Designer protesterte mot bruk av etniske referanser i kleskolleksjoner
Designer Walter Van Beirendonck viste oppsiktsvekkende hodepynt som en slags protest mot fornærmende bruk av etnisk inspirasjon. Etniske uttrykk kan brukes positivt uten at vi kan kalle det rasistisk, mener leder for Antirasistisk senter.
Av INGRID BRUVIK, ODA MARIE MIDBØE og NATALIE NGO
Da den belgiske designeren Walter Van Beirendonck viste sin høstkolleksjon under moteuken for menn i Milano onsdag kveld, var plaggene tydelig inspirert av forskjellige etniske referanser. Et antrekk som virkelig vakte oppsikt var en hodepynt av fjær med teksten «Stopp rasisme». Trolig var den oppsiktsvekkende fjærpynten myntet på motekolleksjoner hvor etniskinspirerte plagg har vært brukt.
Indianerinspirert tilbehør har nemlig vist seg å være et svært ømfintlig tema i moteindustrien de siste årene. Senest i høst inviterte også Chanels sjefdesigner Karl Lagerfeld (80) til en western-inspirert visning i en låve i Dallas, Texas. Modellene gikk ned catwalken i både indianer- og cowboyinspirerte antrekk. Kolleksjonen ble hyllet av motepressen, men det var imidlertid ikke bare ros å hente.
De to siste modellene avsluttet nemlig visningen iført hvite frynseplagg og fjærpynt på hodet, hvor den indianerinspirerte hodepynten skapte negative reaksjoner i ettertid av visningen.
«Hele cowboy- og indianertemaet Chanel gikk for er søt i teorien, men med all kontroversen som har dukket opp sesong etter sesong rundt kulturelle referanser i moteindustrien, er vi helt ærlig sjokkert over at disse hodepyntene fikk tommelen opp til å gå ned catwalken», skrev motenettstedet Fashionista.com.
Senere beklaget Chanel i en e-post til Fashionista hvis kolleksjonen hadde blitt feiltolket eller sett på som støtende, men ikke for selve kolleksjonen. Videre kommenterte talskvinnen for Chanel at det egentlig var ment som en hyllest til godt håndverk.
- Mer som en hyllest
Rune Berglund Steen, leder av Antirasistisk senter, mener også at Lagerfelds kolleksjon ser mer ut som en hyllest.
- Lagerfeld gjør noe vakkert ut av det. Etniske uttrykk kan brukes positivt som en hyllest uten at vi kan kalle dette rasistisk, men designeren beveger seg i et landskap der de som er eiere av denne kulturarven gjerne vil være en del av det - og det skal man være bevisst på, sier Steen og legger til:
- Det man kan reagere på er stereotypisk fremstilling , overdreven bruk av fjærpryd og ingen samarbeid med urbefolkningen som eier kulturarven.
Flere hendelser
I sommer måtte kleskjeden H&M trekke fjærdekorerte hårbånd fra butikkhyllene i Canada etter klager fra kunder, som mente at hårpynten var fornærmende for landets urbefolkning.
Høsten 2012 ba også undertøysgiganten Victoria’s Secret om unnskyldning etter å ha brukt en stor fjærkreasjon på supermodellen Karlie Kloss på sin årlige spektakulære visning. Det «Native American»-inspirerte antrekket skapte så voldsomt kontrovers, at det ble til slutt klippet bort da showet skulle vises på TV.
Nord-Amerika-ekspert David C. Mauk ved Universitetet i Oslo, mener historien om hvordan indianerne har blitt undertrykket gjennom lang tid er avgjørende for at de ofte reagerer sterkt på mote som er inspirert av deres egen kultur.
– Hele historien om at deres livsgrunnlag ble stjålet i løpet av 300 år med militærkrig, gjør at urbefolkningen opplever at de nye generasjonene av «hvite» mennesker røver fra dem det eneste de har igjen etter at landområdene ble borte, nemlig deres kulturarv. Forbrukeren vil kanskje tenke at plagget er kult, men for indianerne oppleves det som om det eneste de har igjen, blir stjålet og misbrukt for at en designer og et selskap skal tjene penger. I tillegg har kanskje ikke motehuset kunnskap om tradisjoner og skikker knyttet til bruken av fjær og hodeplagg, sier Mauk til minMote.
Lignende kritikk
Den spanske kleskjeden Mango ble i fjor nødt til å endre navnet på en av sine smykkekolleksjoner på grunn av rasismeanklager. Smykkene bar nemlig navnet «Esclave», som betyr slave på fransk. Navnet ble endret etter at over 5000 personer skrev under på kampanjen «Slaveri er ikke mote».
Det eksklusive motehuset Dolce & Gabbana møtte også skepsis fra blant annet The Guardian da de viste fram vår/sommerkolleksjon for 2013, særlig for bruken av såkalte «Blackamoors»-figurer, som lenge har blitt oppfattet som rasistiske av mange. Mens sportsgiganten Adidas måtte trekke Jeremy Scotts spesialdesignede sko i forfjor etter massiv kritikk for designet med oransje fotlenker.
Relaterte artikler
H&M trekker tilbake plagg med David-stjerne og hodeskalle
Karl Lagerfeld (80) imponerte med western-show
Ni moteøyeblikk vi ikke glemmer fra 2019
Alt du må vite om haute couture-week i Paris
Høydepunktene fra Paris Fashion Week
Stilutvikling: Lindsay Lohan
