Er digitale klær fremtidens mote?
Ville du ha brukt penger på klær som kun finnes i ditt digitale liv? Det ville i hvert fall finansmannen Richard Ma som punget ut 80.000 kroner for en digital kjole til sin kone, ifølge Business of Fashion.
Norske Carlings har gjort suksess med digitale klær. De lanserte verdens første digitale kleskolleksjon i november, og har siden fått stor oppmerksomhet for kolleksjonen, som har blitt omtalt i alt fra Hypebeast og Dazed, til norske D2 og Melk & Honning.
Kolleksjonen, som fikk navnet «Neo-Ex», eksisterte kun digitalt og det fantes 19 forskjellige plagg som kostet fra 100 til 300 kroner. Etter at du kjøpte plaggene fikk du dem ikke tilsendt i posten, men de ble digitalt skreddersydd av 3D-designere på et bilde av deg selv.
Motebransjen er kjent som en miljøversting, men ettersom ingen av disse plaggene faktisk ble produsert var det nærmest ingen miljøpåvirkning. Utgangspunktet for kolleksjonen var at mange influencere kjøper plagg kun for å få det perfekte Instagram-bildet i stilige klær.
Ronny Mikalsen, brand director for Carlings, sier til MinMote at han først ikke hadde troen på ideen i det hele tatt, og at han ikke forsto hvorfor noen ønsket digitale klær.
– Da jeg så helheten og snakket med de rundt meg som er litt mer moderne, så skjønte jeg at det er flere aspekter ved det. Det spiller på mange gode verdier, mens det samtidig er et slag i magen til bransjen vi jobber i. Retail er en av verstingene når det kommer til miljøavtrykk, og vi vil gjøre alt vi kan for å redusere det. Vi tror vi kan leve av klær på en annen måte, men hele problemet trenger flere løsninger, sier han.
Han mener det å kjøpe digitale klær til seg selv kan sammenlignes med å kjøpe såkalte «skins» til spillkarakterer. Han trekker også frem fordeler som at klærne passer til alle, uansett kjønn eller størrelse.
– Kan det være med på å fremme et urealistisk bilde?
– Jeg tror ikke dette er med på å skape et falskt inntrykk. Vi gjør dette med et klesplagg, vi endrer ikke noe fysisk, sier Mikalsen.
Han mener også dette viser hvor viktig sosiale medier er blitt for de nye generasjonene, som plaggene først og fremst er designet til.
– Det fører med seg mye positivt vi må ta vare på og bruke, men bruker man det feil kan det være skummelt. Mange skaper et glansbilde av livet sitt, og det er det viktig å forstå. Man skjønner at det man ser ikke nødvendigvis er som det er i virkeligheten.
Etter at Carlings-kolleksjonen ble lansert i november, har kjeden fått internasjonal oppmerksomhet for stuntet i flere internasjonale medier og hentet hjem flere gjeve reklamepriser i Cannes.
Alle inntektene fra Carlings digitale kolleksjon gikk til WaterAid for å rette søkelyset på det enorme vannforbruket i moteindustrien. Nå jobber den norske kjeden med hvordan de kan videreutvikle konseptet. Carlingssjef Mikalsen tror at plaggene for eksempel kan være en god måte å sende markedsføring til influencere.
– På denne måten kan vi sende ut plagg uten at de trenger å produseres, sier Mikalsen.
Det kan også virke som om store aktører har latt seg inspirere. Nå jobber også Nike med sine første digitale sneakers, ifølge BoF.
Bård Gunnerud-Åhlén er studieleder ved institutt for spillutdanninger ved Høgskolen i innlandet. Han sier at teknologien som benyttes har vært noe som har vært i vinden lenge, men at det først er nå det faktisk kan brukes til nytteverktøy.
– Den største nytten er kanskje hvis man får se hvordan man selv kan se ut i klærne.
Han tror at virtuell mote i fremtiden kan være aktuelt for forskjellige nettbutikker slik at man kan få se hvordan man ser ut i plagget før man eventuelt kjøper det ved hjem av noe av den samme teknologien som man brukes i for eksempel filter på Snapchat.
Han tror den virtuelle moten med plagg man kjøper kun for å bruke dem i sosiale medier kan slå an dersom den får fotfeste hos påvirkere og kjendiser samtidig som den markedsføres riktig.
– Det er en slags gimmick-greie og man vet aldri helt hvordan det vil slå an. Miljøaspektet blir i større grad viktigere, så det er helt i tidsånden, sier han.
Han mener en av de store fordelene i tillegg til miljøaspektet er at det visker ut grensene for hva som er mulig å designe av moteklær.
– Det øyeblikket vi går inn i et sånt medium finnes det ingen grenser for hva man kan lage. Det vil være enklere å gjøre heftige ting, sier han.