PROFESJONELL BRANSJE: Innovasjon Norge mener norske motebedrifter har blitt mer markedsorienterte og tilpasser seg kundenes behov. Her er en motevisning fra «Moods of Norway» i fjor. Foto: MATTIS SANDBLAD / VG

Nyheter

Avviser kritikk fra motebransjen

Norske motebedrifter har potensial til å hevde seg internasjonalt, mener Innovasjon Norge og viser til «Moods of Norway» og «By Timo».

  • Kirsti Hovland
  • Martine Haug Nysether
Publisert:

Ifølge en rekke norske designere, som har gjort karriere i den internasjonale motebransjen, mangler Norge visjoner og vilje til å satse på mote, som ellers er en stor industri i våre naboland. En av dem går så langt som å oppfordre norske designere til å rømme landet.

Det kommer frem i boken «Avkledd», hvor journalist Jorun Sofie Fallmo Aartun stiller spørsmål ved de triste tallene rundt norske motespirer.

Seniorrådgiver Janne Grøtvik Ulven er den som jobber mest med norske motebedrifter i Innovasjon Norge, mener landet har fått en mer profesjonell bransje de siste årene.

POSITIV: Seniorrådgiver Janne Grøtvik Ulven i Innovasjon Norge mener det har skjedd en stor utvikling i den norske motenæringen de siste årene. Foto: Innovasjon Norge

- Innovasjon Norge har jobbet langsiktig og strategisk med motenæringen siden 2007, både nasjonalt og internasjonalt. Det har skjedd en stor utvikling de siste årene, og vi ser en mer og mer profesjonell bransje; norske motebedrifter har blitt mer markedsorienterte og tilpasser seg kundens behov, sier Grøtvik Ulven.

I juni 2014 ble moteklyngen Norwegian Fashion Hub (NFH) tildelt Arenastatus med støtte fra Innovasjon Norge. Dette er den første nordiske moteklyngen; det er bra for norsk moteindustri.

- Norske motebedrifter har potensial til å hevde seg internasjonalt. Se bare på Moods of Norway og By Timo. Disse har vært dyktige til å lytte til hva markedet etterspør, og vise tålmodighet gjennom alle fasene: idéutviklingen, bedriftsetablering og forretningsutvikling, mener Grøtvik Ulven.

Seniorrådgiveren forteller at de vil fortsette å jobbe sammen med næringen i årene fremover for å gjøre norsk mote til en anerkjent internasjonal merkevare og skape bevissthet om en attraktiv norsk moteindustri.

FÅR SKRYT: Innovasjon Norge mener «Moods of Norway» er et eksempel på at norske motebedrifter har mulighet til å hevde seg internasjonalt. Her er designerduoen Peder Børresen (t.v.) og Simen Staalnacke sammen med medgründer Stefan Dahlkvist.

Trond SolbergVG

Avviser kritikken

Professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, Kirsti Bræin, kjenner seg ikke igjen i kritikken som kommer i boken «Avkledd».

­ - Det er vanskelig for meg å svare på spørsmålene dine uten å ha lest boken til Fallmo Aartun eller sett kartleggingen Statistisk Sentralbyrå har gjort i samarbeid med NAV . Med dette forbehold ser det for meg ut som om kritikken av norske moteskoler ikke retter seg direkte mot høgskoleutdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo , sier Bræin som er fagansvarlig for klær og kostymer.

- På Klær & Kostymer ved Kunsthøgskolen i Oslo uteksaminerer vi årlig totalt ca 15 kles- og kostymedesignere på bachelor- og masternivå. Målet for utdanningen er at designerne skal bidra til å prege og utvikle kles- og motefeltet i Norge.

Tilrettelegger

Professoren forteller at Kunsthøgskolen underviser studentene i entreprenørskap for at de skal være i stand til å etablere egne bedrifter etter endt utdanning.

- Alle studenter får tilbud om utplassering/praksis i løpet av utdanningen. Kunsthøgskolen har også internasjonale utvekslingsavtaler med andre utdanningsinstitusjoner innen kles- og kostymedesign, forteller Bræin.

Bræin sier at statistikken om at 70 prosent av motestudentene ender opp som butikkmedarbeidere ikke gjenspeiler de som blir uteksaminert fra Kunsthøgskolen i Oslo:

- Jeg kjenner som nevnt ikke bakgrunnen for tallmaterialet fra Statistisk sentralbyrå, men 70 % ansettelse som butikkmedarbeidere stemmer ikke for designerne som blir uteksaminert fra Kunsthøgskolen i Oslo. Designerne som er utdannet herfra får jobb eller oppdrag for bedrifter i klesbransjen, i kulturinstitusjoner, for film og teatre. Andre etablerer seg på egenhånd eller i designfelleskap.

KRITISK: Jorun Sofie Aartun er journalist i Dagens Næringsliv og har nå skrevet en bok som kler av norsk motebransje. Foto: Trond Solberg / VG

Forfatteren av boken «Avkledd» mener det er feil å si at studentene får tilbud om praksis, fordi det er veldig opp til studentene selv.

- Selv om Kunsthøgskolen gir elevene anledning til å jobbe hos en motebedrift under studiene, er det elevene selv som må organisere praksisutplasseringen, sier Journ Sofie Fallmo Aartun til MinMote.

Hun forteller at flere elever hun har snakket med ønsker at ordningen skulle vært mer formalisert, og at ledelsen gikk mer aktivt inn for å skaffe jobber på vegne av studentene.

- Som fersk motestudent uten et stort nettverk er det vanskelig å sikre se relevant arbeidserfaring på egenhånd, og mange møter stengte dører, forteller Fallmo Aartun.

Ikke satset nok på bransjen

Forfatteren påpeker at næringsminister Monica Mæland i boken innrømmer at Innovasjon Norge ikke har satset nok på innovasjon innen kreative næringer. For at motebransjen skal bli mer konkurransedyktig vil hun nå myke opp de distriktspolitiske føringene for pengestøtten.

- Det er ingen tvil om at den norske motebransjen er i sterk utvikling. Men selv om mange designbedrifter gjør det stadig bedre, finnes det få aktører som oppnår internasjonal interesse, sier Fallmo Aartun til MinMote og legger til:

- Dersom norsk mote skal bli et internasjonalt begrep, må det politiske ambisjonsnivået justeres deretter. Så langt har avstanden mellom ord og handling vært altfor stor. Nå kreves det konkrete tiltak – som at geografi ikke lenger får avgjøre rammene for støtteordninger.

Grøtvik Ulven svarer følgende på kritkken Innovasjon Norge får i boken for deres mangelfulle satsning på norsk mote:

­

- Norske motebedrifter har de siste åtte årene hatt mulighet til å søke om midler (tilskudd og lån) av en pott på ca. 2,5 milliarder i året. Dette er den delen av Innovasjon Norges penger som er relevant for moteindustrien. For motebedriftene, som for alle andre bedrifter, legger vi vekt på markedspotensialet, at forretningsmodellen er god og prosjektet skal gi lønnsomhet på sikt når vi vurderer søknad omstøtte.

Publisert:

Relaterte artikler

NYHETER

Moteskaper anbefaler norske designere å rømme landet

NYHETER

10 norske motehøydepunkter i 2014

NYHETER

Nytt forsøk på moteuke i Norge: - Viktig at det ikke blir en kjendisfest

NYHETER

Kunder skal ha levert tilbake luksusvesker verdt 120.000 kroner grunnet marihuanalukt

NYHETER

H&Ms nye designsamarbeid: - Ikke laget for norske kvinner

NYHETER

Norsk suksessdesigner: - Acne dummer seg ut

NYHETER

Disse tjener mest og minst i mote-Norge