Norske kvinner dropper p-pillen – velger langtidsvirkende prevensjon
Bruk av langtidsvirkende prevensjon fører til at færre bruker angrepille og at aborttallene synker dramatisk i den yngste aldersgruppen.
Salget av hormonspiraler og p-staver har eksplodert siste fire årene, med en økning på 80 prosent. Det viser tall fra Folkehelseinstituttets rapport «Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017».
Solveig Sakshaug, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet, forklarer oppsvinget i at det har kommet nye retningslinjer.
– Man ser at det er en oppsving i tallene de siste årene, og det har sammenheng med rekvireringsretten, slik at jordmødre og sykepleiere kan skrive ut langtidsvirkende prevensjon, sier Sakshaug.
I videoen under kan du se hva norske jenter mener om presset de føler rundt å gå på hormonprevensjon:
Jenter i alderen 16–18 år får nå også langtidsvirkende prevensjon gratis, ifølge Helsenorge.no. De under 20 år betaler en liten egenandel for langtidsvirkende prevensjonsmidler.
Fra og med 2018 ble tilskuddsordningen utvidet med ett år slik at jenter fra 16 til 20 år får gratis prevensjon. Dermed vil man kun betale for p-piller som er dyrere enn det man får dekket av staten, eller langtidsvirkende prevensjon som virker lenger enn til fylte 21 år.
– Dramatisk fall i aborttallene mellom 15 og 19 år
Samtidig som bruken av langtidsvirkende prevensjon har økt, så har bruken av p-piller flatet ut.
Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, forteller at de har jobbet i flere år med å få opp bruken av langtidsvirkende prevensjon.
– Bakgrunnen for det er at pilleprevensjon er bevist mindre sikker, først og fremst fordi den er mer sårbar for brukerfeil.
Med pilleprevensjon, altså p-piller med enten både østrogen og gestagen eller kun gestagen, må brukeren selv huske å ta piller hver dag.
– Det er gjort norske studier på at blant dem som fikk utført aborter hadde flere prevensjon tilgjengelig, men brukte det feil, forklarer Madsen.
Knuser mytene om hormonprevensjon:
Ifølge Madsen har aborttallene i Norge stupt de siste årene.
– Antall aborter i fjor var rekordlavt, og særlig i den yngste aldersgruppen, altså de mellom 15 og 19 år har det vært en dramatisk reduksjon i aborter. Det tallet har stupt de siste årene, konstaterer Madsen.
Bruken av angrepiller har sunket
I 2016 åpnet de opp for at også helsesøstre, leger og jordmødre kunne skrive ut resept på langtidsvirkende prevensjon. Allerede samme år så de at bruken av disse økte.
I tillegg har også bruken av angrepille sunket. Toppåret var i 2009 med 166.000 solgte pakninger nødprevensjon, i 2017 var det 122.500 solgte pakninger.
– Det tror vi rett og slett er fordi behovet er mindre. Vi ser at flere bruker sikker prevensjon, og da vil behovet gå ned, forklarer Madsen.
De siste årene har det vært en mye kraftigere økning i bruken av p-stav enn hormonspiral hos yngre jenter. Det tror Madsen har sammenheng med at en myte fremdeles henger igjen.
– Før mente man at man ikke kunne bruke spiral før man hadde født. Det stemmer ikke. I dag finnes også flere størrelser, dermed vil man finne en som passer de fleste jenter.
En spiral er også lett å ta ut om man ikke er fornøyd med den. Det er litt vanskeligere med en p-stav.
For Ina (27) var det viktig å garantere at hun aldri kunne bli gravid, se hvorfor hun steriliserte seg i videoen under:
– Men det er ingen prevensjonsmidler som er helt uten bivirkninger, derfor er det viktig at helsepersonell har en realistisk tilnærming til det. De må snakke om hva pasienten ønsker og hvilke prevensjon som passer best til henne og livsstilen, understreker han.
– Færre slutter med langtidsvirkende prevensjon
Marius Johansen, medisinsk faglig ansvarlig lege ved Sex og samfunn, sier at mange kvinner ikke har nok informasjon om fordelene ved p-stav og spiral. Samtidig er han tydelig på at helsepersonell ikke må bagatellisere bivirkningene man kan få.
– Som på all annen prevensjon kan man oppleve humørsvingninger, kort lunte, lettere ta til tårene, noen føler seg nedstemt og andre kan miste sexlysten. Det er vanlige, men mer alvorlige bivirkninger. Om man får dem må man ta kontakt med personen som skrev ut prevensjonen slik at man finner en løsning på det, slår han fast.
I motsetning til p-piller, gir ikke p-stav og spiral økt risiko for blodpropp, hjerteinfarkt og slag, legger han til.
– Men de som bruker langtidsvirkende prevensjon er de som forteller at de er mest fornøyde med sitt prevensjonsmiddel og færre slutter med den typen prevensjon.
Sex og samfunn har de siste årene også jobbet med opplæring av helsepersonell.
– Om man bor på et lite sted hvor fastlegen eller helsesøster ikke kan sette inn p-stav har man ikke noe annet valg enn å gå på p-piller. Når flere får opplæring, allerede som studenter, vil kvinner over hele landet ha reell tilgang på langtidsvirkende prevensjon, sier han.
Se hva assisterende daglig leder ved Sex og Samfunn tror er grunnen til at færre tar abort under:
Han forteller at tradisjonelt har flere kvinner startet på p-piller som første prevensjonsmiddel så eventuelt gått videre til langtidsvirkende midler senere.
– Vi på Sex og samfunn mener at man heller bør starte på p-stav eller spiral fordi det kan man ikke glemme eller bruke feil, sier han.
Langtidsvirkende prevensjon er gratis for jenter mellom 16 og 18 år, og det tror Johansen bidrar til at flere bruker det.
– At man unngår at kvinner blir uønsket gravide er superpositivt, sier han og sikter til aborttallene som stuper i den yngste aldersgruppen.
Relaterte artikler
Nikoline og Sebastian: – Ikke sikkert at vi hadde vært sammen uten terapien
Line Elvsåshagen kledd i gammel voksduk på Gullruten
Kongelig budsjettfavoritt åpner i Oslo
Vil ha nasjonalt forbud mot reklame som fører til kroppspress
Dette er merkene nordmenn ønsker å kjøpe brukt
Designer tror Meghan Markles brudekjole blir tradisjonell
