Designerduo: – Det finnes ikke en ren kultur uten påvirkning
Hvor går grensen mellom kulturell appropriasjon og kulturell verdsettelse i mote? Det har klesdesignerne Margaret Abeshu og Anna Bonden Borge undersøkt.
Høsten 2019 startet motedesignstudentene Margaret Abeshu (30) og Anna Bonden Borge (27) å utforske kulturell appropriasjon, undertrykkelse og mangfold innen klær og kultur. Resultatet ble avgangsprosjektet «Madeg».
– Ved å låne fra andre kulturer har man også mulighet til å lære noe nytt, men det må skje på en etisk riktig måte for å være holdbart i lengden, sier duoen til MinMote.
Sara (25) vil endre motebransjen
Må ha kunnskap og forståelse
Problematikken rundt utnyttelse og undertrykkelse av kulturer er intet nytt i flere ledd i det globale samfunnet, men vi står overfor nye utfordringer i dag når inspirasjon fra alle steder i verden er så tilgjengelig digitalt, mener Abeshu og Borge.
– Vi ser at globaliseringen påvirker utviklingen av klær og hvor lett det er å la seg inspirere uten å ha en dypere kobling, forståelse eller kjennskap til kulturen man henter inspirasjon fra, sier designerne, som i vår gikk ut fra Kunst og Designlinjen ved OsloMet.
Flere store aktører i motebransjen, som Dolce & Gabbana, Carolina Herrera, Gucci, Zara, H&M og Kim Kardashian, har vært i hardt vær etter beskyldninger om kulturell appropriasjon de senere årene. Begrepet kulturell appropriasjon betyr at man tar noe fra en kultur eller folkegruppe og bruker det i en annen, og tilknyttes ofte misbruk av andres kultur, ifølge Store norske leksikon.
Som et initiativ til forbedring har motehus som Prada, Gucci og Chanel opprettet egne avdelinger dedikert til problemstillinger rundt kultur og mangfold.
– Vi må sette en høyere standard
Så hvordan kan ulike kulturelle uttrykk fusjoneres på en måte som er fordelaktig? Hvor går grensene? Det ville Borge og Abeshus svare på i sin avgangskolleksjon, som har fått tittelen «Madeg».
– Det betyr å vokse eller å utvikle seg på amharisk, ett av Etiopias offisielle språk, forteller Abeshu, som selv er født i Etiopia.
De ferske designerne peker mot tendenser til at den vestlige, europeiske overklassen tradisjonelt har dominert kunst og motebildet, noe de mener er et fundamentalt problem – også i 2020.
– Mote er en kommentator på det som skjer i samfunnet og i tiden. Vi bruker klær som et kommunikasjonsverktøy. Vi ser tydelig nå at vårt gamle system ikke lenger er holdbart og vi må videreutvikle oss til noe nytt, mener designerne. De utdyper:
– Vårt budskap er at vi må sette en høyere standard for måten vi låner og inspireres av andre kulturer, vi må tørre å holde designere ansvarlige for måten de gjør det på og vi må samarbeide bedre på tvers av kulturer og verdensdeler.
I prosjektbeskrivelsen trekker Borge og Abeshu frem Black Lives Matter og omslutningen bevegelsen har fått verden over de siste månedene, samt #MeToo, Pride og den globale kampen mot global oppvarming, som tegn på at verden er på vei i en positiv retning. Samarbeid, felles vekst og enhet er essensielt for å oppnå likeverd, en bedre fremtid og utvikling, mener designerne.
– Det viktigste, mener vi, er å tørre å snakke om dette i et offentlig globalt fora når vi også velger å inspireres av andre globalt, sier Borge og fortsetter:
– Den siste tiden har vi sett en oppblomstring av eksempler og kritikk i moteverden der man direkte har stjålet design fra kulturer uten å gi kredibilitet til opphavet eller plagg og uttrykk som er med rasistiske uttrykk. Vi ser nå i økende grad at verden viser motstand og krever likestilling og verdsettelse.
Designstudent hyller Diana
– Tre tradisjonelle plagg
I «Madeg»-kolleksjonen har designerne hentet inspirasjon fra kulturer som ikke er deres egen, og strebet etter å finne en verdig balanse. Den britiske herredressen, den japanske kimonoen og kaftanen, som har en lang historie fra Midtøsten til Afrika, spiller hovedrollene i kolleksjonen.
– Det føltes veldig naturlig å velge disse tre plaggene, da de har en lang historie i tre forskjellige verdensdeler. Gjennom kolonialismen og orientalismen ser vi mye kulturell utveksling mellom disse tre kontinentene, som har hatt en vesentlig betydning for historien og klesutviklingen, sier Abeshu.
– Mange av klærne vi bruker i dag, bærer preg av lange tradisjoner og baserer seg på design som er utviklet for flere hundre år siden. Å kopiere og hente inspirasjon fra minoritetskulturer har derimot skapt store diskusjoner. De to ferske designerne opplever at å inspirere og låne av andre kulturer krever at den som låner har kunnskap.
– Med dette prosjektet konkluderer vi med at det ikke finnes en helt ren kultur, uten påvirkning av andre, men det betyr ikke at man kan låne og ta uten å gi tilbake eller anerkjenne kilden, sier Borge.
Samtidens globalisering gjør et hav av informasjon tilgjengelig. Dette har åpnet opp for en mer mangfoldig diskusjon og en ny måte å se historien på, mener Abeshu og Borge. Endringer skjer globalt, noe som gjør at vi er i konstant diskusjon og stiller viktige spørsmål til de nedarvede normene vi lever etter.
– Vår intensjon er å skape mer positiv representasjon av flerkulturelle bidrag og mangfoldighet i vårt samfunn. Vårt mål er å få dypere innsikt ved å oppdage nye kulturer og vokse på den kunnskapen vi tilegner oss, sier Abeshu.
– Jeg vil forandre forholdet vårt til klær
Behov for undersøkelser
Borge og Abeshu mener at dersom man henter inspirasjon fra en kultur man selv ikke er en del av er det viktig å vise forståelse, ha respekt og anerkjenne denne kulturen og man må videreutvikle det til noe nytt for at det skal gi mening.
De påpeker at de er langt fra eksperter og har fortsatt mye å lære når det kommer til hvordan problemstillingen kan løses på riktig måte, men at det å appropriere en annen kultur, er noe moteindustrien bør ta seriøst.
– Det er behov for flere sosiologiske undersøkelser, spesielt i et fag som mote som er så visuelt og har så stor påvirkning, mener Borge og Abeshu.
Det er rot i meningen og opplevelsen til de unge designerne. Moteredaktør i Financial Times, Lauren Indvik, uttalte til BBC tidligere i år at motebransjen har et problem hva gjelder kulturell appropriasjon. Hun påpeker, i likhet med det Borge og Abeshu opplever, at mangel på research er en vesentlig del av problemet. Videre sier Indvik til BBC at selv om kulturell appropriasjon ikke er nytt, øker synligheten med den digitale utviklingen.
– Den samme synligheten, bevisstheten og dialogen rundt kulturell appropriasjon var ikke her for noen år siden, men internett har gjort alt så mye mer synlig. Men jeg tror industrien virkelig har fått øynene opp for dette (...). Jeg tror det nå er et fokus på mangfold som antageligvis ikke var der for tre eller fire år siden, sier Indvik til BBC.
Følg @MINMOTE PÅ INSTAGRAM for hyppige oppdateringer og inspirasjon.
Les også
Relaterte artikler
MinStil: Danielle Korneliussen
Norske influencere på moteuken i København: – Føler smittevernet blir tatt mer på alvor her
Tar «Sex and the City»-arven til Paris
Janka Polliani: – Man sender ut et sykt farlig signal
Minister: – Jeg er bekymret for unges selvbilde
Hvorfor deler «alle» svart-hvitt bilder nå?
