Sonja Henie: Verdensmester og motedronning

EKSTRA: Sonja Henie sparte ikke på kruttet når det kom til kostymene (til venstre). I tillegg til isdronning ble hun også Hollywood-stjerne. Her fra en av filmplakat fra hennes mange filmroller (til høyre). Foto: Sonja Henie Fotoarkiv / Henie Onstad Kunstsenter

Glamorøse perler, skinnende gull, eksklusive diamanter og storslåtte pelser preget garderoben til det som mulig er Norges største diva gjennom tidene – Sonja Henie.

Ingeborg Aspeli

Publisert:

Oppdatert 22. desember 2018

I løpet av sitt 57 år lange liv rakk Sonja Henie å vinne utallige gullmedaljer i både OL og verdensmesterskap i skøyter, spille i en rekke Hollywood-filmer, dra på turné med eget isshow og ha en suksessrik karriere som kunstsamler.

I sine glansdager var hun den amerikanske filmbyens best betalte skuespillere, noe som gjenspeilet seg i hennes glamorøse garderobe.

– Hun hadde virkelig sansen for kvalitet og elsket diamanter, luksus og klær, sier kommunikasjonssjef for Henie Onstad Kunstsenter, Gunhild Varvin, til MinMote.

– Hun vokste jo opp i et hjem hvor design og klær var en del av farens forretning, så hun fikk spesialdesignede antrekk fra hun var liten.

Faren Wilhelm Henie drev en pelsbutikk i Kvadraturen i Oslo. At hun vokste opp omringet av pels er ingen overraskelse når man ser gjennom billedarkivet – hun hadde pels for enhver anledning og gjerne av det mest eksklusive slaget.

– Hun brukte pels både på og utenfor isen – noe som kanskje blir sett på som politisk ukorrekt i dag. Den gang var det mer et tegn på at du hadde god råd.

I tillegg til å vinne nesten alle mesterskap som var mulig innen skøytesporten, hylles hun også for å ha definert kunstløpsportens stil. Hun innførte et mye mer feminint uttrykk og som ballettdanser satte hun virkelig koreografi i sentrum.

Hun var også med på å forme moten på isen. På den tiden hun slo igjennom var det lange kjoler idrettsutøverne stilte i, mens Henie lot skjørtekanten krype oppover lårene. I tillegg til å vise mer hud, gjorde de korte og tettsittende skjørtene det mulige å gjøre enda sprekere bevegelser på isen.

– Hun har egentlig funnet opp hele stilen i den sporten. Kunstløp hadde ikke vært det samme uten henne. Det er hun som står bak at det i dag er normalen at kunstløpere har ekstravagante kostymer og korte kjoler.

Det var også vanlig å bruke svarte skøyter for kvinnelige utøvere, men Henie gjorde hvite skøyter populære.

– Det er absolutt hennes fortjeneste at hvite skøyter blir brukt til kunstløp i dag. Og hva er egentlig kunstløp uten de hvite skøytene?, sier Varvin.

Hun levde livets glade dager i den amerikanske filmbyen Hollywood. Når hun ikke var på innspilling til film eller turnerte på isshowene sine ble hun ofte observert på av byens mest eksklusive nattklubber. I tillegg holdt hun store egne fester – ryktene sier at hun en gang skal ha ankommet sin egen fest på ryggen av en elefant.

– Hun elsket haute couture-kjoler og perler, krystaller og spesielt diamanter. Hun hadde en stor samling diamantsmykker.

Varvin forteller at hun var veldig opptatt av hvordan hun så ut og hvordan klærne gjorde seg på fotografier.

– Vi har funnet mange notater – både på baksiden av bilder og i egne scrapbooks – hvor hun skriver ned hvordan forskjellige antrekk tok seg ut både i det virkelige liv, bilder og på show.

Hun forklarer at det på den tid gikk for det meste i svart/hvitt-bilder, slik at det var viktig for Henie og vite hvilke farger som fungerte foran kameraet.

Henie kledde seg ofte i helhvite antrekk fordi det både gjorde seg på bilder, hun skilte seg ut fra mengden og det understreket imaget hennes som isprinsessen.

– Hun var en av de første kvinnene som deltok i billøp, og hun hadde mange kjøretøy. Blant annet hadde hun en hvit kabriolet, og hun var veldig nøye på hva hun hadde på seg da hun kjørte rundt i den. Det ble ofte hvite antrekk som matchet bilen, forteller Varvin.

Varvin forteller at Henie egentlig var mørkhåret med brune øyne, men da hun ankom Hollywood bleket hun håret for å understreke og spille på sitt nordiske utseende.

Men i tillegg til å være en skikkelig glamorøs dame, var hun ikke minst sporty. Da hun gjorde karriere som kunstløper og hadde isshowene sine var det ikke vanlig av kvinner drev med sport, i hvert fall ikke på et profesjonelt nivå.

– Så selv om hun hadde en veldig glamorøs garderobe var hun en friskus på skøyter og ski. Når hun var ute i naturen hadde hun på seg sporty antrekk og hun spilte inn flere filmer hvor hun går på ski kledd i anorakk med pelskrage og strikkevotter, forteller Varvin.

Henie var gift tre ganger i løpet av livet. De to første ekteskapene var med amerikanerne Daniel Reid Topping og Winthrop Gardiner jr., og til slutt fant hun kjærligheten med skipsreder og kunstsamler Niels Onstad i 1956, som varte livet ut.

– På slutten av livet var hun aller mest opptatt av kunst. Hun valgte nonfigurative eksperimentelle verk og bygde opp en stor samling. Kunstnerne selv har fortalt at hun hadde godt teft når det kom til det estetiske og hadde et godt øye for hva som var god kunst.

Hun forteller at da Sonja Henie fikk bygget det store kunstsenteret på Høvikodden, var det viktig for henne å støtte opp under norsk design.

– Det var utrolig viktig for henne å bruke norske arkitekter og møbeldesignere. Mange av møblene, som den ikoniske Popcorn-stolen, er like moderne i dag. Arkitekturen på Henie Onstad skiller seg fremdeles ut både nasjonalt og internasjonalt.

Sonja Henie døde i på en flyreise fra Paris til Oslo på grunn av leukemi. Året før innviet hun Henie Onstad Kunstsenter sammen med ektemannen. Hun donerte hele kunstsamlingen sin, premier hun har mottatt opp gjennom livet, sitt private fotoarkiv og et fond til videre drift til kunstsenteret.