Nyheter

Norsk klesgründer reagerer på fabrikkbrannene: - Brannsikkerhet er en smal sak

Den norske klesgründeren Steinar J. Olsen mener vestlige kjeder selv må ta ansvar for brannsikkerheten på fabrikkene i utlandet - og at det egentlig ikke er så vanskelig.

  • Martine Lunder Brenne
Publisert:

Av: MARTINE LUNDER og TANJA WIBE-LUND

Siden september har det stormet i tekstilbransjen. Det begynte med at det svenske dokumentarprogrammet Kalla Fakta avslørte at klesgianten H&M benytter seg av leverandører som bruker fabrikker hvor arbeiderne jobber for luselønn under elendige arbeidsforhold i Kambodsja.

Bare noen få uker senere døde over 100 arbeidere på en tekstilfabrikk i Bangladesh, i en brann som omtales som den verste som har rammet tekstilindustrien i Bangladesh noensinne. Over 100 mennesker mistet livet, og overlevende arbeidere hevder at brannalarmen gikk av, men at ledelsen ved fabrikken nektet dem å gå ut. Bare to dager senere brøt en ny brann brøt ut på nok en tekstilfabrikk i samme land.

BAKGRUNN:Stenger alle klesfabrikker i Bangladesh tirsdag

Den første brannen skjedde på fabrikken Tazreen Fashion, som blant annet skal ha levert klær til amerikanske Wal-Mart og Sears, ifølge ABC News.

Den norske Stormberg-gründeren Steinar J. Olsen står bak en av få norske tekstilmerker som offentliggjør alle fabrikkene sine på nettsiden. Selv har han kun fabrikker i Kina. Gründeren brenner sterkt for arbeidsforholdene i tekstilindustrien, og reagerer på avsløringene om den manglende brannsikkerheten på fabrikken i Bangladesh. Olsen mener det er forunderlig at vestlige bedrifter ikke bruker mer ressurser på å skape trygge arbeidsplasser.

- Det som har skjedd i Bangladesh er utrolig trist. Det er både forferdig og oppsiktsvekkende at noe sånt kan skje i 2012, sier Olsen og fortsetter:

- Man kan ikke gardere seg mot ulykker, men man kan gjøre en skikkelig innsats for å redusere både risikoen og skadeomfanget når ulykken er ute. Og på denne området kan vestlige virksomheter som bruker fabrikker i lavkostland gjøre veldig mye.

VGTV:Mukta overlevde storbrann ved å hoppe fra vindu

Olsen mener brannsikkerhet er en av de enklere tingene å ha orden på på en fabrikk, og han har siden 2004 hatt kontinuerlig uanmeldte besøk på utvalgte fabrikker. Olsen innrømmer at det er stort forbedringspotensiale i arbeidsforholdene flere av stedene, men at rent praktiske forhold som brannsikkerhet er en smal sak å ta tak i kontra utfordringer med levelønn.

Han mener dessuten vestlige kjeder som får klær fra land med store utfordringer på arbeidsmarkedet selv må ta ansvar for sikkerheten på fabrikkene. Å samarbeide med lokale myndigheter holder ikke.

- I land som Bangladesh er korrupsjon så utbredt at man ikke kan stole på at myndighetene følger opp brannsikkerheten på en skikkelig måte. Derfor må man selv ta grep. Og ja, det tar lang tid å bekjempe fattigdom og sørge for høyere lønninger, men noe så enkelt som brannsikkerhet bør være en smal sak å ha orden på. Her bør det være nulltoleranse fra merkevarene som har produksjon på fabrikkene, sier han.

- Det er jo snakk om ting man kan observere – rømningsveier som ikke er blokkert eller låst, tydelig merking av rømningsveier, brannslukkingsapparater og den type ting – enten er det på plass, eller så er det ikke det, fortsetter gründeren.

Se video:

En annen som reagerer sterkt på de to brannene i Bangladesh er stortingsrepresentant Laila Gustavsen (Ap). Kort tid etter at nyheten hadde spredt seg verden rundt skrev Gustavsen et blogginnlegg hvor hun blant annet etterlyser en bedre merkeordning på klær.

«Bedre forbrukermerking må til! Det er ingen av oss forbrukere som ønsker å bidra til at deler av tekstilindustrien består av underbetalte og grovt utnyttede kvinner. Vi må derfor sette en bedre forbrukermerking på kartet internasjonalt og sikre at våre penger bidrar til at verdens handel blir mer rettferdig», skriver hun.

Gustavsen utdyper blogginnlegget overfor minMote:

- Jeg synes dette er så alvorlig at det krever umiddelbar handling. Jeg mener et godt alternativ er en merkeordning. Slik at de ulike merkene eller kjedene må søke om å få merke klærne sine på en spesiell måte, dersom de oppfyller en rekke strenge krav når det gjelder lønn og arbeidsforhold, sier hun.

Gustavsen fikk selv en oppvekker av å høre historiene fra kvinnene på fabrikken i Bangladesh, som blant annet hevder at brannalarmen gikk av, men at ledelsen ved fabrikken nektet dem å gå ut. Derfor tror hun en merkeordning vil bli satt pris på av norske forbrukere.

- Jeg tror ikke norske forbrukere ønsker å kjøpe klær som åpenbart er produsert under kritikkverdige forhold. En slik ordning vil uansett gi forbrukeren mer makt og det tror jeg trengs, sier Gustavsen.

- Hva vil du som politiker gjøre for å ta denne problematikken videre?

- Det jeg vet akkurat nå er at jeg kommer til å følge dette opp og sørge for å sette det på vår agenda. Vi vet også at økonomiske krisetider har gjort mange arbeidere enda mer sårbare, og derfor er det enda viktigere for oss å ta tak i arbeiderrettighetene rundt om i verden.

Publisert:

Finn mer innhold om:

  1. H&M
  2. Hennes & Mauritz
  3. Tekstilindustrien
  4. Etikk
  5. Bangladesh

Relaterte artikler

NYHETER

«Dødsfabrikken» produserte klær for P. Diddy og Disney

NYHETER

Syv drept i ny fabrikkbrann - sydde klær til Zara-eier

NYHETER

- Jeg fikk gåsehud da jeg så bildet

NYHETER

Ny bygningskollaps i Bangladesh - fabrikkeieren flyktet

NYHETER

Danske klesgiganter sikrer Bangladesh-fabrikkene

NYHETER

Døden kan ikke sendes i retur

NYHETER

- Norske kjeder må ta sin del av ansvaret for trygge arbeidsforhold i Bangladesh