Norsk moteekspert går til angrep på supermodell

Den tidligere supermodellen, Elle Macpherson

Jennifer Bråthen
Publisert:

(47), forsvarer modellbransjens bruk av tynne modeller. Det får norsk motebransje til å reagere.

I et intervju med UK TV Show langer den australske modellen Elle Macpherson ut mot det hun mener er diskriminering av slanke modeller.

– Det finnes mange yrker der kroppstype har mye å si, sier hun i intervjuet.

– Er du for eksempel en jockey gjør du ingen god jobb på hesteryggen hvis du er 1.90 høy - det fungerer dårlig. Likevel er det ingen diskriminering av lange jockeyer.

Macpherson hevder at lange, tynne kropper er de mest suksessfulle i motebransjen.

– I motebransjen er det visse kroppstyper som fungerer best, fordi klærne sitter bedre på disse. Selv er jeg 1.83 høy og ikke superslank. Noen er godt trente og sterke, mens andre, for eksempel Kate Moss, er små og slanke.

Macpherson mener motebransjen har vokst og nå aksepterer mange ulike former for skjønnhet.

Sjokkert

minMote-leder, Sonia Huanca Vold, synes det er sjokkerende at en av 90-tallets supermodeller går ut og forsvarer dagens skjønnhetsideal i motebransjen.

– På 90-tallet var supermodellene slanke, men det var langt fra så ekstremt som i dag. At det er rom for mer former nå er bare tull. Modellene som går de store visningene i dag er veldig, veldig tynne. Det er normen, sier hun.

Huanca Vold forteller at det er svært utfordrende å finne catwalk-bilder som kan brukes i trendartikler på minMote, fordi hun mener mange av modellene rett og slett er for tynne.

– Det er ikke forsvarlig å vise disse bildene frem for norske jenter. Det er ikke sikkert alle modellene på bildene er syke, men å fremme dem som idealer i motesaker er farlig. De aller fleste jenter vil aldri kunne se sånn ut med mindre de sulter seg.

LES OGSÅ: Tidligere modell langer ut mot designernes små størrelser

Ut av kontekst

Moteviter og foreleser Ida Eritsland har tidligere jobbet som modell. Hun forstår Huanca Volds problem når det kommer til bruk av bilder fra catwalken til redaksjonell bruk.

– Det som foregår i motebransjen har de siste årene blitt et enormt ungdomsfenomen som dyrkes via internett. Problemet oppstår når catwalkbilder, som i utgangspunktet er et bransjetiltak og et verktøy for innkjøpere og motepresse, blir gjort tilgjengelig og til underholdning for moteinteressert ungdom, sier Eritsland og legger til:

– Designerne har gjerne et ønske om å skape ekstraordinære visninger. Motedrømmen skal være uoppnåelig og overjordisk. Det idealet blir derfor overført til modellenes utseende. Derfor ser vi sjelden normale mennesker på catwalken.

Eritsland forteller videre at ungdom sannsynligvis ikke ville ønsket å se ut som en catwalkmodell ved nøyere øyesyn, da disse modellene ofte er ekstreme av utseende i virkeligheten.

– Når bildene av catwalkmodellene spres i media, kan det være uheldig fordi konteksten forstyrres. Modellene er jo så tynne for at innkjøperne skal kunne se hvordan klærne vil ta seg ut på kleshengere, sier hun.

– I Norge er modellene heldige

LES OGSÅ:Lege: – Dette er syke kropper

Eivor Øvrebø eier og driver modellbyrået Team Models. Hun forteller at kravet til modellenes klesstørrelse er mye strengere i utlandet enn i Norge.

– Norge er et lite og snilt land. Her er modellen heldige, fordi de kan bruke både størrelse 36 og 38. I utlandet er størrelsene alltid 34, sier Øvrebø.

Hun mener norsk presse har hengt seg for mye opp i modellenes kropp, og antyder at bransjen mange ganger er dobbelmoralsk.

– Når en norsk modell gjør det bra i utlandet hauses det opp i media, og norske magasiner legger inn forespørsler for å få bruke dem i moteserier. Disse modellene oppfyller de strenge, utenlandske kravene når det kommer til størrelse - det burde de kanskje tenke litt på, sier Øvrebø.

LES OGSÅ: – Hun ser ut som et lik

LES OGSÅ: Vogue vil ha slutt på anorektiske modeller – norske redaktører jubler

LES OGSÅ: Israel forbyr undervektige modeller

Publisert: