Mote

Designer Tine Mollatt om: Milliontapet, fremtiden og de nye planene

UTVIDER BYTIMO: Tine Mollatt mener at coronapandemien tvinger frem en nødvendig endring i moteindustrien. Selv har hun planene klare. Hunden Herman henger på. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

Da Norge stengte fikk ByTiMo-eier og designer, Tine Mollatt (55), først helt panikk. Så tid til å tenke. Nå avslører hun store planer for merkets fremtid. 

  • Thea Roll Rakeng
Publisert:

Tine Mollat smiler gjennom vinduene i sin nye butikk i Frognerveien. Familien nyeste tilskudd, lille Clara (syv uker) holder på å sovne på «bestemammas» skulder. Tre generasjoner er med ett samlet i butikklokalet som tidligere var et galleri.

– Jeg er egentlig i permisjon, men byTiMo er livsstilen min. Så det er vanskelig å holde seg helt unna, sier Elisa Mollatt, markedssjefen i merket.

Tine legger «lillegull» ned i vognen som står innimellom vårens og sommerens blomsterkjoler.

– Nå synes jeg det ble litt for mye folk her inne, så jeg forslår at vi går og setter oss et annet sted og tar en kaffe, sier hun.

Det har vært noen tøffe uker siden den torsdagen i begynnelsen av mars. Tine hadde akkurat kommet hjem fra India i begynnelsen av februar, og hadde begynt å få en anelse om alvoret bedriften sto overfor.

– Disse ukene har rommet alt, synes jeg. Glede, sorg, fortvilelse, nerver og ro. Jeg tror enhver bedriftsleder har vært gjennom en skikkelig jojo-periode. Da jeg gikk hjem fra jobb onsdag 11. mars tenkte jeg bare, herregud hva er det som holder på å skje nå, sier Mollatt.

Hun snakker om det enorme ansvaret som plutselig ble veldig tydelig, overfor sine ansatte, kundene, butikkene byTiMo leverer til globalt, og fabrikkene hun samarbeider med i India.

– Når alt stopper opp så sitter man jo der og skal prøve å kunne håndtere og ta vare på, i alle ledd. Og det var først beintøft, men nå synes jeg vi har funnet mange gode løsninger.

HAR STORE PLANER: Tine Mollatt har fått tid til å kna en idé hun har hatt i flere år i løpet av de siste månedene. Når eller hvor det nye konseptet åpner er enda ikke fastsatt. Hunden Herman er merkets maskott og er med på jobben hver dag. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

Skal utvide med interiørartikler

Mollatt snakker om frihetsfølelsen hun også har kjent på under perioden. Hun har alltid elsket vintageklær og aldri likt trender. Hun snakker om anti-fashion og perspektivene til den anerkjente nederlandske trendforskeren og sosiologen Lidewij Edelkoort. Allerede i 2015 konstaterte Edelkoort i et intervju med magasinet Dezeen, at fashion is dead.

– Det eksisterer ikke lenger. Det er slutten på et system kalt mote og trender, og vi må komme opp med nye ideer, utdypet hun til magasinet.

Flere ganger i året drar Mollatt på inspirasjonsturer verden over for å jakte nye skatter til arkivet sitt, og dermed inspirasjon til nye kolleksjoner. I år blir turene imidlertid satt på vent. I løpet av coronaperioden har det blitt enda tydeligere at sesongbaserte kolleksjoner viskes ut og at trender blir mindre viktige.

– Og akkurat det elsker jeg. Det har vært en nødvendig pause for mange og en mulighet til å reflektere.

«Lillegull» Clara uttrykker fra vognen at hun har vært tålmodig nok lenge, og Mollatt avbryter resonnementet hun var i gang med.

– Neimen, lille nutt ...

– Var det bestemamma som fikk all oppmerksomheten og ikke du? sier Elisa med mild stemme.

– Nei da, hvor var jeg, sier Mollatt og fortsetter:

– Verden har fått seg en kjempepause, og i en slik pause får man tid til å tenke nye tanker. Hvordan ønsker jeg å jobbe, vi har en fremtidsidé som vi egentlig ikke hadde tenkt til å sette ut i livet før om noen år.

– Og det er?

– Det handler om hvordan kunder opplever en butikk, det er det ene. Det andre er hvordan vi skaper. Vi jobber med masse materialer i ulike kvaliteter, vi designer en haug med print i løpet av året. Kan vi bruke dem til noe mer enn bare klær? Jeg vet ikke hvor mye jeg får lov til å si, sier hun og ser bort på markedssjefen sin, datteren Elisa som smiler.

INTERIØR

De største interiørtrendene akkurat nå

TRE GENERASJONER: Da coronapandemien herjet som verst ble Tine Mollatt mormor, eller bestemamma som hun sier, før første gang til lille Clara. Datteren Elisa, markedssjefen i merket, er egentlig i mammapermisjon, men holder seg ikke helt unna jobb likevel. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

– Bare fortell det, sier hun.

– Ok, vi sier noe.

– Vi kommer til å gjøre det vi kaller ByTiMo-universet mye større, skyter Elisa inn.

– Vi vil gi kunden en total opplevelse, hvor vi bruker stoffer og print på nye måter. Et lite stikkord kan jo være restaurering av gamle møbler med byTiMo-stoffer, forteller Mollatt og presiserer:

– Det vi ønsker oss er å ha et helt hus hvor vi designer, selger, kundene spiser og handler, og holder på. Vi vil lage et komplett univers. Vi skal ikke lage maten selv, men vi vil jobbe med noen som har like stor entusiasme for mat som vi har for klær, forteller hun.

Kreativiteten har med andre ord ikke stoppet opp fra hjemmekontoret på Frogner. Hun og datteren Elisa har knadd ideen over flere år.

– Retail-verden skal i endring. Det har jeg kjent på lenge. Jeg har vært i gamet i over førti år, og min attraksjon til motebransjen er ikke fashion. Det er stoffer, mønsterkonstruksjon, skredderiet – håndverket. Og det å gjøre gleden for håndverket enda synligere, det ser vi frem til.

NYHETER

FRYKTET CORONAKONKURS – SÅ KOM TELEFONEN SOM REDDET DEM

– Industrien står overfor et enormt skifte

Mollatt mener at moteindustrien globalt var i ferd med endres allerede før coronapandemien. Ifølge henne eksisterte det allerede en stor metning i markedet. Hun sikter til fast fashion, økte priser på allerede dyre luksusvarer og lite bærekraftig produksjon og drift av merker og motehus.

– Da byTiMo begynte, sluttet jeg i grådighetsindustrien, mente jeg selv. Det er klart at klesindustrien representerer en grusom bransje i et miljøperspektiv, uansett hva. Men det er grep som kan tas for å prøve å bedre det, sier Mollatt.

IKKE OPPTATT AV TRENDER: Mollatt har aldri vært spesielt opptatt av trender. Merket er inspirert av vintageklær og Tines eget arkiv med flere tusen kjoler og bluser som er jaktet ned over hele verden. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

– Hvilke grep tar du?

– Helt fra start av har vi jobbet med fabrikker hvor jeg betalte fornuftig for varene våre. Ikke for mye, men ikke for lite. Jeg har alltid vært veldig opptatt av at de ansatte på fabrikkene skal jobbe under gode forhold.

Mollatt ramser opp; lønn over minstegrensen, nok lys og renset vann. ByTiMo planter nye trær når kjoler i viskose blir laget, og bruker de kunstmaterialer er det resirkulert og all bomull er sertifisert, forteller hun.

Kaffen har for lengst blitt kald. Mollatt gestikulerer med armene, tar ikke pauser når hun snakker.

– Vi er så bærekraftige som vi kan få blitt, sier hun og fortsetter:

– Det blir så spennende å se hva som vil skje fremover i industrien. Utviklingen var allerede på gang før corona, og nå blir det presset ytterligere frem. Industrien står overfor et enormt skifte.

ANTIFASHION: De årlige trendrapportene til moteforsker og sosiolog Li Edelkoort er en stor inspirasjon for Mollatt. Permene koster cirka 20.000 kroner, men er verdt hver krone, sier hun. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

Hun trekker frem det ikoniske kjøpesenteret Barneys i New York som stengte dørene for godt i slutten av februar i år.

– De hadde et gammelt tenk, sier hun og sikter til at varehuset ikke klarte å fornye seg når det kom til kundenes handleopplevelse.

Det blir nøkkelen fremover. Også for byTiMo.

I april i fjor utgjorde klesbutikkene bare 1 prosent av konkursene i Norge, i april i år var andelen 7 prosent, skriver Dagens Næringsliv.

Ifølge arbeidsgiverorganisasjonen Virke falt omsetningen i klesbransjen i Norge i mars med 55 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det akkumulerte omsetningstapet i april er på nær 25 prosent.

– Forretninger som selger klær, sko og vesker har vært de store taperne i handelen som følge av coronatiltakene, sier bransjedirektør Bror Stende i Virke faghandel til DN.

NYHETER

Norske Livid opplevde 80 prosent nedgang i omsetning

Milliontapet

Da Norge stengte hadde Mollatt varer for syv millioner kroner som blant annet skulle til Bergdorf Goodman og Saks i USA, og Harvey Nichols og Liberty i England. Bestillingene ble kansellerte. Fabrikkene i India gikk i lockdown, og det verste av alt for Mollatt var da de ansatte i ByTiMo måtte permitteres.

– Det var helt grusomt, og noe jeg absolutt ikke ville. Til slutt tvang de ansatte meg til å permittere dem.

Nå er alle tilbake i 60 til 70 prosent stillinger, og fra 1. juni er alle tilbake for fullt.

– Det som er så kult er at de nye butikkene i Sandefjord og Drøbak sørger for at alle er i jobb fremover, sier Elisa.

HÅPET ER LYSEGULT: Markedssjef Elisa Mollatt sier at coronapandemien har fremskyndet en endring i merket og måten å tenke på. – Følelsen er at fremtiden ser veldig lys og spennende ut for oss, sier hun. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

På noen få uker gjorde teamet om hovedbutikken på kjøpesenteret Paleet til en butikk hvor de selger klær fra tidligere kolleksjoner til rabatterte priser. Webshopen fikk fart på seg og tredoblet omsetning på noen få uker, og de åpnet tre pop up-butikker – en i Frognerveien, i Sandefjord sentrum og en i Drøbak.

De er ment til å holde åpent til over sommeren.

Mollatt har vind i seilene, men mener åpningen må gjøres dannet og forsiktig. Det er et samarbeid mellom fabrikkene, butikkene og designerne. Vi må komme oss på bena igjen, og det må vi gjøre sammen, sier hun.

– Mange vil klare seg, men hjulene må sakte i gang. Det samme gjelder fabrikkene, og markedet ute i verden. Så det vi har gjort er å redusere vår produksjon ut året så vi følger takten til butikkene. Alles hjul må flyte sammen. Vi er avhengig av butikkene våre, uansett om de er her på Frogner eller i New York.

– Har du vært i tvil om merket ditt vil overleve krisen?

– Panikken slo ut med en gang da jeg så alle varene som vi ikke fikk sendt ut i mars. Og selvfølgelig da jeg regnet på hvor mye ByTiMo kommer til å omsette for i år sammenlignet i fjor.

NYHETER

PIA TJELTA: – VET IKKE OM MERKET MITT VIL OVERLEVE

GÅR SAKTE FREM: Mollatt har redusert kolleksjonen og produksjonen ut året. Hun estimerer å tape om lag 25 millioner kroner på grunn av coronapandemien. Foto: Janne Møller-Hansen, VG

Mollatt estimerer at hun vil tape 25 millioner kroner som en direkte følge av coronaviruset.

– Vi hadde en økning på 20 millioner i 2020 fra 2019, sier Mollatt og gjør en kjapp hoderegning.

– Kanskje vi lander på rundt 60 millioner i omsetning i år. Halvparten av det er produksjon, så det treffer jo ikke bunnlinjen med samme tallet. Med de planene vi har lagt fra mai og ut året så henter vi kanskje inn de siste 15 millionene i omsetning der. Vi føler veldig på at vi skal være dannet og gå forsiktig frem her, og vi er absolutt på god vei.


Publisert:

Les også

  1. NYHETER

    Norske Livid opplevde 80 prosent nedgang i omsetning: – Dramatisk

  2. INTERIØR

    De største interiørtrendene akkurat nå

  3. INTERIØR

    Sommerens deiligste materiale

Relaterte artikler

NYHETER

Designer Elisabeth Stray Pedersen: – Kanskje corona ga oss dytten vi trengte

INTERIØR

ByTiMo med ny satsing: – Starten på så mye mer

NYHETER

Pia Tjelta: – Vet ikke om klesmerket mitt kommer til å bestå etter denne krisa

NYHETER

Pia Tjelta om annerledesåret: – Som et korthus som kunne kollapse

KJENDIS

Påskespalten: Elisa Mollatt

KJENDIS

Fæbrik-jentene: Vil lage «The Gathering» for syentusiaster

NYHETER

Startet klesmerke rett før corona: – Har våknet med et gisp