Norge først ute med ny kleslov

ENGASJERT: Influencer Emilie Nereng mener loven vil gjøre det lettere å gjøre gode valg i hverdagen. Frode Hansen / VG

Fra 1. juli har du som forbruker rett til å få vite hvor og hvordan klærne dine blir produsert.

Publisert:

Oppdatert 20. juni 2022

Norge er først i hele verden med den nye åpenhetsloven. Loven betyr at du som forbruker blant annet vil ha rett til å vite hvordan arbeidsforholdene er på fabrikken der klærne er produsert.

En av dem som jubler høyt for loven er influencer Emilie «Voe» Nereng.

– Det er noe jeg har savnet i veldig mange år. Jeg ønsker å gjøre gode valg i hverdagen, både når det gjelder bærekraft, men også være med på å forhindre at det begås menneskerettighetsbrudd, sier hun.

FABRIKK: Nå har du som forbruker rett til å vite hvordan det er på fabrikken hvor for eksempel T-skjorten din er produsert. Elma Storm 2Nd / Luka Storm/Envato

Forbrukerne får kontroll

Organisasjonen Framtiden i våre hender tok initiativ til loven. Den opprinnelige tanken var å gjøre det mulig for forbrukere og organisasjoner å henvende seg til selskaper og kreve informasjon om hvor og under hvilke forhold en vare er produsert.

I 2015 begynte miljøorganisasjonen å jobbe med åpenhetsloven. Nå syv år senere trer den i kraft.

Ifølge loven skal du kunne kontakte virksomheter som driver med klær og andre varer, og be om innsyn i forholdene på produksjonsstedene. Svaret skal du få senest tre uker etter at forespørselen er sendt.

Det man ønsker å oppnå er at selskapene tar langt større ansvar og unngår at menneskerettighetene blir brutt, forteller Fremtiden i våre hender.

RETTIGHETER: Fagrådgiver i Framtiden i våre hender, Carin Leffler, mener loven gjør at bedrifter nå må sikre at menneskerettighetene ikke blir brutt på arbeidsplasser. Privat

– Tidligere har det vært helt opp til selskaper, både å gjøre den etikkinnsatsen som det er behov for, men også være åpne om hvordan de jobber for å bedre forholdene. Nå går vi fra frivillighet og over til forpliktelser, sier fagrådgiver i Framtiden i våre hender, Carin Leffler.

De som må følge loven er bedrifter som skatter til Norge og som har en inntekt på over 70 millioner kroner i året.

Mener loven er bra for bransjen

Da «Voe» var ung, var hun en av Norges største bloggere. Mye av tiden gikk med på å reklamere for klær, som hun selv ikke visste hvor var produsert.

– Jeg har jo vært influencer i mange år. Da jeg var yngre så visste jeg ikke noe om helst om produktene annet enn at det var bra eller fint. Jeg hadde et veldig overfladisk fokus, sier hun.

POSITIV: Emilie Nereng har vunnet flere priser som influencer. Hun mener den nye loven er viktig for å forhindre at menneskerettighetene blir brutt på fabrikker og arbeidsplasser som produserer varer. Live Austgard / VG

Men som voksen har hun brukt tid på å finne ut hva som skjer i klesindustrien.

– At klær blir dumpet i klesørkener, og at plagg selges såpass billig at noen må betale for det ett eller annet sted i produksjonsleddet, gjør at jeg ikke lenger vil reklamere for fast fashion.