Nyheter

– Få meg av, for faen

  • Ingvill Dybfest Dahl
Publisert:

Denne høsten ga jeg etter for vennepress og tok i bruk nok et liksomsosialt medium: Instagram. Og ble akutt gretten.

Fra før av har jeg sutret mye over fasadefokuset på Facebook. På Instagram er det forsterket flerfoldig. Og billedlagt med glamorøse filtre. Selvfølgelig velger du selv hvem du vil følge, men du vil jo gjerne følge med.

Instagram sikrer at du kan starte dagen med dårlig samvittighet – før du er ute av senga. Det er bare å sjekke bildestrømmen når du våkner. Noen har garantert rukket både å løpe en mil og å poste det på profilen sin.

Deretter fortsetter floden av folk som jogger og pumper jern mens du tar trikken til jobb, som drikker supermatpulvermix mens du kaster i deg et pizzastykke, og som smiler kokett til kameraet mens du knurrer til virkeligheten.

Ifølge sosiale medier som Facebook og Instagram består livet bare av trening, trynebilder og perfekt lakkerte negler.

Inspirasjon, kaller mange det. Og jeg har aldri før følt meg så inspirert – til å gå inn i en dyp depresjon. For hvem faen har tid til å løpe en mil hver dag (sånn bortsett fra det opplagte svaret at det må være noen som løper raskere enn meg)? Og hvem synes det er greit å bruke algejuice som eneste bensin?

Ganske mange, virker det som. Men det som inspirer meg er ikke de gigantiske gestene eller de feilfrie fasadene uten en eneste brist i botoxen. Det er folk som får til de små skrittene – de mindre omleggingene også en etnisk dorsk sofapotet kan oppnå. Som å sykle til jobben eller kutte ned til én sjokolade om dagen.

For når spriket mellom den du er og det du ønsker å bli fremstår som et voldsomt juv, må du enten snu og gå motsatt vei, eller gå på trynet i gapet.

Og blogglesere flest er ikke gretne, fastgrodde halvgamliser som meg, men åpne og inntrykksugne ungdommer. I verste tilfelle tar de seg ikke en bolle på trass, men lar trenings- og kostholdsmanien ta over livet.

Et av de mest forslitte argumentene for å fortsette å fremme halsbrekkende helseråd i alle kanaler, er at det må være bedre å inspirere folk til å komme seg opp av sofaen, enn å promotere overvekt.

Poenget er vel at de som blir inspirert av treningsblogger gjerne er dem som så vidt satt i sofaen fra før. Og å innrømme at man av og til tar seg en hviledag og et wienerbrød tipper neppe overvektstatistikken.

Det er vanskelig å gjøre noe riktig på sosiale medier. Er du tynn og legger ut bilde av kroppen din, får du tyn. Er du tykk og setter det på trykk, er du teit. Alle mener noe om andres kropper. Og hva de mener om kroppen din blir synonymt med hva de mener om deg.

I 2012 er du ikke hva du spiser, du er hva du former kroppen til på Instagram. Du er dagens outfit, detox og muskeldefinisjon. I takt med idolene dine som sverger til akkurat det samme.

Janteloven er ikke problemet sånn jeg ser det. Problemet er at suksess nå er sveiset sammen med stålkontroll på egen kropp. Og i strømmen av synkron, digital perfeksjonisme er det lett å drukne.

Hva om vi i stedet for å knytte alt til kropp, begynner å bruke knotten også?

Publisert:

Relaterte artikler

NYHETER

Janka Polliani: – Man sender ut et sykt farlig signal

NYHETER

Norsk kjendisdesigner hyller den «vanlige» kroppen

NYHETER

Plus size-modellen Tess (29) får gjev modellkontrakt

NYHETER

Kristina (9) blir omtalt som supermodell: - Svært kritikkverdig

NYHETER

Jon Lundemoen: - Slet med spiseforstyrrelse i 10 år

NYHETER

«Top Model»-Eirin gikk ned 10 kilo etter TV-hets - måtte ta bloggpause for å bli bra igjen

NYHETER

Norske leger advarer mot Kardashian-korsett: - Kan skade indre organer