Slik skal de skape nytt norsk handlemekka
– Drømmen er å bli en destinasjon som nordmenn er stolte av å vise frem, sier Caroline Krefting, som har som mål å samle norsk kvalitet i Oslos nye handlegate.
Caroline Krefting er prosjektleder for handelsdestinasjonen Oslobukta i Bjørvika. Hun viser oss rundt i området, som het Opsloe-bugten allerede på 1800-tallet, og som nå har fått nytt liv og en ny posisjon i bybildet.
Oslobukta omfatter Sørenga, Barcode, Bispevika og Munch Brygge. Her troner Deichman Bjørvika og det nyåpnede Munchmuseet som arkitektoniske og kulturelle knutepunkter.
Bukten har etablert seg som en kulinarisk destinasjon, blant annet med tungvektere som Michelin-restauranten Maaemo i nabolaget. Leiligheter og kontorlokaler har poppet opp i hopetall de siste årene – og dessuten finnes det både badstuer og stupebrygger her, for å nevne noe.
Nå håper Krefting at den nyetablerte handlegaten med Operagaten som hovedåre, skal bli nok en grunn til å trekke folk østover og ned mot fjorden.
– Vi har hatt luksusen av å få muligheten til å fylle en gate med spennende og nye butikker, og har gjort noe som kanskje er litt utradisjonelt i at vi har samlet en stor konsentrasjon av norske merkevarer og aktører, sier Krefting.
Butikkmiksen i strøket er bevisst både mangfold- og kvalitetsorientert, og skal representere noe annet enn tradisjonelle kjøpesentre og i handlegater i bybildet ellers, ifølge prosjektlederen.
– Da min far (Carl Erik Krefting, journ.anm.) utviklet Eger, Steen og Strøm og Promenaden til mye av det som det er i dag, var det luksus som manglet i byen. Han dro til utlandet for å hente inn krefter. Han fikk Gucci til Oslo, mens jeg har fått Holzweiler til Oslobukta, sier Krefting med et smil.
Holzweiler om den nye satsingen: – Vi må tørre å være litt annerledes
Vil synliggjøre norsk design
Deichman ligger i enden av handlegaten mot sentrum, og har siden åpningen i 2020 høstet internasjonal anerkjennelse. Gallerier og Munchmuseet fungerer som kulturelle trekkplaster.
Da handelsarealene i Bjørvika skulle fylles, var det et gjennomtenkt ønske å skape en samlingsdestinasjon for norske aktører.
– Grunnen til at jeg synes det er ekstra gøy å fylle dette området med norske merker, er jo at på sikt, når folk kan reise igjen, så er dette en unik plattform for å vise seg frem til internasjonalt besøkende, sier Krefting.
– Det er norsk sin tur nå, understreker hun.
Håpet er at Oslobukta kan bidra til å synliggjøre norsk design og hjelpe norske aktører å nå ut til en større internasjonal kundegruppe.
Økt interesse
Flere norske merker har etablert flagship-butikker i Oslobukta. Blant andre Holzweiler, Devold og Envelope1976, som åpnet henholdsvis i fjor sommer og i høst, og Norwegian Rain som åpnet butikken sin tidligere i januar.
Også norske konseptbutikker som KollektedBy og Dapper har nå filialer i Oslobukta.
– Jeg opplever at det er en økende interesse for å handle norsk, men det er kanskje ikke like lett tilgjengelig for alle å oppsøke det, sier Krefting.
Etableringsfasen til Oslobukta som handledestinasjon kolliderte med pandemi. Likevel tror ikke Krefting at det har hatt en negativ økonomisk påvirkning, dels takket være Osloboere som har utforsket byen sin.
– Selv om det har vært begrensninger nå har det vært vanvittige tilstrømninger her, mye på grunn av Munchmuseet og det mer etablerte restauranttilbudet, sier Krefting og fortsetter:
– Fordelen med området er at det er nytt, og har nyhetsverdi, noe som er fint i en tid hvor folk har måttet bruke egen by.
At de fleste butikkene i området har åpnet det siste halvåret har også bidratt til at de ikke har rukket å se de største negative effektene av pandemien økonomisk sett, ifølge Krefting.
– Ikke alle er enig
Den klassiske shoppinggaten med preg av kjedebutikker og fast food-restauranter blir Oslobukta neppe.
– Vi måtte tenke litt «hva er det folk fremover ønsker og vil ha?» For mange er norsk mote og bærekraft stadig mer i fokus, sier Krefting.
Hun vedgår at selv om noen etablerte kjeder også finnes i området, tok de en sjanse i å satse på en så stor konsentrasjon av nærmest utelukkende norske og autentiske merker.
– Det er ikke alle som er enig med oss. Mange har stilt litt spørsmål ved hvorfor ikke flere kjeder får plass, men vi har valgt å tenke å bygge en destinasjon med stor representasjon av unike merker. Vi har tro på det for fremtiden, sier Krefting.
Dessuten er det gøy å gjøre noe litt annerledes, sier hun, og legger til at visjonen er å skape et område som nordmenn skal være stolte av.
– Om vi har klart det, har vi gjort noe riktig.
Gründer-ektepar åpner luksusbutikk på 800 kvadratmeter
Klær, kunst og kultur
Moteteoretiker og skribent Pia Henriksen tror det er et lurt grep å samle norske merker på ett sted, såfremt det ikke oppleves som et konstruert fellesskap.
– Det kan være positivt som en helhetlig måte å synliggjøre merkevarene på, og vise at de nettopp er norske, og fortelle hva det innebærer, sier hun.
Henriksen mener det kan være fordelaktig for de norske aktørene at Oslobukta presenteres nettopp et norsk samlested.
Å la klesdesign være visuelt forførende som ledd i utviklingen av å gjøre et byområde vitalt, er også med på å gjøre Oslobukta til et mål for turister, tror Henriksen.
– Dette er et fenomen og en strategi som den amerikanske bysosiologen Sharon Zukin kaller for symbolsk økonomi. Det er en viktig faktor for å gjøre området tilgjengelig og attraktivt både for bevisste norske shoppere og nysgjerrige turister på jakt etter det spesielle ved Oslo.
Videre underbygger Henriksen effekten av kulturdestinasjonene i området.
– Jeg tenker umiddelbart at hvis målet er at Oslobukta som shoppingdestinasjon skal skapes som et sted for konsum og opplevelse av norsk motedesign med god kvalitet, så hjelper det at butikkene ligger så tett sammenflettet med etablerte og tydelige kunst- og kulturarenaer som Operaen, Munch og Deichman, slik at mote blir en del av den kulturelle produksjonen i området.
– Skjønner at de satser
Handelsekspert Sigmund Festøy er positiv til det nye handelsområde, men tror området og netthandel kan bli en utfordring.
– Utvalget er jo en del nisjebutikker, og det kan jo være at det gir en slags skattejaktfølelse når man skal handle der. Det blir jo en blanding av butikker man ikke kjenner fra før, og gamle, viktige merker fra Norge.
Han sier til MinMote at den allerede økende trenden med netthandel, skøyt i været som følge av pandemien.
– Det var en trend at e-handel vokste, og det har skutt fart gjennom pandemien. Noe vil tilbake til fysiske butikker, men ikke alt. Generelt i samfunnet har folk blitt digitaliserte, med å handle på nett, så det har flyttet seg volum fra fysisk til nett.
Festøy tror området i seg selv har gode muligheter, og at det allerede har sterke kvaliteter som Munchmuseet og bademuligheter. Han mener likevel at transportmulighetene kan være en utfordring for handel i Oslobukta.
– De fleste menneskene i Oslo bor utenfor ring 1, og må da reise inn, hvor T-bane og trikk er det de fleste bruker. T-banen har dårlig forbindelse til Oslobukta, så der er det utfordringer.
Han har samtidig forståelse for at utbyggerne satser på dette området.
– Jeg skjønner at utbyggerne satser, for det er en kamp om et gradvis mindre volum, og hvem som vinner kundene til slutt her, det er jo at det sannsynligvis blir litt mindre på alle.
Relaterte artikler
Åpner bruktbutikker i Oslos luksusområder
Dior til Oslo: Åpner sin første butikk i Skandinavia
Vil utfordre etablerte merker: – Veldig, veldig mye jobb
H&M Beauty åpner sin første butikk i Norge
Frykter konkurser: – Som å slå av en bryter
Er det grønnere å leie enn å eie klær?
