1 av 5 lar kona styre klesvalget
Mer enn én av fem norske menn handler ikke alle klærne sine selv. Oftest er det partneren som er ansvarlig for at garderoben oppdateres.
Av: SIRI EGGEN, SOFIE SVANES FLEM og ELIESE LAUSTSEN
Storbritannias statsminister, David Cameron, ble en snakkis da han under årets moteuke i London, avslørte sine shoppingvaner.
- Min kone nekter meg å kikke i butikker. Jeg blir plassert i et prøverom og får klær sendt inn, slik mat gis til fengselsfanger, uttalte Cameron.
LES OGSÅ:Carl I. Hagen: – Huskerikke sist jeg kjøpte selv
Tall fra en InFact-undersøkelse gjort på oppdrag for VG, viser at statsministeren er i godt selskap.
165 000 norske menn handler heller ikke alle klærne sine selv. Utbredelsen øker i takt alderen, og er høyest i gruppen over 65 år, der mer enn 20 prosent av mennene får konehjelp til kleshandelen. Gruppen mellom 45 og 64 år følger bak med 16 prosent.
Sølvi evaluerer
På Follestad i Oslo er ekteparet Narum ute på shopping. Knut (68) ser seg i speilet og retter på en mørkeblå jakke med pelskrage.
- Hvilken størrelse var det? spør kona Sølvi (67).
- Den ser litt for stor ut, konkluderer hun.
Slik har det alltid vært mellom dem. Knut prøver klærne han liker, mens Sølvi er med og evaluerer.
- Jeg bestemmer selv hvilke klær jeg skal ha, men det er greit å gå og kikke sammen, mener Knut.
Ofte blir han tipset av kona om skjortekupp og gode tilbud.
- Jeg ser som regel gjennom herreklærne når jeg handler til meg selv. Da er jeg jo ute på shopping uansett, forklarer Sølvi.
LES OGSÅ:Slik håndterer du kleshandelen
Kvinnedominert
VGs undersøkelse viser at Oslo-borgerne er mest selvstendige når kroppen skal kles opp. Vestlendingene havner nederst, hvor tolv prosent oppgir at det er partneren som legger seg i selen for å fylle opp klesskapene deres.
- Kvinnen har en slags materialforvalterjobb. Av alt husarbeidet er det klesarbeidet som er mest kvinnedominert, sier Ingun Grimstad Klepp som forsker på klær og husarbeid for SIFO.
Hun mener dette har sammenheng med dype strukturer i samfunnet.
- På 1800-tallet var normen slik at det gikk utover kvinnen om en mann gikk i skitne eller «feil» klær. Tankegangen henger fremdeles igjen, mener Klepp.
Forskeren tror vi spør oss selv «hvor er hun?» oftere enn «hvorfor gjør han ikke det?», om vi treffer en mann som eksempelvis aldri skifter genser.
- Kulturen endrer seg veldig langsomt. Vi har mye ugjort når det kommer til å forstå hvorfor ideologiendringer ikke fører til endringer i praksis, sier hun.
- På vei ut
Øystein Gullvåg Holter, kjønnsforsker ved UiO, mener det tradisjonelle mønsteret er på vei ut.
- Dette var mer vanlig for noen tiår siden. Vekten på menns utseende har blitt større. De fleste menn liker å velge klærne selv, selv om en del helst vil ha det «godkjent» av partneren. Det kan likevel se ut som dette mønsteret med hvem som har ansvar for hva, sitter dypere enn andre ting i arbeidsfordelingen hjemme, sier han til VG.
Fakta om undersøkelsen
Utfører: InFact Norge AS
Populasjon: Norge, innbyggere +18 år
Antall intervjuer: 1 031
Vekting: Kjønn, alder, bosted og partivalg 2011
Feilmargin: Maksimalt +/- 2,9 % - gjelder totalutvalget
Metode: InFact automatiske telefonintervjuer
Periode: 15. januar 2013
