Andreas Feet gir deg en guide til hvordan en tradisjonell dress skal sitte.
I dag har de fleste dresser, etter min mening, beveget seg langt bort fra det som en gang ble definert som «Lounge suit», rundt år 1900. Dressen har siden den gang endret både form og uttrykk en rekke ganger. Bare tenk på 70-tallets slengbukser, eller 80-tallets skulderputer.
Vi har kommet en lang vei fra vide bukseben à la Elton John og John Travolta à la 70-tallet:
Likevel er det i nyere tid jeg virkelig synes det har blitt forvirrende. Flere designere og produsenter forsøker nemlig å forene dressen med joggedressen til en slags stretchy og komfortabel pyjamas du kan gå med utenfor hjemmet.
Dette må de gjerne gjøre, men det er i et slikt tilfelle ikke snakk om en dress lenger – det blir noe helt annet.
Denne uformaliseringen av dressen byr i tillegg på en del problemer når en forsøker å forsone passformen til en klassisk dress med den stretchy utgaven mange er blitt vant til.
Jeg ønsker derfor å gå gjennom noen av reglene for en god passform av den klassiske dressen, og hvorfor den skal og bør passe slik beskrevet her.
Jakken
Vi begynner med det vanskeligste først; jakken. Her er det først og fremst to punkter som er kritiske for at jakken skal passe, selv etter en tur til skredderen.
Jeg snakker om skuldre og bryst.
Skulderen skal være såpass bred at ermet faller nesten loddrett ned armen. Er ermet for smalt, vil armen din synes ved å bule ut gjennom jakken.
Brystet foran skal legge seg uten knekk på slaget, og det kan gjerne være litt ekstra stoff helt inne ved armhulen. Enda viktigere er det at jakken ikke er for stram over brystryggen og ryggmuskulaturen, ettersom det vil hemme bevegelse for armene. Det skal i hvert fall være en god klype stoff til overs på hver side.
Midjen
Midjen i front skal nesten ikke bevege seg til siden når jakken kneppes opp. Det er veldig vanlig at jakker i dag er små i front, så dette er ikke så lett å oppnå med ferdigsydd dress, men det bør likevel etterstrebes.
Det er ved midjen i ryggen at jakken virkelig skal vise sin form. Alle har en midje, og jakken bør følge denne så langt det lar seg gjøre. Det er likevel viktig å påpeke at jakken ikke skall sitte inntil, men nært kroppen, med noe luft mellom.
Hoften skal bli bredere fra midjen, og legge seg elegant over setet. Enten til den er helt dekket, eller til den treffer nederste knoke på tommelen, eller et sted midt imellom. På denne måten skapes en timeglassform, dog ikke fullt så mye som for damer.
Ermets lengde skal slutte redd over der tommelen begynner fra håndleddet.
Buksen
Buksen har noe færre regler, men vel verdt å huske på. Buksens linning skal sitte så høyt som mulig over hofte/midje, uten at det blir ukomfortabel i skrittet. På den måten kommer buksen så høyt opp i livet som den er ment å sitte, noe som kan variere.
Først ved låret er det ekstra viktig å merke seg at buksen helst bør ha fem centimeter ekstra vidde, for å unngå betydelig slitasje av stoffet. Slitasjen som forekommer ved en for smal bukse på dette punktet, er at stoffet ved knærne strekkes hver gang man setter seg, og man ender opp med det som kalles «soggy knees».
Hvis dette først skjer, er det ingen måter å rette opp skaden, og buksen er ødelagt. Vidden over leggen kan, i motsetning til låret, gjerne være noe smalere. Her er det opp til personlig preferanse og hva man føler seg vel i.
Likevel kan det være lurt at buksen ikke er for trang, slik at den ikke fester seg i leggen hver gang man setter seg ned. Husk også å ta i betraktning hvor store føtter du har, slik at de ikke blir omgjort til ski ved en for smal bukse.
Sist, men ikke minst; lengden på buksen skal treffe skoen, slik at man får en knekk på to centimeter foran, og ingen knekk bak. Er buksen for lang kan den lett se for stor ut, selv om den egentlig passer bra.
Der har vi det, de mest sentrale og kanskje viktigste reglene for hvordan en klassisk dress skal passe. Regler som er blitt utformet helt siden George Bryan «Beau» Brummel fikk sin skredder til å forme klærne hans til en mer tettsittende passform enn den gangs standards tidlig på 1800-tallet.
