- Alt jeg kunne se var en gigantræv
Jeg la modelldrømmen på hylla tidlig på nittitallet en gang.
Da hadde jeg innsett at jeg manglet noen centimeter på høyden og at centimeterne ekstra i omkrets ikke veide opp.
Opplevelsen var udramatisk. Jeg skaffet meg raskt nye karrieremål: Å bli frisør, forfatter eller Pål Bang-Hansen.
Like fullt var det rart 20 år senere å bli bedt om å stå modell for en sak om retusjering. Jeg liker jo å tro jeg både er fornøyd med og trygg på meg selv, men var jeg klar for å bli vurdert kun etter utseendet?
Etter noen timer i sminkestolen trodde jeg kanskje det. Ujevnheter var tryllet bort og ansiktsformen justert. Håret var temmet, bølget og dandert.
Se video og les saken om hvordan VG-journalist Ingvill Dybfest Dahl blir forvandlet med retusjering.
At det hadde krevd fire timer og noe som kjentes som én kilo sminke og hårremedier, brydde jeg meg lite om.
Mer bevisst var jeg på hvor unaturlig det kjentes å posere med «sexyknekk» i livet i to timer. Jeg fikk leamus i overleppa av forsøket på å smile avslappet og naturlig i samme tidsrom.
Bildet som til slutt ble valgt var heller ikke av motivet vi hadde brukt 150 eksponeringer på å perfeksjonere, det var fra et eksperiment vi bare kort var innom. Jeg syntes det var kjempefint.
I hvert fall til jeg så det retusjerte resultatet dagen etter.
For etter tre timer med digital pussing på linjer, lys og livvidde, var meg på mitt beste blitt meg ut av en annen verden:
Det var meg slik jeg aldri har vært, men kanskje har flakset flyktig rundt i egen fantasi. Det fikk meg til å miste gangsynet.
Norske moteredaktører innrømmer at bilder i magasinet blir retusjert. Presseeksperter MinMote har vært i kontakt med er kritiske, og mener magasiner som retusjerer bilder utover lys- og fargejusteringer bør klages inn til PFU.
Årene jeg har brukt på å overtale meg selv til å like kroppen min var bokstavelig talt visket bort på et blunk. For da blikket gikk fra det retusjerte til det originale bildet, var alt jeg kunne se en gigantræv på valkefest. Jeg tror jeg til og med brukte ordene «oppblåsbar flodhest» om bildet jeg dagen før mente var det fineste av meg noensinne.
Det tok noen dager, men nå er jeg igjen venn med cellulitter, åreknuter, arr og bløtvev. Jeg verdsetter å ha sterke slegger som i gode øyeblikk kan score fra midtbanen, og en polstret bak som mer enn én gang har reddet meg fra beinbrudd på holkeføre.
Det jeg tar med meg er lærdommen om at alle kan se ut som et fantasifoster – om de bare har en dag med profesjonell hjelp til sminke, hår, styling, lyssetting, fotografering. Og en trollmann i Photoshop.
Så ser du ikke ut som en magasinforside, slapp helt av. Det gjør ingen.
@Dybfest
Relaterte artikler
Trekker magasin fra bladhyllene grunnet photoshop-flause
Journalist forvandlet med retusjering: Skjønnhetsideal på 1-2-3
Norske kjendiskvinner vil ikke bli
retusjert
ELLE-sjefen: – Nesten alle bilder er retusjerte
Presseekspert mener magasinene bør klages inn
Vil ha nasjonalt forbud mot reklame som fører til kroppspress