Slik jobbet de med kostymene i «Lykkeland»
Korte skjørt, stilige drakter og boot-cut jeans preger «Lykkeland» stilen i et Stavanger som «ikke akkurat var motemekka».
«Lykkeland» har tatt seerne med storm. TV-serien, som tar utgangspunkt i oljeeventyret i Stavanger på begynnelsen av 70-tallet, er ikke kun verdt å følge med på på grunn av det spennende dramaet, men også for å se på den fantastiske garderoben preget av alt fra skikkelig 70-talls glamour til amerikanske lisseslips og bootcut-jeans.
Karen Fabritius Gram var kostymedesigner for NRK-serien. Hun forteller at de jobbet grundig med alt fra fargepaletten til snitt på klærne for de forskjellige karakterene.
– Det er en utrolig spennende tid – kanskje min yndlingsperiode i og med at jeg vokste opp da, sier Fabritius Gram til MinMote.
Hun forteller at de prøvde å holde seg så nærme 70-tallet i Stavanger som mulig, men at de noen ganger dro det litt lenger for å understreke karakterene og for at «Lykkeland»-universet skulle være gjenkjennelig for dagens ungdom.
– Karakteren til Pia Tjelta er nok den vi har gått lengst med. Hun er mye mer moderne enn det rederfruene i Stavanger egentlig var på 70-tallet, sier hun.
Hun forteller at Pia Tjelta, som selv er klesdesigner i tillegg til skuespiller, naturlig nok er over gjenomsnittelig opptatt av klær.
Pia Tjelta med visning for å hylle kvinnen
– Hun hadde sterke tanker om hva hun ville ha, så det var utrolig gøy å samarbeide med henne, forteller Fabritius Gram.
– Det var nok derfor vi lekte oss litt ekstra men klesstilen hennes, og det gikk i mye farger, Coco Chanel-inspirte jakker, gull og glitter. Hun hadde til og med på seg en jumpsuit i en av episodene.
Fabritius Gram forteller videre at karakteren Anna, spilt av Anne Regine Ellingsæter, var relativt enkel å kle opp.
– Vi viste for eksempel klassereisen hennes ved at hun ankommer gården i Dirdal i veldig upraktiske klær som korte skjørt og fine støvletter. Hun passet ikke inn i den gamle tilværelsen sin lenger – hun har blitt en bydame.
Celebert luksusbryllup skal ha kostet over 850 millioner kroner
Det var viktig at kostymene var i tråd med sekretær-rollen hvor det ofte var forventet at damene viste litt hud, men ikke for mye.
Kostymedesigneren forteller at Anna som oftest er kledd i stramme og korte skjørt i serien, selv om slengbukser var trendy i storbyene.
– Stavanger var jo ikke akkurat motemekka, så vi måtte holde litt igjen for at det skulle være riktig.
Ifølge NRK har skuespiller Anne Regine Ellingsæter lest i boken «Sekretæren – sjefens høyre hånd» fra 60-tallet for å sette seg inn i rollen. Kontorantrekk er viet et eget kapittel. «Hennes målsetting bør være her – som på mange av hennes andre arbeidsroller – at hun skal inspirere, ikke distrahere», står det i boken.
– Klærne reflekterte hvordan man forventet at kvinner skulle oppføre seg. Kvinner hadde rett og slett ikke den plassen som menn hadde – til å lage større kroppsbevegelser, sier Ellingsæter til NRK.
Fabritius Gram synes karakteren Torill, spilt av Malene Wadel, kanskje var den mest utfordrende å kle opp.
– Hun skulle passe inn på bedehuset, samtidig som hun var ganske sensuell. Så vi måtte mikse det sammen, sier hun.
Kostymedesigneren forteller at de fant det meste de trengte på kostymelagere i Norge og Sverige, og at de prøvde å finne mange av klærne på bruktbutikker. Men noen ganger måtte de ty til eBay.
– Lisseslipsene som amerikanerne har på seg fikk vi ikke tak i her. Det var også faktisk ganske vanskelig å få tak i skikkelige bootcut-jeans, sier hun.
Hun forteller at det var i hovedsak amerikanerne som har på seg jeans i serien.
– Det var nok en del nordmenn som hadde på seg det på begynnelsen av 70-tallet også, men vi gjorde det for å understreke forskjellen på miljøene.
Årets hår-hype: Dyson Airwrap
Utover serien blir imidlertid jeansen er symbol på at de norske guttene blir mer og mer amerikanisert.
– De går fra kordfløyel til olabukser, sier Fabritius Gram.
