Nyheter

Kronikk: Feminisme 4.0

KRONIKKFORFATTER: Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge. Foto: Agnete Brun

Feminisme har alltid handlet om samarbeid på tvers av kjønn. Det har aldri vært bare en «kvinnegreie», skriver Anita Krohn Traaseth. 

  • MinMote
Publisert:

I forbindelse med kvinnedagen 8. mars har MinMote bedt et knippe norske kvinner beskrive hva feminisme betyr for dem i 2017. Du kan lese kronikken til Tine Mollatt, Hege Aurelie Badendyck og Mona Berntsen her.

Av Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør Innovasjon Norge.

Hva betyr feminisme for deg? spurte MinMote. Jeg tok spørsmålet videre til 40 kvinnelige kolleger i Innovasjon Norge.

Vi startet med å se på hvordan verden der ute ser på hvilke forutsetninger «vi» kvinner har i Norge. På tolvte året på rad viser FN-rapporter at Norge er det beste landet i verden å bo i. Vi topper listen over land som blir målt på muligheten for et langt og sunt liv, tilgang til kunnskap og levestandard. I 2016 kom vi nest best ut på The Economists glasstak-indeks, som kombinerer data om høyere utdanning, deltakelse i arbeidsstyrken, lønn, barnehagekostnader, fødselspermisjon, farskapsrettigheter, representasjon i ledende stillinger med mer. Disse indikatorene forteller at det generasjoner norske kvinner og menn, politikere og organisasjoner har kjempet for, ikke bare sikrer kvinner i Norge rettigheter og styrken i vår økonomi. Det setter Norge i en særstilling. Det er et konkurransefortrinn.

Feminisme har aldri vært «bare en kvinnegreie». I Norge har vi i stor grad fått basisrettigheter og det formelle på plass. Det så mange andre land mangler. Men det er ikke så veldig lenge siden kvinner i Norge ikke kunne stemme eller ta artium. Et helt utenkelig scenario for våre døtre.

Da bør vi ta frem historien om Ida Cecilie Thoresen. Etter å ha gått på Nissens Pikeskole frem til 1879 ville hun ta examen artium, men det var ikke mulig da kvinner ikke hadde adgang til universitetene. Da søkte hun Kirkedepartementet om adgang, men fikk avslag. Hun allierte seg med venstrepolitikeren Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. 30. mars 1882 ble loven vedtatt og samme år tok Ida Cecilie artium med laud. Samme Hagbart Berner var også en av bakmennene i stiftelsen av Norges eldste feministiske organisasjon, Norsk Kvinnesaksforening (NKF) som ble etablert i 1884. Sammen med Gina Krog samlet de 171 kjente kvinner og menn, blant dem fem norske statsministre – for å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet.»

En av våre største feministiske helter, Betsy Kjelsberg, var svært opptatt av økonomi og ledelse. Hun var ikke bare engasjert i opprettelser av frivillige foreninger, men valgte også å ta på seg operativ topplederolle i offentlig sektor. Hun var Norges første fabrikkinspektør i 1909. Hun hadde både hushjelp og barnepass for sine seks barn.

Ingenting av dette hadde vært mulig uten sterke foregangskvinner i samarbeid med mektige menn i etablerte posisjoner og på hjemmebanen. Feminisme har alltid handlet om samarbeid på tvers av kjønn. Det har aldri vært bare en «kvinnegreie».

Er vi ferdige med likestilling og feminisme i Norge? Det tar generasjoner å forme og endre kvinners sosiale roller og status i samfunnet. Også i Norge der vi på papiret har det meste tilrettelagt. Vi er fortsatt fastlåst i kjønnsroller som gjør at vi etter utdannelse velger tradisjonelt i arbeidslivet. Norske kvinner er mer sykmeldte enn menn og jobber mer deltid. Det får konsekvenser for norsk økonomi. Svært få velger å gå toppleder-, investor- eller entreprenørretningen. Vi mangler kvinner med beslutnings- og investeringsmakt i privat næringsliv. Det får konsekvenser for maktbalansen i samfunnet. Norge er også et samfunn som hele tiden er i utvikling, der vi får nye jenter og kvinner fra helt andre nasjonaliteter og kulturer som også har de samme basisrettighetene som alle andre kvinner i Norge allerede har. Deres kamp for å leve ut disse rettighetene er også vår kamp.

A post shared by Mike Krieger (@mikeyk)

Hva betyr feminisme i 2017?

– Det farligste vi gjør er å definere feminisme som et begrep gjeldende for alle med et gitt innhold definert av de få, skrev en av mine kvinnelige kolleger da jeg spurte hva feminisme betyr for dem personlig. Jeg kunne ha spurt menn også, men gikk rett i fella og tenkte at dette handler om kvinners synspunkter. Vi er fortsatt der. Kvinner intervjues på førstesidene i norske medier på kvinnedagen, svært få menn.

– Feminisme i 2017 må forståes i den kontekst der mange enkeltsaker skal jobbes for nå, steg for steg. Det handler ikke om den ene store kampanjen alene, vi har mange små, viktige steg å gå nå, sa en kollega.

– Feminisme er å se verden med briller som ikke skiller mellom kjønn, sa en annen. - Og det viktigste vi gjør nå er å lære opp våre barn til å ha dette som grunnleggende holdning.

– Å ikke reversere kvinnekampen og de rettighetene kvinner før oss har kjempet for, er en av våre viktigste oppgaver. Det er alles ansvar å stemme, rekke opp hånda, vise at en bryr seg om hvilken vei verden går, sa en kollega.

Ingen av mine kolleger tok avstand fra begrepet feminisme. Men enkelte mener det er vanskeligere å engasjere seg nå enn tidligere. Både fordi basiskampene om stemmerett og rett til utdanning er tatt, men også fordi det oppleves som om debatten er forbeholdt de få, og det å bringe inn egne «feil» perspektiv er en risiko. Derfor lar de være.

Så hva gjør vi videre nå i et feministisk 4.0 perspektiv? Her er syv innspill fra mine kolleger:

1. Hver og en må selv ta ansvar. Både i egne karrièrevalg og i hverdagen. Vi må slippe opp kontrollen mange av oss fortsatt har både på jobb og på hjemmebane. Ned med skuldrene. Men vil du lede, frem med ambisjonene, meld deg ut av «komfortsonen» og meld deg på krevende oppgaver og roller.

2. Hver og en av oss har også ansvar for å formidle ovenfor barna våre, så tidlig som mulig, hva den norske feministiske historien har gitt oss og hvilke skuldre vi står på.

3. Vi har lovverk og basisrettigheter på plass i Norge. Men ikke alle kvinner i Norge opplever dette i hverdagen.

4. Slippe flere menn til i debattene, la dem uttale seg som ledere, investorer, styremedlemmer, bestefedre, fedre, brødre, ektemenn.

5. «Topplederfeminisme» må også bli stuerent. Det handler om maktfordeling.

6. Akseptere at ulike land ikke har kommet like langt som oss og at våre løsninger ikke nødvendigvis er de rette for alle land.

7. Vi må selv gå foran i Innovasjon Norge.

untitled link

Vi jobber kontinuerlig med å gå foran i egen organisasjon. Vi har 54 prosent kvinner i hele selskapet, 50 prosent i toppledelsen. 26,5 prosent av våre kolleger har ulik internasjonal opprinnelse. Den 7. mars inngår Innovasjon Norge for første gang et globalt innovasjonspartnerskap med UN Women og 8. mars løfter vi fram og synliggjør kvinnelige teknologigründere med prisen Female Entrepreneur of the Year i Trondheim. Men vi har også forbedringsområder. Vi kan benytte våre internasjonale kontorer som ambassadører for verdiskapning blant kvinner. I følge McKinsey vil full kvinnelig deltagelse i arbeidslivet kunne gi til en global vekst på inntil 26 prosent innen 2025. Vi kan også innføre bedre rettigheter for våre egne, spesielt i land der lokale lover ikke gir gode rettigheter i forbindelse med fødselspermisjon.

Det forplikter å være i verdenstoppen på feminisme og likestilling. Vi må også gå foran og vise likeverd. Vi kan egentlig bare lytte til vår egen konge, sa en kollega: «Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, fellesskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett.» - og kanskje kan vi tørre å legge til: At verden er ett.

Publisert:

Les også

  1. KJENDIS

    Astrid S-stylist Hodo Musa: Fikk beskjed om å jobbe på McDonalds istedenfor motebransjen

  2. KLÆR

    New York Fashion Week: Sjekk designernes feminist-budskap

  3. NYHETER

    Fem høydepunkter fra Oslo Runway

Relaterte artikler

NYHETER

Kronikk: To verdener, én kvinne

NYHETER

Kronprinsesse Mette-Marit strålte i norsk kjendisdesign

NYHETER

Kronikk: Vi må bry oss mer

NYHETER

Kjendisstylist Salima Jobarteh: – Nå er det f*** meg nok

NYHETER

Kronikk: Minoritetskampen må kjempes av oss alle

NYHETER

Leserstorm etter Elle-utspill om mangfold

NYHETER

Amerikanske Vogue får kritikk for sin nyeste utgave