Reagerer på størrelser hos Brandy Melville: – De blir kleskjedenes «mean girls»
Kroppspositivister mener Brandy Melville skaper kroppspress med sin «one size»-strategi. Moteteoretiker mener det er urealistisk at alle skal passe inn.
Utenfor Brandy Melville i Bogstadveien i Oslo strekker det seg en lang kø som ofte kan vare i flere timer.
En av grunnene er at butikken opplever en stor popularitet på TikTok og Instagram, og at det blir sett på kjendiser som Kaia Gerber, Sofia Richie og Madison Beer. Kundegruppen er stort sett tenåringsjenter.
Plaggene som selges i butikken er ofte med merkelappen «one size», altså at de skal passe alle. Dette gjelder både myke T-skjorter og stive jeans.
Samfunnsdebattant og kommunikasjonsrådgiver Nastaran Kowkabi har engasjert seg i saken om kroppspress i sosiale medier. Hun reagerer sterkt på at den populære tenåringsbutikken opererer med «one size».
– De er med på å skape et press som er unødvendig og helseskadelig.
– «One size» omfavner jo ikke de aller fleste. Hva skjer når du får pupper og lår i puberteten og du får et signal om at du er tykk fordi klærne ikke passer, spør Kowkabi oppgitt.
Brandy Melville har ikke besvart MinMotes gjentatte henvendelser.
Janka Polliani: – Man sender ut et sykt farlig signal
Dette er langt fra første gang butikken får kritikk for sitt konsept.
Allerede tilbake i 2014 skrev MinMote om saken, og eksperter mente det var bekymringsfullt. Den gangen forklarte butikksjefen i butikken at de «har en visjon om å ikke skille mellom store og små størrelser for å ikke sette jenter i bås».
I år ble Brandy Melville i tillegg nominert til verstingprisen årets Gullbarbie, som deles ut av ungdomsorganisasjon «Press», på grunn av at de mente butikken fremmet et ensidig skjønnhetsideal.
Kroppsaktivist Carina Elisabeth Carlsen deler Kowkabi sine bekymringer, og er skuffet over at det ikke har blitt gjort noen endringer når Brandy Melville har fått kritikk gjentatte ganger.
– Vi vet at unge mennesker sliter med selvbildet og kroppspress, spesielt nå etter pandemien. Derfor kan vi ikke legge ansvaret på forbrukerne, de er unge og ser bare kule klær de vet at de «skal» passe inn i. Brandy Melville blir med det en potensiell trigger.
Carlsen mener det hadde vært en annen sak dersom Brandy Melville frontet seg som en «petite»-butikk, ettersom det er mange som sliter med å finne slike klær. Det er signalet om at alle må passe inn i «one size» kroppsaktivisten reagerer på.
– De blir liksom kleskjedenes «mean girls».
– Vi har ulike kropper, og det ser vi gang på gang nødvendigheten av å normalisere. Det er ingenting gærent i å passe inn i klærne til Brandy Melville, problemet er når man gråter i prøverommet fordi man tror man er «feil».
MinMote har forsøkt å komme i kontakt med Brandy Melville gjentatte ganger. Butikken i Oslo vil ikke uttale seg, og henviser til Brandy Melville sin europeiske ledelse. De er begge forelagt kritikken fra Carina Elisabeth Carlsen, Nastaran Kowkabi og Pia Henriksen uten å besvare henvendelsene.
MinMote har stilt spørsmål om bruken av «one size» og om dette vil endres med tanke på den gjentatte kritikken. Vi har også spurt om de har forståelse for kritikken, og hvordan mangfold og inkludering er en del av deres merke.
– Urealistisk
Moteteoretiker Pia Henriksen sier til MinMote at hun har lagt merke til den eviglange køen foran kjedebutikken.
– Den ser ikke ut til å minke uansett hva som blir diskutert rundt merket. Sett fra Brandy Melville sin side er jo ikke kritikken et problem, for køen er konstant. Tydeligvis er begjæret etter å få ønskene oppfylt og higen etter å oppnå målet viktigere enn kritikken rundt størrelser og dårlig rykte, sier Henriksen.
Hun sier dette viser noe om hvor stor drivkraft og vilje det ligger i å ha akkurat de rette plaggene for å passe inn, og til å kommunisere med.
– Mulig er det også litt høye forventninger til fast fashion-merker sitt samfunnsansvar og hva de skal ta hensyn til angående størrelser. Det er mulig en smule urealistisk så lenge de selger så mye som de gjør og ikke har mangfold og inkludering som en del av deres branding, sier Henriksen og fortsetter:
– Å forvente at klesmerker skal omfavne alle er like urealistisk som «one size fits all»-begrepet.
Husker du? MinMote-journalisten passet ikke inn i de største størrelsene hos klesbutikkene:
