Holzweiler-familien helt privat: Om småbarnslivet, kjærligheten og millionbedriften

MORGENSTUND RUNDT KJØKKENBORDET: Det koster å bygge en millionbedrift. Både Susanne Holzweiler (t.v), Andreas Holzweiler og Maria Skappel Holzweiler kjenner tidsklemma tett på kroppen. På pappas fang sitter familiens yngste, Winter (2). Foto: Janne Møller-Hansen,VG

Andreas Holzweiler, Maria Skappel Holzweiler (33) og Susanne Holzweiler (39) står alle sammen midt i småbarnsfasen i livet. Samtidig går familiebedriften bedre enn noen gang. 

Thea Roll Rakeng
Publisert:

– Hallooo, vi bor her oppe! Jeg lar bare døren stå åpen for dere, roper Andreas Holzweiler ut i morgendisen som ligger over boligområdet på Bekkelaget.

Inn en grønnmalt treport, bak en hekk og opp en bakke ligger et stort hvitt trehus på en liten høyde. På gårdsplassen ligger akebrett, sparkesykler, bøtter og spader. I hagen bor faren til Andreas og Susanne, Peter. Foreldrene til Maria, Dorthe og Jon, bor også i nabolaget.

Eneboligen som Maria Skappel Holzweiler og Andreas Holzweiler kjøpte for fire år siden ble ferdig oppusset forrige uke.

– Da ferdigstilte vi det siste badet, endelig. Det har tatt lang tid, men det har vært veldig gøy egentlig, sier Maria før hun forsvinner bort til kjøkkenet for å hente kaffe.

FAMILIETID: – Det er nesten utelukkende jobb og familie det går i, forteller Skappel Holzweiler. Winter (2) er forkjølet og derfor hjemme fra barnehagen i dag. Stuebordet er designet av Snøhetta og skal forestille et Holzweiler-skjerf. Foto: Janne Møller-Hansen,VG

Fiskebensmønster i massivt tre dekker gulvet i stuen, spisestuen og kjøkkenet som glir inn i hverandre. Lille Winter (2) er hjemme fra barnehagen og sitter på gulvet og leker med Brio-togsettet som var mamma Maria sitt en gang i tiden.

Sophia (10) og Lieben (7) har nettopp gått på skolen. Snart kommer også Andreas’ sønn fra et tidligere forhold, storebror Hugo (14). Han bor hos pappa hver tredje langhelg, og har nettopp flyttet til Amsterdam med moren sin og deres nye familie.

– Susanne kommer også altså, hun er bare litt forsinket, sier Andreas om søsteren som han startet Holzweiler-eventyret med for snart 14 år siden.

Tror på samlet moteuke i Danmark

Ut av de store stuevinduene kan man se morgensolen speile seg i Oslofjorden, som er så blank at den nesten ser hvit ut. Blanke ark og nye muligheter. Slik føles det når familien Holzweiler skal vise sin ferskeste kolleksjon på moteuken i København neste uke.

De tror på en samlet skandinavisk moteuke. «Sammen står vi sterkere» funker både på hjemmebane, men også på jobb.

– Denne gangen blir det større enn noensinne, sier Andreas Holzweiler.

NYHETER

Holzweiler om utenlandssuksessen: - Fantastisk

FIREBARNSFAR: Andreas har barna Sophia (10), Lieben (7) og Winter (2) med Maria, og sønnen Hugo (14) fra et tidligere forhold. Foto: Janne Møller-Hansen,VG

Design- og arkitektfirma Snøhetta har designet settet, kulissene til visningen, det blir pop up-butikk og utstilling i samarbeid med kunstneren Ali Gallefoss i interiørbutikken Paustian, spesialdesignet Holzweiler-vann og energibarer.

– Vi har bestemt oss for å gjøre noe mer enn bare showet som jo er over på åtte minutter, sier Susanne Holzweiler og fortsetter:

– På pop up-butikken skal vi blant annet skal selge pledd laget av deadstock Holzweiler-skjerf, for å bruke opp overflødig stoff på en kul måte. Vi har også landet et samarbeid Wild and the Moon, en vegansk restaurant i Paris som motebransjen elsker akkurat nå. De har tolket inspirasjonen til AW20-kolleksjonen vår, og laget et infused vann (smakstilsatt vann journ anm.). Det er for å skape et sted hvor folk kan henge, få seg noe å drikke og slappe av mellom slagene på moteuken.

– Jeg har lenge vært tydelig på at vi ikke bare er et fashion brand som lager klær, vi ønsker å være et livsstilsbrand hvor mote, interiør og kunst blandes. I dag kan man ikke bare bygge et klesmerke og selge masse varer, man må få til noe som skaper engasjement, sier Andreas.

SAMLINGSPUNKT: Det er på kjøkkenet det skjer. Lange helgefrokoster og lunsjer som glir over i middager med venner og familie er noe av det som gir Holzweiler-familien energi. – Vi er nok hypersosiale, erkjenner Andreas. Foto: Janne Møller-Hansen,VG

Vil hylle den norske kulturen

Høstkolleksjonen som vises om noen få dager i København skal være en hyllest til den norske kulturen og de som har vært med å bygge landet vårt, forklarer Maria Skappel Holzweiler, før hun avbryter seg selv for å hente noe å drikke til lille Winter som har krøpet opp på fanget til tante Susanne.

– Hvor var jeg? Jo! Kolleksjonen heter Our Soil og er inspirert av menneskene som bor i landet vårt, og jorden vår. Norske bønder, jordbruk, skog, daler og fjell – hele den nasjonalpark-følelsen vi føler at Norge representerer, sier Maria.

Da er det ekstra stas når amerikanske supermodeller som Bella og Gigi Hadid til stadighet viser seg i klær fra Holzweiler. Nå sist var det Bella Hadid som hadde på seg en hettegenser med påskriften «Holzweiler Norway» og en logo med et

grantre på, under Haute Couture-moteuken i Paris. Sånt blir man stolt av.

KLESHENGEREN: Supermodell Gigi Hadid viste seg for første gang i hettegenser fra Holzweiler i 2017. Foto: Raymond Hall/GC Images

– Jeg klarer heller ikke å venne meg til at jeg ser folk på gaten i klærne våre. Jeg svetter litt hver gang. Ofte går jeg bort og sier: «Åh, herregud så fin du er!» Folk må jo tro jeg er helt gal, sier Maria og ler.

Økt omsetning med 3100 prosent

Retaileventyret begynte med et agentur i 2007 med både norske og internasjonale merker. Men det var da søskenparet begynte å selge egendesignende skjerf på rull, at alt virkelig startet. Skappel, som er utdannet designer på Kunsthøyskolen i Oslo, ble ansatt som kreativ leder i klesmerket Holzweiler i 2012.

Selskapet Holzweiler Items AS dro inn over 150 millioner kroner i 2019. De har økt omsetningen sin med over 3100 prosent de siste fire regnskapsårene, skrev Dagens Næringsliv nylig.

Avisen kåret Holzweiler Items AS til årets Gasellebedrift på østlandet. En kåring som peker ut de raskest voksende og mest vellykkede bedriftene i landet.

– Når skjønte dere at, «nå har merket vårt virkelig slått rot?»

– Vi kommer egentlig aldri dit vi har lyst til å være. Der kunne vi kanskje blitt litt bedre. Stoppet opp og sagt, shit, så flinke vi er. Vi er mer sånn, dette var kult, hva skal vi gjøre neste gang? erkjenner Maria.

– Nei, vi ser ikke på det sånn selv. Samtidig skjer det innimellom at vi får noen øyeblikk hvor vi bare: Dette begynner jo å bli ganske bra. Men vi lener oss ikke tilbake av den grunn. Jeg tror at hele livet handler om progresjon, sier Susanne.

Hun traff samboeren sin, Tobias, på Holzweiler-kontoret.

– Vi liker å holde alt in house, ler hun.

Andreas skryter av engasjementet til de ansatte. Det begynner å nærme seg 70 stykker på lønningslisten.

– Noe av det beste med å bygge Holzweiler er å se engasjementet fra alle de fantastiske kollegene våre, og se hvor stort eierskap de tar for å bygge merket sammen med oss.

FAMILIE-TEGNINGER: Veggen i stuen er dekorert med tegninger og kunst laget av barna Foto: Janne Møller-Hansen,VG

Sammen om tidsklemma

«Vi-et» står sterkt hos familien Holzweiler. Mye av det de foretar seg skjer sammen. Ferier, trening, fritidsaktiviteter med barna og helgemiddager. Enten det er planlagt, eller tilfeldig.

Da Maria og Andreas fant ut at de ventet sitt tredje barn for to år siden, utbrøt Susanne: Vi skal få en gutt! Og vi bør kalle han Benjamin!

Over de neste årene er målet å bygge selskapet i et litt roligere tempo enn de siste to, innrømmer de. Alle tre står midt i småbarnsfasen, og innrømmer at tidsklemma er et faktum «i aller høyeste grad». Til sammen har de seks barn i alderen 2 til 14 år som alle går på ulike aktiviteter, har vennegrupper, håndballkamper i helgene, henting og bringing.

Jobb og familietid glir over og inn i hverandre. Det er umulig å gjøre det på en annen måte. Det er noe av det beste, men også det mest utfordrende med å drive en familiebedrift, forteller de.

– Men tar dere aldri i en skikkelig pause?

– Nei, svarer Maria kontant og ler. Jo da. Vi er veldig flinke til å holde helgen hellig. Da er det familietid 150 prosent, og alle telefoner ligger langt vekk. Det beste er de lange frokostene, spontane middagene med vennene våre og deres barn. Jo mer barn og voksne, jo bedre, sier Maria.

TRAVLE: – Det er en 24/7-greie vi står i. Vi har ting som buldrer i bakhodet selv om vi har fri. Kanskje spesielt det siste halvannet året hvor vi har vokst så kraftig. Det har vært enormt krevende, en mental belastning og, sier Andreas. Foto: Janne Møller-Hansen,VG

Andreas supplerer henne:

– Familien til Maria har tradisjoner for å gå på sopptur, og det synes jeg er veldig meditativt. Og etter at vi fikk hage må vi stelle i den. Da klarer jeg å slappe skikkelig av. Han tar en pause, og fortsetter:

– Men det er klart, det er en 24/7-greie vi står i. Vi har ting som buldrer i bakhodet selv om vi har fri. Kanskje spesielt det siste halvannet året hvor vi har vokst så kraftig. Det har vært enormt krevende, en mental belastning og.

– På hvilken måte?

– Vi har vel innsett at vi må finne mer tid til ro. En balanse hvor jaget ikke tar overhånd. Jaget etter å vokse, bli større og kulere. Vi må prøve å finne vår greie. Vi er jo bare mennesker, ikke sant. Jo større Holzweiler blir, jo mer krevende blir hverdagen for hele familien.

Skranter på kjærestetid

– Kjenner dere på dårlig samvittighet noen ganger?

– Jeg har ikke dårlig samvittighet fordi jeg jobber mye. Jeg går stort sett alltid hjem klokken fire fordi jeg vil ha tid med dem. Så jobber jeg heller på kvelden. Men dårlig samvittighet en del av å være mamma, tror jeg. Jeg har vært mye på farten i utlandet i perioder, og det kan jeg kjenne på, sier Susanne.

– Vi er veldig til stede for barna våre, alle sammen. Ved siden av jobb så er det barna vi driver med. Det er nesten utelukkende jobb og barn det går i, konstaterer Maria og fortsetter:

– Det er kjærestetiden det skranter på hos oss. En av oss drar klokken fire fra jobb hver dag, mens den andre jobber sent. Vi får ikke alltid tid til å spise middag sammen i ukedagene.

Målet det neste året er å få til en kjærestetur, bare Maria og Andreas.

– Det er nyttårsforsettet vårt. Få tid til å lande litt sammen, sier Maria og ser bort på ektemannen som hun kaller for «Elsk» innenfor husets fire vegger.

– Jeg ser på det sånn at alt i livet er inndelt i perioder og faser. Småbarnsfasen er hektisk. Maria og jeg har alltid hatt et intensivt kjæresteforhold hvor det er mye passion og love. Vi er opptatte av å bevare det, men jeg tror også at vi har nådd et punkt i forholdet som vi ikke kan sammenligne med hvordan det var før. Man kan ikke tro at man alltid skal gå rundt å være super-nyforelsket hvor alt bare er fryd og gammen. Vi har den sterke kjærligheten i bunn, sier Andreas.

Viktigheten av å investere i seg selv midt i alt kaoset med jobb og barn, har trioen stor tro på.

– Litt egentid er essensielt for å holde hodet over vann og føle seg bra i livet, sier Andreas.

Les også: VG+: Maria Skappel Holzweiler: «De som tror jeg har seilet gjennom livet på en bølge tar jævlig feil»

Trener og mediterer

Men egentid kan også tilbringes sammen. Susanne, Andreas, Maria og søsteren til Maria, Marthe, trener sammen hos den personlige treneren Helle Luxe. Hun hjelper dem med både fysisk og mental trening i tillegg til kostholdsveiledning.

– Når vi er der føles det som vi får trening og psykologtime samtidig, sier Susanne som også driver med meditasjon to ganger om dagen på tredje året.

– Alle tre trener sammen?

– Ja ja, vi gjør det sammen og, ler Maria.

– Vi er familie hele veien. Og har samme innstilling til familielivet. Både Maria sin oppvekst og vår har vært basert på samme verdier, sier Andreas og får et samtykkende nikk fra storesøsteren.

– Jeg skulle gjerne sett svigerfaren min mer, påpeker Maria og fortsetter:

– Han bor jo i hagen vår, titter innom og sier hei og går igjen. Noen ganger roper jeg etter han: «Du skal ikke bli til middag da?! Kan du ikke bare please spise med oss?»

– Vi er nok hypersosiale. Vi elsker å ha masse kids, familie og venner rundt oss overalt. Voksne og barn sammen, det er det fineste synes jeg, sier Andreas.

Publisert: