24 av 34 norske klesmerker miljørefses i ny rapport

SKUFFET: Forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen (SV) er lite fornøyd med at svært mange klesmerker får stryk eller nesten-stryk i Grønn Hverdags undersøkelse. Her sammen med Øyvind Hansen i Grønn Hverdag. Foto: Therese Alice Sanner/ VG

Kun to av 34 norske klesmerker får grønt lys i ny rapport om miljøvennlighet i tekstilbransjen.

Publisert:

Oppdatert 11. juni 2014

– Det er veldig betenkelig. Flere som kommer dårlig ut tjener mye penger. Det gjør de ved å ikke ta sitt samfunnsansvar, sier forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen (SV) til minMote.

Hun er skuffet over resultatet av Grønn Hverdags rapport «Kleskartleggingen 2013» som ble ferdigstilt denne uken. Her har 34 norske klesmerker blant annet blitt spurt om sine etiske retningslinjer, sin kjennskap til leverandører og fabrikksertifisering. Undersøkelsen baserer seg på svarene kleskjedene selv har avgitt, og de er delt inn i kategoriene grønt, gult, oransje og rødt lys baser på svarene. Målet har vært å fremme informasjon til forbrukerne og skape økt ansvarlighet i klesbransjen.

Det var statsråden som tok initiativ til undersøkelsen, etter at dårlige arbeidsforholg i tekstilindustrien ble et stort tema høsten 2012.

25 av 34 får bunnplassering

I den nye rapprten, som minMote har fått tilgang til, er listen lang over butikkene som kommer dårlig ut:

Hele fem butikker får strykkarakter og er ifølge Grønn Hverdag ikke «miljømessig og sosialt bærekraftig». 19 av butikkene får oransje lys, noe som tilsier at det er «betydelige mangler, på grensen til stryk» og at kleskjedens eller merkets kleskolleksjoner bare i begrenset grad er miljømessig og sosialt bærekraftig.

Se hele listen over hvilke butikker som består og stryker nederst i saken.

– Dette er drøyt. Resultatet av at klesbransjen ikke tar sitt samfunnsansvar kan være at barn ikke får utdanning og at kvinner ikke klarer å forsørge seg selv. Det kan være at barna aldri ser foreldrene sine fordi de jobber døgnet rundt. Det er reelle problemstillinger for disse menneskene, og for mange handler det om liv og død, sier Thorkildsen.

– Hvilke konkrete tiltak skal du som forbrukerminister gjøre?

– Fortsette å legge press. Og fortsette med det vi gjør i dag, nemlig å bevilge penger til aktører i sivilsamfunnet som Grønn Hverdag og andre organisasjoner som jobber med dette. Vi skal fortsette å sette det på dagsorden, invitere bransjen til møter og følge opp. Og vi skal se på hvilke åpninger det finnes for å lage et nytt lovverk som skal pålegge næringslivet til å ha åpne leverandørlister, sier Thorkildsen.

– Utviklingen i kles- og tekstilbransjen har pågått over lengre tid. Har Norge sovet i timen?

– Det er vanskelig for meg å svare på. Men man har jobbet med det gjennom utviklingspolitikken over tid. Min forgjenger tok for seg en annen bransjen, nemlig elektronikkbransjen som også har mange svin på skogen. Det var også planlagt møter med klesbransjen. Det er ganske uholdbart at det finnes så få valgmuligheter for folk. Alternativet blir da for mange å ikke kjøpe klær, og det er ikke et godt alternativ, sier Thorkildsen.

Kjedebutikkene blant de dårligste

Varner-gruppen, som blant annet eier Cubus, Bik Bok, Dressmann og flere andre kjedebutikker, la ut sine leverandørlister i vår etter et massivt press fra både myndigheter og miljøorganisasjoner. Klesgiganten kommer svært dårlig ut av Grønn Hverdags undersøkelse, hvor hele ti av deres tolv butikkjeder lander på fargen oransje, noe som tilsier nesten-stryk.

– Vi mottok rapporten i dag, og ser nå frem til å sette oss inn i resultatene, sier Julie Eckhardt, pressekontakt i Varner-gruppen i en epost til minMote.

– Det er dessverre ikke mulig å kommentere resultatene før de er gjennomgått i vår organisasjon. På generelt grunnlag kan vi si at det er avgjørende for oss å kunne tilby våre kunder varer som er produsert på en forsvarlig måte. Derfor er vi alltid positive til å se på ytterligere tiltak for å forbedre miljøvennligheten og bærekraftigheten i vår produksjon, skriver hun videre.

Forundret

Det tradisjonsrike, norske merket Ricco Vero er blant de seks som får strykkarakter i undersøkelsen. Kreativ leder Finn Einar Kvamme, er ikke fornøyd med utfallet.

– Resultatet i undersøkelsen forundrer meg litt, for den tar ikke hensyn til at vi er et merke hvor to tredjedeler av produksjonen skjer i Europa, mens en tredjedel skjer i Kina, sier han, og fortsetter:

– Vi har avtaler med våre leverandører om etisk handel som ble oppdatert tidligere i år. Men vi har ikke kommet så langt at våre leverandører har avtaler med sine underleverandører, og det kan hende at det har gjort utslaget, sier Kvamme.

– Mener du at dere er miljøvennlige og bærekraftige i deres klesproduksjon?

– Jeg opplever at vi ikke får plusspoeng for den store andelen av produksjonen vi har i Europa og de gode avtalene vi har med våre leverandører i Kina.

– Men dere får jo strykkarakter fra Grønn Hverdag?

– Vi må finne ut av det, og hva som forventes for at vi kan gjøre det bedre. Men jeg er stolt over at vi har kommet så langt som vi har. Vi skal sjekke opp og se hva som er formålstjenlig, og hvordan vi kan gjøre vårt for å bidra til god etisk handel, sier Kvamme.

Tekstilbransjen under lupen

Det siste året har fokuset på tekstilindustrien blitt intensivert etter at den svenske TV-dokumentaren Kalla Fakta avslørte at tekstilarbeidere for H&M i Kambodsja kun tjente mellom to og tre kroner timen. I vinter kollapset en tekstilfabrikk i Bangladesh og over 250 mennesker mistet livet.

Grønn Hverdag som har stått for undersøkelsen, presiserer at de ikke har vært ute etter å henge ut noen.

– Vi har utført undersøkelsen for å kartlegge og få et bilde av situasjonen, og få til forbedringer. I tillegg ønsker vi å bruke kartleggingen til å gi forbrukerveiledning om de gode klesalternativene, så det blir lett for forbrukerne å ta gode valg, sier Øyvind E. Hansen i Grønn Hverdag.

Han mener kleskartleggingen har gitt interessante funn, og understreker at målet har vært å legge press på bransjen, samt skape dialog for å få til forbedringer.

– Undersøkelsen viser store mangler i bransjen og kleskjedene. Mange av kjedene mangler egne kolleksjoner som er miljøvennlige og holder etisk standard. Det er også store hull i den leverandørinformasjonen kjedene har. Mange mangler også fabrikksertifisering, sier Hansen, og fortsetter.

–På basis av svarene som de ulike kleskjedene har gitt oss på vårt spørreskjema og i oppfølgingssamtaler, har vi gitt dem karakter.

LES OGSÅ: - Norske kjeder må ta sin del av ansvaret for trygge arbeidsforhold i Bangladesh

Se listen over hvilke karakterer de ulike klesmerkene har fått:

Grønt lys:

Nudie Jeans

Alpacca Society

Gult lys

H&M

Lindex

Kappahl

Gudrun Sjödén

Indiska Magasinet