Alenemoren Rawdah Mohamed (28) er elsket av internasjonal motepresse, og var nylig på trykk i Vogue. Men ringer en merkevare hun ikke bryr seg særlig om, tar hun heller en ekstravakt på jobben som vernepleier.
Rawdah. Foto: Privat
Rwadah. Foto: Privat
På tampen av 2018 spådde MinMote at Rawdah Mohamed kom til å bli en av de nye it-jentene. Nå, litt over et år senere, har Rawdah blant annet prydet coveret på septemberutgaven til norske Costume og figurert i en moteserie i oktoberutgaven av Vogue Arabia.
Forrige uke var det også premiere på hennes splitter nye TV-serie, «Rawdah», på NRK. Serien handler om hvordan den norsk-somaliske 28-åringen sjonglerer drømmen om å bli toppmodell samtidig som hun er alenemamma og vernepleier for psykisk utviklingshemmede.
Mohamed er klar på at livet hennes byr på kontraster.
– Som influencer og modell handler alt om meg, og byggingen av mitt eget varemerke. Veldig meg, meg, meg hele tiden. Selv om jeg er veldig glad i glam og mote, og denne oppmerksomheten er veldig hyggelig og positiv, så vil jeg ikke at mote skal være hele livet mitt, forteller Mohamed til MinMote.
I jobben som vernepleier er det helt motsatt.
– Da handler det ikke om meg i det hele tatt, det handler om å gjøre deres liv bedre. De kunne ikke brydd seg mindre om hva slags motemagasin jeg er i.
– Kan du se for deg å satse på modelldrømmen på heltid, og dermed ikke jobbe som vernepleier lenger?
– Så lenge det lar seg gjøre vil jeg beholde begge jobbene. Å jobbe som modell krever mye reising, og hvis jeg skulle gjort det på heltid, så ville jeg jo nesten ikke sett noe til datteren min. Hvis et merke som jeg egentlig ikke bryr meg så mye om vil gjøre en jobb med meg, takker jeg nei og tar heller en ekstra vakt på jobben som vernepleier, sier hun.
Kom til Norge som åtteåring
– Derfor ble jeg alltid med på den årlige turen på klesmarkedet hvor mamma skulle handle nye klær til hele familien, sier hun.
Les også: Sjekk Tone Damli sin stilforvandling
Da Mohamed var åtte år gammel, forlot hun og moren hjemlandet på grunn av borgerkrigen og kom til Norge. To år etter kom resten av familien som familiegjenforening. Hennes første møte med Norge var en helt ny verden.
– Det var rart å se så mange hvite. Jeg ble så nysgjerrig, så jeg lærte meg norsk på bare en måned slik at jeg kunne snakke med dem og stille dem mange spørsmål. Ikke bare var kulturen en helt annen, men naturen også. Jeg husker at jeg var så fascinert av skogen - og ekorn og kongler, mimrer hun.
– Hele historien min er ikke stygg
Familien bodde på til sammen tre ulike asylmottak, hvor de to første mottakene var positive opplevelser. På det siste mottaket forteller hun at hun opplevde rasisme.
– Det var et stort fokus på at jeg var mørk i huden og gikk med hijab. For å få slutt på mobbingen foreslo lærerne at jeg skulle ta av hijaben. Gymlæreren min sa at jeg ikke fikk være med i timen om jeg ikke tok den av, forteller Mohamed, og fortsetter:
– I Somalia var det ikke så viktig for meg å gå med hijaben hele tiden. Jeg tok den av og på som det passet meg. For eksempel når vi lekte mamma, pappa og barn, så hadde jeg den på hvis jeg da skulle være mamma.
Da hun bodde på de første mottakene var det heller ikke så viktig for henne å gå med hijaben hele tiden, men når hun fikk beskjed om å ta den av, ble viktigheten av hodeplagget en helt annen.
– Jeg opplevde det som at de prøvde å slette den jeg var, og fremstilte Afrika som bare elendighet, men hele historien min er ikke stygg. Hudfargen min får jeg ikke gjort noe med, men de forventet at jeg skulle gjøre noe med hijaben. Jeg ville ikke at de skulle vinne, så da bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle ta den av igjen, sier hun.
Lang vei til motebransjen
– Tantene mine i Skien hadde moteblader som jeg fikk lese i da jeg var der. Ofte la de frem en liten bunke med moteblader som jeg kunne ta med hjem. Jeg så opp til de i motebladene fordi jeg følte de var de eneste som forstod meg fordi de hadde på like rar klær som meg selv, forteller hun.
I ungdomsårene flyttet Mohamed til Skien, hvor hun søkte flere jobber i ulike klesbutikker, uten hell. Hun hadde flere venninner som allerede jobbet i klesbutikker som anbefalte henne til sine sjefer. Flere av sjefene virket interessert, helt til hun kom innom og de fikk se at hun brukte hijab, mener hun.
– En av butikksjefene var såpass ærlig at hun sa til meg at hun er redd for at jeg kommer til å skremme vekk kundene, forteller hun.
Det skulle ta noen år før 28-åringen følte at motebransjen var mer åpen for henne, at det kunne være plass til henne også. I 2018 begynte hun å legge ut bilder av antrekkene sine på Instagram og fikk mye god respons.
– Er motebransjen som du forestilte deg at den skulle være?
– Nei, ikke i det hele tatt! Da jeg møtte opp på moteshowet til det norske merket Iben i 2018, kom Kine, sjefredaktøren i Costume, bort til meg og spurte om jeg ville være med i skjønnhetsutgaven deres. Hun var så hyggelig! Jeg så for meg at det skulle være mye mer «The Devil Wears Prada»-opplegg, sier hun.
Men hun opplever at den internasjonale motebransjen er mer varierende.
– I Frankrike er det fortsatt veldig negative holdninger til hudfargen min og at jeg bruker hijab, holdninger som Norge hadde for ti år siden. I London er det mer åpent, der kunne de ikke brydd seg mindre om det.
– Et annet perspektiv på mote
På spørsmål om hva Mohamed tror hun kan bidra med i motebransjen, er hun klar på at motebransjen trenger mer allsidighet.
– Jeg håper at jeg kan få inn et annet perspektiv på mote, at jeg med min livserfaring kan tilføre noe nytt inn i bransjen. Det er mye av de samme menneskene som blir booket til de samme jobbene. Hvis bransjen blir for ensidig når man ikke ut til alle. Mote kan være noe for innvandrerkvinner også, sier Mohamed.
– Hva er din største drøm nå?
– Egentlig så er jeg ganske fornøyd med livet mitt som det er nå. Jeg hadde som drøm å bli avbildet i Vogue, men det har jeg fått til, svarer hun, og fortsetter:
– Jeg gleder meg til verden blir mer inkluderende og skjønnhetsidealet blir bredere. At når du kjøper et motemagasin så vet du ikke hva du får, en forside med en rullestolbruker eller en moteserie med kvinner med hijab.
