Kjendisdesignere skylder på forbrukerne etter H&M-skandalen: - Nordmenn må kjøpe dyrere klær

Flere kjente norske designere mener nordmenn selv må ta ansvar for at billigkjedenes fabrikkarbeidere får luselønn, ved å kjøpe færre klær til høyere pris.

Martine Lunder Brenne

Publisert:

Oppdatert 19. februar 2016

Den siste tiden har debatten rast rundt den svenske klesgiganten Hennes & Mauritz, etter at det svenske dokumentarprogrammet «Kalla Fakta» avslørte at de benytter seg av leverandører som betaler arbeiderne to-tre kroner i timen i Kambodsja. I tillegg må de ansatte jobbe 70 timer i uken for en månedslønn på 450 kroner, og på to dager besvimte over 250 arbeidere på fabrikken i dokumentaren.

Den norske brudekjoledesigneren Leila Hafzi har markert seg internasjonalt som designer av miljøvennlige kjoler og forkjemper for bærekraftig mote. Hun har selv sett dokumentaren med H&M-avsløringene. Nå mener hun det er opp til forbrukerne å ta ansvar.

- Viktigst i denne saken er markedskreftenes ansvar - det vil si alle vi som handler på H&M, Zara og andre billigkjeder. Vi må kjøpe mindre og betale mer, enkelt og greit. Det er bruk og kast-mentalitet, med uendelige fargemuligheter og hyppige kolleksjonslanseringer som fører til slike situasjoner, sier Hafzi.

Se video:

For kort tid siden var en av Hafzis kjoler i bærekraftig chiffon og silke på forsiden av magasinet Bridal Magazine. Hun har også samarbeidet med en av verdens kanskje mest berømte grønne bloggere, Livia Firth og hennes «Green Carpet Challenge». Hun kaller billigkjedenes produksjon for «McFashion», og sammenligner det med fastfood-kjeden McDonalds.

- Så lenge vi sier ja takk til mer og mer, billigere og billigere så fortsetter store konsern å spytte ut det vi vil ha. Og til syvende og sist går det utover arbeiderene, sier hun og fortsetter:

- Å kjøpe god kvalitet, tidløse plagg som varer og ikke minst koster det det skal koste – det er å vise sosialt ansvar.

H&M har selv svart på kritikken i dokumentaren med at de ikke eier fabrikkene, og derfor ikke bestemmer eller betaler ut lønnen. Hafzi understreker at denne forklaringen på ingen måte holder.

- Det høye utbyttet hos H&M sammenlignet med tilstandene på denne fabrikken er langt ifra tilfredstillende. Her må forberdringer til straks. H&M som en så stor kunde i en slik fabrikk burde ha påvirkningskraft med umiddelbar virkning, slår designeren fast.

Byttet leverandør

Selv får Leila Hafzi sine brudekjoler sydd på en fabrikk i Nepal. For kort tid siden så hun seg dessuten nødt til å bytte fabrikk, etter at hun fikk greie på at eieren behandlet arbeiderne svært urettferdig. Hafzi foreslo først en sosial revisjon hvor alle arbeiderne skulle intervjues om arbeidsforholdene for å rette opp i situasjonen, men det gikk ikke eieren med på.

- Da hadde vi ikke noe annet valg enn å bytte leverandør, selv om det ble en helvetes jobb å flytte alle stoffene, mønster og alt mens vi hadde flere bestillinger på brudekjoler, sier Hafzi.

I dag koster en Leila Hafzi-kjole gjennomsnittlig 20.000 kroner, nesten dobbelt så mye som den gjorde for fire år siden.

- De siste årene har det vært en enorm inflasjon av prisnivå på tekstiler, og hvis prisene skal holdes nede må man kutte et annet sted – som i lønninger. Vår prisøkning viser imidlertid til at man ikke kan kutte i lønninger. Lønningene i Nepal har steget i takt med husleiemarkedet, matprisene og alt annet - og kun ved å følge dette kan man gi arbeiderne en lønn de kan leve av, sier Hafzi.

Til syvende og siste holder hun imidlertid fast på at det er forbrukeren som har det største ansvaret.

- Kjøp mindre klær i året, og fra leverandører som kan vise til godt sosialt ansvar - selv om det blir dyrere. La arbeideren bruke litt mer tid på hvert sting, og betal mer så de for eksempel slipper å jobbe overtid. Går kvantiteten ned så går kvaliteten opp, mener designeren.

- Helt absurd

Hafzi får støtte av den svenske stylisten og klesdesigneren Kjell Nordström, bedre kjent som Baron von Bulldog. Han er ikke overrasket over at fabrikkarbeiderne er dårlig betalt.

- Det sier seg selv at det må gå ut over noen for at kjedene skal kunne selge t-skjorter til 79 kroner. Jeg kan nesten ikke forstå hvordan de kan selge klærne så billig, det er helt absurd. Jeg vet jo selv hvor mye materialer koster og hvor lang tid det tar å sy et plagg, sier han.

Nordström er helt enig med Hafzi i at nordmenn bør kjøpe mindre klær, men til en høyere pris.

- Vi må slutte å kjøpe nytt hele tiden! Vi må heller tenke nytt - ta godt vare på klærne og bruke dem mer. Så må vi heller betale fem ganger mer for en genser, slik at den som syr genseren skal få bedre lønn. Å kjøpe plagg på plagg til en altfor billig penge er det motsatte av bærekraftig, sier han.

- Folket har makten

Det samme mener kunstner Björg Thorhallsdottir, som blant annet har utsmykket flere kirker og bygninger, og både illustrert og gitt ut en rekke bøker.

Thorhallsdottir er sterkt engasjert i den vestlige forbrukerkulturen, som hun har svært lite til overs for.

- Jeg er så enig med Leila og Kjell som det går ann å bli. Det føles som om alle har blitt slaver av en storindustri hvor ting lages av slaver i andre land. Små, koselige og personlige designerbutikker går konkurs fordi folk heller går til de grusomme kjedebutikkene og kjøper de samme grusomme klærne og blir til grusomme flokkdyr, raser Thorhallsdottir og fortsetter:

- Jeg skjønner ikke at folk ikke innser at det er de som har makten her!

Hun oppfordrer også forbrukerne til å legge penger i klær fra mindre designere, og ikke minst ta bedre vare på klærne de allerede har.

- Kjøp noe hos en designer, noe som koster mye. Og ta heller vare på den slik at du har den i mange år, reparer den hvis den blir ødelagt! Det som skjer nå er at vi skaper næringskjeder hvor alle har det helt jævlig, og fabrikkarbeiderne aller verst, mener Thorhallsdottir.

Kunsteren er spesielt oppgitt over kjøpesenterkulturen hun mener herjer landet.

- Det er de samme butikkene over alt, for de små designerne har ikke råd til å leie seg inn. Derfor blir det bare et virrvarr av forferdelige kjedebutikker på et senter hvor man ikke engang kan vite om det er natt eller dag og alt er bare så langt fra naturen som man kan komme, tordner hun.

- Men tror du ikke mange vil reagere på at du oppfordrer dem til å kjøpe dyre designerklær, i stedet for å handle billig hos kjedene?

- Men det finnes så mange alternativer! Man kan gå i bruktbutikker, dra på loppis eller sy om sine egne klær. Eller hva med å droppe å kjøpe de fem genserne du har i skapet som du nesten aldri bruker, og heller kjøpe én dyr genser?

LES OGSÅ:

MinMote.no - Norges største moteside MinMote.no - Norges største moteside

Hve mener du? Handler vi for mye i kjedebutikkene? Diskuter i kommentarfeltet!

Publisert:

Publisert: 06.11.2012 09:03

Oppdatert: 19.02.2016 10:54