Ny rapport slakter arbeidsforholdene ved H&Ms «beste» fabrikker
Fremtiden i våre hender ville fortelle en historie om gode arbeidsforhold, men mener funnene de gjorde er grunn til fortvilelse.
Kleskjeden Hennes & Mauritz har i en årrekke vært i medias søkelys på grunn av forhold som er avdekket ved fabrikkene deres. For å bøte på problemene har H&M investert store ressurser og innført nye rutiner for å bedre forholdene for sine arbeidere, sier kjeden selv.
Les mer: H&M anklages for barnearbeid
I dette arbeidet rangeres fabrikkene som leverer til kjeden innenfor et eget system der platinum er det beste. Den ferske rapporten «When “best” is far from good enough» fra Framtiden i våre hender og lokale samarbeidspartnere i Kambodsja hevder imidlertid denne rangeringen knapt er verd papiret den er skrevet på.
– Vi forventet å kunne formidle en positiv historie om hvordan en stor produsent kan stille krav til sine leverandører, og arbeidsforholdene og levekårene til de som lager klærne. Når vi undersøkte de såkalte platinum-fabrikkene nærmere viste det seg at bildet var et helt annet, sier fagrådgiver Carin Lefler i Framtiden i våre hender til VG.
Moteredaktørene tause om H&M-skandalen
Uforstående
Lefler er medforfatter av rapporten som er produsert i samarbeid med den kambodsjanske organisasjonen Center for Alliance of Labor & Human Rights (CENTRAL). Rapporten er basert på intervjuer fra tidligere i år med 38 arbeidere fordelt på tre platinum-rangerte fabrikker og én fabrikk rangert til det nest best – gull.
På flere områder oppfyller ikke de aktuelle platinum-fabrikkene sine egne mål, og på visse ting er de til og med dårligere enn gull-fabrikker, viser rapporten.
– Vi stiller oss uforstående til at det er slike forhold ved det som skulle vært H&Ms beste fabrikker. De holder ikke engang standarden de har satt for seg selv, sier Lefler.
Les også: H&M ber om økt lønn til arbeidere i Bangladesh
En rekke forhold
Hovedfunnene fra intervjuene er følgende:
• Månedslønnen når knapt nok gjennomsnittet for industrien i landet – til tross for H&Ms erklærte mål om at fabrikkene skal betale lønninger arbeiderne kan leve av.
• Lovene i Kambodsja gir krav på fast ansettelse etter to år på korttidskontrakt. Dette praktiseres ikke ved to av fabrikkene, hvor arbeidere går på ulovlige korttidskontrakter etter flere år.
• Lønnstrekk brukes som straff. Forsentkomming på bare noen minutter kan straffes med trekk av opptil to dagers lønn.
• Arbeiderne har svært dårlige muligheter for fagorganisering. Et mindretall ser ut til å være representert av uavhengige fagforeninger som jobber for deres rettigheter. De fleste sier de er redde for sanksjoner hvis de organiserer seg.
• Arbeiderne sier fremdeles at de blir instruert i forkant av inspeksjoner på fabrikkene om hva de skal svare på spørsmål om arbeidsmiljø.
• De som er intervjuet sier flere fremdeles besvimer under arbeidet. Rapporten har ikke gått inn på årsaken, men fenomenet er kjent fra før, og forklares med høyt arbeidstempo og press, feilernæring på grunn av lav lønn, lange arbeidsdager og dårlig klima på fabrikkene.
I sum tegner rapporten et meget illevarslende bilde, mener Framtiden i våre hender, som trekker H&Ms påstander om bedrede forhold på fabrikkene sine under tvil.
Beskyldningene er ikke nye: H&M anklages for svært lave lønninger i Kambodsja
Bransjeutfordringer
– Rapporten retter søkelys på viktige bransjeutfordringer som H&M jobber for å løse. Etter flere år i Kambodsja, ser vi at H&Ms langsiktige satsing på en trygg arbeidsplass, en lønn å leve av og en stemme for arbeiderne hos leverandørene vi kjøper fra, har ført til forbedringer for bransjen totalt og hver enkelt arbeider, skriver Benedicte Eie, Bærekraftansvarlig i H&M Norge i en e-post til VG.
Hun påpeker at det er et lite antall arbeidere som uttaler seg i rapporten, men understreker at selskapet tar arbeidsmiljø på alvor.
– Ved leverandører med mange titalls tusen ansatte er kun 38 intervjuet, og det er uklart hvor lenge de har jobbet ved fabrikkene, hevder Eie.
Må følges opp lokalt
– Hvordan kan fabrikker som ikke oppfyller deres egne krav bli klassifisert som platinum og gull?
– De fleste av disse har vært samarbeidspartnere gjennom mange år, og vi har målt store forbedringer, både når det gjelder sikkerhet, miljø-, lønn og arbeidsforhold. Men systemendringer skjer ikke over natten. Vi følger derfor opp hver enkelt leverandør med konkrete handlingsplaner der vårt lokalkontor oppdager eller får tips om noe kritikkverdig, skriver Eie.
Hun vil ikke gå inn i på enkeltpåstander som kommer fram i rapporten, men viser til kleskjedens mange lokale samarbeidsprosjekter, og at de er blitt kåret til «et av bransjens mest ansvarlige selskaper seks år på rad».
– H&Ms ansatte i Kambodsja er først og fremst nødt til å følge opp påstandene før vi kommenterer spesifikke forhold. Flere av påstandene kjenner vi oss ikke igjen i. Våre kollegaer ved H&M-kontoret Kambodsja ønsker derfor å undersøke og følge opp påstandene nærmere lokalt, skriver hun.
– Gang etter gang
Carin Lefler i Framtiden i våre hender sier hun er klar over at rapporten baserer seg på et lite antall kilder, men mener funnene ikke kan avfeies.
– Rapporten er ikke ment til å påpeke noe statistisk signifikant, men påviser at det er store mangler ved det som skal være de beste fabrikkene, og at dette fortsetter til tross for at H&M sier det blir bedre. Vi har snakket med 38 som forteller om de samme problemene, men selv én hadde vært for mye, sier hun.
Lefler håper funnene blir fulgt opp, men sier hun er pessimistisk av erfaring:
– Det er bra de sier de undersøke dette, men det har de sagt før også. Da må vi spørre oss hvorfor vi gjør funn som dette i rapport etter rapport.
