskje reagerer på fantasidraktene dine?
– Det er ikke noe bunadspoliti. Jeg er like mye politi i så fall, for jeg vil ikke at noen skal tukle med jubileumsdrakten, det får de ikke lov til, sier hun og fortsetter:
– Det kom inn en dame her om dagen som skulle kjøpe ny bluse til jubileumsdrakten sin. Jeg viste henne de fire blusene hun kunne velge imellom, men hun ville ha en mer spesiell og morsom. Men da sier jeg nei, det får du ikke lov til, ler Lie.
– Men kan du forstå at bunadsentusiaster reagerer på fantasistakken, for den sidestilles jo med bunader på 17. mai for eksempel.
– Fantasistakker er ikke bunad. Men de må få lov til å mene hva de vil om den, jeg synes heller ikke at det er noe fint med Chanel- eller Dior-veske til bunad. Eller svære solbriller. Men fantasistakken er fri, det er ikke bunaden.
– Gøy å ha en drakt ikke alle andre har
Det ringer på døren inn til atelieret. Det er 15-åringen Sofia Høst som kommer sammen med moren sin for å planlegge fantasidrakten hun skal få til konfirmasjonen i september.
– Søsteren hennes Olivia fikk en til sin konfirmasjon, og nå er det Sofia sin tur. Vi må passe på at de ikke blir like, sier mor Christine Høst.
De begynner med å se på livet, eller vesten som er over skjorten. Sofia forelsker seg umiddelbart i et rosa silkeaktig stoff med blomster.
– Jeg liker at det er er blankt og skinner litt, men kanskje jeg blir fort lei av rosa? sier hun til Marthe og Eva Lie.
En grønt organzastoff dekket av broderte blomster legges frem på bordet.
– Dette hadde stått fint til øynene dine, sier Eva og får bekreftende nikk fra mor Christine. Lie konstaterer:
– Du er kulere enn rosa.
– Hvorfor vil du ha en fantasidrakt i stedet for en tradisjonell bunad?
– Fordi den er unik og det er gøy å ha en drakt som ikke alle andre har, sier Høst.