Nyheter

Moteskaper anbefaler norske designere å rømme landet

forside

70 prosent av norske designstudenter ender opp som butikkmedarbeidere. Norske designstjerner er klare i talen: Skal du gjøre motekarriere, må du dra til utlandet.

  • Kirsti Hovland
Publisert:
forside

Kristian Aadnevik ss15. Foto: Getty Images

forside

Kristian Aadnevik ss15 Foto: Getty Images

forside

MOTESKAPER: Per Spook er kritisk til motebransjen i Norge og mener norske designerne bør dra til utlandet for å klare seg i yrket. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

Mens våre naboland Sverige og Danmark har industri der tekstil og mote er blant de største eksportartiklene, er Norge et land som knapt nok satser på mote, men som har internasjonale motestjerner som våre naboland ikke har. Ingen svenske eller danske designere har hatt eget motehus som Per Spook. I tillegg har Norge flere moteskapere som jobber eller har jobbet for de største motehusene i verden.

Journalisten Jorun Sofie Fallmo Aartun spør hvorfor, i den nye boken «Avkledd», hvor de triste tallene rundt motespirer avdekkes.

Mener Norge mangler vilje

Aartun er til daglig utenriksjournalist i Dagens Næringsliv, og har reist verden rundt for å intervjue de norske moteskaperne som har klart det der ute i verden: Per Spook i Paris. Peter Dundas, som i dag er sjefdesigner for Pucci i Milano, har tidligere vært designsjef hos Christian Lacroix, Roberto Cavalli og Ungaro. Kristian Aadnevik designer under eget navn i London, etter å ha jobbet både med Versace og Cavalli. Og Andreas Melbostad, som tidligere jobbet for motehus som Yves Saint Laurent, Nina Ricci og Calvin Klein, er nå sjef hos Diesel Black Gold i New York.

KRITISK: Jorun Sofie Aartun er journalist i Dagens Næringsliv og har nå skrevet en bok som ser kritisk på den norske motebransjen. Foto: Trond Solberg / VG

Budskapet fra alle er klart: Norge mangler visjoner og vilje til å satse på mote, som ellers er en stor industri i våre naboland. Per Spook går så langt som å oppfordre norske designere å rømme fra landet;

- Så fort de kan, sier han i boken.

Les hva Innovasjon Norge og Kunsthøgkolen i Oslo mener om kritikken i boken «Avkledd».

Dansk motebransje får milliarder

Aartun konkluderer i boken med at det er en enorm forskjell på hva Sverige og Danmark gjør for å fremme sine motedesignere - spesielt økonomisk.

- Innovasjon Norge har siden 2005 delt ut nærmere 25 millioner kroner til norske moteskapere i året - en beskjeden sum når det årlige budsjettet er på fem milliarder kroner. Dessverre har distriktspolitiske føringer ført til at sauebønder og hobbydesignere på landet enklere får pengestøtte, mens innovative designere i sentrale strøk får til knapper og glansbilder, hevder Aartun og illustrerer situasjonen slik:

- I Danmark har myndighetene siden 1990-tallet pumpet milliarder av kroner inn i den lokale moteindustrien, noe som har bidratt til å gjøre mote til landets fjerde største eksportartikkel. Pengestøtten har blant annet blitt brukt til å bygge opp Copenhagen Fashion Week til å bli Nord-Europas største motearrangement.

I fjor høst var kun tre norske designere påmeldt Oslo Fashion Week, mens 30 norske designere ventet til moteuken i København.

SUKSESS: Kristian Aadnevik bor og driver eget merke i London. Han har stor suksess både nasjonalt og internasjonalt, og er mest kjent for sitt sexy kjoledesign. Foto: Nils Bjåland / VG

Politikerne gir stipender til motebedrifter i oppstartsfasen og har etablert et eget moteinstitutt med langt større økonomiske muskler enn det norske. Politikerne mener dansk mote gjør landet til en mer attraktiv destinasjon for utenlandske turister.

Ingen seriøs motebransje

Den norske moteskaperen Kristian Aadnevik jobber og bor i London. Uten offentlig støtte har han klart å bli en attraktiv kjoleleverandør til noen av verdens største stjerner. Hans syn på hjemlandets forståelse for mote er krystallklar. Aadneviks påstand er at norske moteskoler er så dårlige at designerne risikerer å utdanne seg til arbeidsledighet.

- I Norge ligger vi langt bak når det gjelder å bygge opp en seriøs motebransje. Vi må tenke større og mer internasjonalt. Unge talenter trenger support både økonomisk og når det gjelder veiledning. For å kunne bygge en norsk moteindustri er det nødvendig med seriøs støtte og support fra staten, investorer og større konserner, sier han til MinMote.

Han forteller at han har vært i dialog med blant annet Innovasjon Norge for noen år siden, uten at dialogen førte til støtte til hans London-baserte virke. Bergens-mannen har kreert kjoler til stjerner som Selena Gomez, Madonna, Jennifer Lopez, Nicole Scherzinger, Britney Spears og Rihanna.

KJOLEDRØMMER: Kristian Aadnevik er kjent for å designe lekre kjoler i forskjellige fasonger, snitt og lengder. Her under moteuken i London tidligere i høst. Foto: Getty Images

Ender opp som butikkmedarbeidere

En kartlegging Statistisk Sentralbyrå har gjort i samarbeid med NAV, viser at over 70 prosent av alle som har fullført en utdannelse innen klesdesign, ender opp som butikkmedarbeidere.

- De norske utdanningsinstitusjonene forbereder norske designstudenter lite på møtet med bransjen. Det er blant annet overhodet ikke praksisplasser under utdanning, sier Aartun.

Det er en helt annen situasjon enn i motemetropolen hvor Aadnevik lever.

­ - Her i London står British Fashion Council for flere programmer for å støtte nye talentfulle designere, både økonomisk og med å gi dem mulighet til fashionshow, internasjonale showroom og business-rådgivning, sier designeren til MinMote.

Han fikk selv en praktikantstilling hos Alexander McQueen, en av Storbritanias fremste moteskapere gjennom tidene, under sin tid som student ved Royal College of Art.

- De norske designerne som gjør det best i dag har internasjonal erfaring fra flere motehus, sier Aadnevik.

Umulig å gjøre motekarriere i Norge

Per Spook er den eneste nordmannen med eget motehus i Paris noensinne, og har vært medlem av moteverdenens mest fornemme klubb: Chambre Syndicale de la Couture Parisienne.

Fallmo Aartun skriver: «Da Per Spook holdt sin første motevisning under eget navn i 1977, flokket kultureliten seg til ærverdige Hotel de Crillon i Paris. Poeten, sexsymbolet og sangeren Serge Gainsbourg satt på første rad, mens Jane Birkin, it-jenta over alle it-jenter, gikk på catwalken i nordmannens kjoler».

Spook legger ikke skjul på hva han tenker om hjemlandet sitt, og sier i boken:

«For meg er ikke Norge en motenasjon. Norske kvinner er best til å kle seg når de går på ski. Det føles fortsatt som om landet ligger så langt unna stedene hvor den internasjonale bransjen er samlet.»

Til MinMote sier den norske designeren at man «absolutt ikke» kan bli i Norge - om man vil slå gjennom som moteskaper.

INGEN MOTENASJON: Moteskaper Per Spook mener norske designerne bør rømme landet hvis de vil gjøre karriere. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

- Det er for lite forhold. Man trenger dimensjoner som ikke eksisterer hjemme. Her er det veldig lite forståelse av hva mote er. Det er folk som kan mote i Norge også, men de er så få og så små at de kan ikke vurdere moten som blir vist riktig, mener Spook.

Etter fire år ved motelinjen ved Kunsthøgskolen i Norge, dro nordmannen til Paris som 20-åring, og fikk blant annet jobbe som lærling hos Dior mens den legendariske Yves Saint Laurent var sjefsdesigner der.

- Mønster og tilskjæring lærte jeg i Paris. Det er først når man kommer ut av Norge, man får den bevisstheten man trenger, forteller Spook til MinMote.

Men designeren anbefaler ikke bare de norske motespirene om å rømme landet. I boken «Avkledd» sier Spook: «Det virker som om mange har misforstått hva det vil si å være en designer. De sitter på bakrommet og syr plaggene selv. Det kommer man ingen vei med».

Måtte forlate landet

Andreas Melbostad ble for to år siden headhuntet til stjernejobben som kreativ sjef for Diesel Black Gold. Melbostad er utdannet ved Royal College of Art i London, og har tidligere jobbet for Yves Saint Laurent, Calvin Klein, Nina Ricci og Donna Karan. Han sier at han måtte ut av Norge etter moteutdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo for å få fart på karrieren.

ETTERTRAKTET: Norske Andreas Melbostad har jobbet for noen av verdens mest suksessfulle designerne og er nå sjef for Diesel Black Gold. Foto: Thomas Nilsson / VG

- Mine første motestudier ble gjort i Oslo. Dette var et flott fundament, men jeg følte behov for å komme nærmere den internasjonale industrien. På grunn av omdømmet bestemte jeg meg for å gjøre en mastergrad ved Royal College of Art, sier Melbostad til MinMote.

Han forteller at studiet var nært knyttet til ulike nivå i i næringen internasjonalt, og at de jobbet på prosjekter med designere som Karl Lagerfeld og Nicole Farhi. Dette var ifølge designeren, prosjekt hvor de designerne og deres partnere vurderte studentenes arbeider og fremdrift.

- Gjennom disse prosjektene var jeg i stand til å få en mye mer realistisk forståelse av de faktiske mekanismene for dette yrket. Det ga en plattform av erfaring så vel som en introduksjon til et nettverk av mennesker som ga meg muligheten til å bygge en karriere i denne bransjen. Denne erfaringen og industrieksponeringen ville ikke ha vært mulig i Norge.

­

- Mer status med skakkjørte fotballag

Jorun Sofie Fallmo Aartun påpeker i boka det svenske næringslivets engasjement for lokale motebedrifter. H&M, som er Sverige største børsnoterte selskap, har brukt mangfoldige millioner på å gjøre den svenske motebransjen konkurransedyktig.

- Kleskjeden har kjøpt seg inn i den anerkjente moteskolen Beckmans Designhøgskola, og rekrutterer motestudenter på løpende bånd. H&M har også gitt 75 millioner svenske kroner til opprettelsen et eget akademisk motestudie ved Stockholm Universitet, som er eneste av sitt slag i Skandinavia, sier hun til MinMote.

Aartun konstaterer at våre naboland har en langt større tradisjon for å støtte designere økonomisk.

- Både politikere og næringslivsaktører har bidratt til at designerne får internasjonal anerkjennelse for kolleksjonene sine. Sverige og Danmark har en helt annen kultur for å satse på kreative næringer. Norske rikinger liker å gå på motefester, men de har hittil vist liten interesse i å investere i norske motebedrifter. Det er mer status å finansiere skakkjørte fotballlag enn å satse på norsk klesdesign, hevder Fallmo Aartun.

- Viktig at noen tror på deg

Peter Dundas, også kalt prinsen av Pucci, har klart det mesterstykket å revitalisere motehuset Pucci fra et utdatert jetset-hus til et motehus for den nye generasjonens luksusforbrukere. I løpet av hans fem år i ledelsen har motehuset tredoblet antall butikker og har nå er årlig omsetning på 800 millioner norske kroner. Noe som sikkert gleder eierne i luksuskonglomoratet LVMH Moët Hennessy - Louis Vuitton.

STJERNEDESIGNER: Norske Peter Dunas designer klær for PUcci, som er et av verdens største motehus. Foto: Jørgen Braastad / VG

Men også han påpeker nødvendigheten av å ha noen i ryggen. Under utdelingen av den norske moteprisen Nåløyet for noen år siden sa han til bladet Henne:

­ - Å tro på seg selv som designer er lettere sagt enn gjort. I moten forandrer alt seg hver sjette måned. Man kan være genierklært den ene sesongen og slaktet den andre. Derfor er det viktig å føle at det er noen som tror på deg.

Publisert:

Les også

  1. NYHETER

    Kate gjorde som Mette-Marit - gikk for Pucci

  2. NYHETER

    Nicole Scherzinger valgte norsk design - igjen

  3. NYHETER

    Celina Midelfart på første rad hos norsk stjernedesigner

Finn mer innhold om:

  1. Mote
  2. Pucci
  3. Kristian Aadnevik
  4. Klær

Relaterte artikler

NYHETER

Avviser kritikk fra motebransjen

NYHETER

Peter Dundas slutter i Cavalli

NYHETER

10 norske motehøydepunkter i 2014

NYHETER

Nytt forsøk på moteuke i Norge: - Viktig at det ikke blir en kjendisfest

NYHETER

Norsk moteuke markerer seg internasjonalt

NYHETER

Dette mener ekspertene om fremtiden til Oslos nye moteuke

NYHETER

Celina Midelfart på første rad hos norsk stjernedesigner