Kommentar om Oslo Runway: Norsk motes revansje
Denne uken har Oslo Runway har gjort en solid jobb med å fremme norsk mote. Derfor bør varsellampene blinke når de annonserer at dette kanskje var siste gang.
Dette er den tredje runden med Oslo Runway – kort oppsummert den «nye» norske moteuken som tok over stafettpinnen etter et utall mislykkede forsøk på å samle motebransjen under Oslo Fashion Week. Bak Oslo Runway står PR-selskapet This Is, tilført økonomiske muskler fra kosmetikkgigant og hovedsponsor L’Oreal.
Oslo Runway har hatt en stor opprydningsjobb etter Oslo Fashion Week, som de siste årene ble omtalt som en «kjendisparodi» og som ikke evnet å skape en plattform med kredibilitet innad i bransjen.
Les også: Kulturministeren vil løfte norsk mote
Derfor var det som et frisk pust da Oslo Runway feide inn over norsk motebransje høsten 2015, med én visningsdag. Nå går moteuken over tre dager. Flere designere viser. Veletablerte, suksessrike norske klesmerker og «underdogs» med mindre kommersielt gjennomslag og mer bransjekred er endelig samlet.
Vi skal ikke lenger kimse av norsk mote. Tvert imot bør det ses på som en potensiell stor eksportnæring. Vi vet for eksempel at byTiMo omsatte for 41,6 millioner i 2014, og Line of Oslo dro inn 51,8 millioner i fjor. Merkevaren Holzweiler omsatte for over 50 millioner med agenturet og klesmerket med samme navn. Dette er bare tre eksempler, men de viser én ting: Det er mye penger i omløp.
Vet lite om norsk mote
Høsten 2015 fikk arrangementet 100.000 i etableringsstøtte fra Innovasjon Norge. Denne gangen fikk de null. Samtidig mener primus motor Ditte Kristensen at de trenger 2 millioner frisk kapital til neste sesong. Hun truer med at dette kan ha vært siste gang. Oslo Runway har også tidligere søkt om å få holde visningene i både Rådhuset og Frognerparken, men fått nei.
I skandinavisk perspektiv er det dansk mote som leder an, med kassasuksesser som by Malene Birger, Samsøe Samsøe og Ganni i spissen. Når moteuken i København går av stablen to ganger i året, er det med 2,1 millioner danske kroner fra København Kommune i ryggen, i tillegg til 1,5 millioner danske kroner fra Danish Fashion Institue.
Men det finnes også muligheter dersom statlig støtte uteblir: Private investorer. Når man nå har stablet på beina en seriøs og profesjonell motearena, bør døren til det norske finansmiljøet ha åpnet seg. I utlandet er det ikke uvanlig at private aktører punger ut for å hjelpe merker de har tro på.
For å ta noen «ekstreme» eksempler har Jeffrey M. Aronsson betalt gjelden til Oscar de la Renta, mens den styrtrike sveitsiske investoren Ralph Bartel har kjøpt seg tungt inn i luksusmerket Lanvin. Også i Norge bør det være mulig å skaffe sponsorer både til individuelle merker og til moteuken når motebransjen begynner å få et seriøst rennommé.
Pengene må i alle fall inn. For hvis dette var siste gang Oslo Runway arrangerte moteuke, er det et langt skritt tilbake for bransjen. Det er et skritt de ikke har råd til.
Les også
Relaterte artikler
Fem ting vi gleder oss til med Oslo Runway
Kommentar: Den norske moteuken har livets rett
Holzweiler med internasjonalt gjennombrudd
Ditte Kristensen om Oslo Runway: – Det skal ikke bli en millionbedrift
Fem uforglemmelige øyeblikk fra den norske moteuken
Den norske moteuken går nye veier
