Oslo forbyr retusjert reklame
Nå må reklame som er retusjert merkes tydelig. Modellpappa mener forbudet er gammeldags.
Onsdag ble det kjent at bystyret i Oslo forbyr all fotomanipulert reklame på kommunal eiendom. Alle partiene utenom Frp stemte for vedtaket.
– Det er veldig gledelig at vi nå har fått et vedtak om at all retusjert reklame som fremmer urealistiske kroppsidealer skal forbys på eiendom kommunen eier, sier leder i Oslo Grønn Ungdom, Christine Evjen til Vårt Oslo.
Retusjert reklame er allerede forbudt flere steder i landet.
– Tullete
Amar Faiz driver modellbyrået Idol Looks. Han sier til MinMote at han mener retusjeringsforbudet er gammeldags.
– Det er helt tullete. Jeg tror folk skal begynne å jobbe med seg selv først. Om de stopper i Oslo, så har vi fremdeles Internett og Instagram. Det er helt idiotisk. Vi ser reklame som er retusjert over alt, og må lære oss å takle det, sier Faiz og legger til:
– Menneskene som styrer dette bor under en stein.
Se hvordan VG-journalisten ble etter retusjering:
Jubler for forbud
Norske Kvinners Sanitetsforening har jobbet mot retusjering av reklame siden 2015 med kampanjen «Lei av å bli lurt». Generalsekretær Grete Herlofson jubler over forbudet, men sier vi fremdeles har en vei å gå.
– Vi er kjempeglade! Men det har tatt altfor lang tid. Dette er noe som kunne ha vært gjort for lenge siden, sier generalsekretæren.
Hun mener at man skal slippe å utsatt for retusjert reklame på offentlige reklameplasser.
– Vi er ikke naive, og det kommer til å være fjerning av mørke ringer under øynene og skygger.
Svensk bloggdronning reagerte på norsk retusjering
– Trenger ikke retusjering
Modellpappa Amar Faiz trekker frem at de som har blitt modeller kun er noen få utvalgte, og at de allerede har et annet utseende og kropp enn «mannen i gaten».
– Jeg skjønner også at Faiz mener forbudet er gammeldags, for han lever av bransjen, sier Herlofson og legger til:
– De få som kommer gjennom det trange nåløyet og kan bli modeller trenger ikke retusjering. Det er en stor forskjell på det å se en naturlig modell og redigere dem, og å redigere seg til kropper som ikke er mulige å oppnå, sier hun.
– Tror likevel ikke dette er nok
Kristin Gjelsvik har lenge kjempet mot kropps- og skjønnhetspresset som kommer fra sosiale medier, reklame og influencere. På bloggen jubler hun for vedtaket og skriver:
«Det sender et tydelig signal til dem som kommuniserer reklame at vi ikke ønsker en manipulert virkelighet».
– Jeg er sikker på at vi alle vil få et bedre selvbilde gjennom bevisstgjøring istedenfor sammenligning med urealistiske idealer. Jeg tror likevel ikke dette forbudet er nok. Vi trenger at flere følger etter, og da spesielt influencere som har mange følgere i sosiale medier. De har en enorm påvirkningskraft, utdyper Gjelsvik til MinMote.
Se Gjelsviks tips til hvordan man kan bli snillere mot seg selv i videoen under:
Kroppspositivst Carina Elisabeth Carlsen står bak instagramkontoen «Fet men fattet». Der skriver hun at hun er spent på ringvirkningene av tiltaket.
– Jeg tenker at dette er en kjempefin start, men det er det, det er. Det gir grunnlag for bevisstgjøring, og det er kjempefint, men så lenge jeg kan gå på Oslo City eller treningssenter og fortsatt få retusjerte bilder i fleisen vet jeg ikke hvor stor effekt det har, forteller hun.
– Denne kampen er viktig
Selv om vi vet hvordan mennesker egentlig ser ut, mener Carlsen at bildet av idealkroppen er så forankret fra tidlig alder.
– Jeg tror det skal mer til for å snu det.
– Men igjen er dette en fin start, og at det faktisk blir løftet frem på høyeste hold og tatt seriøst er jeg kjempe glad for. Det viser at denne kampen er viktig, forteller hun.
Se hvorfor Carlsen er lei av begrepet «plus size» i videoen under:
Sammen med representanter for byrådspartienes to andre ungdomsorganisasjoner har hun kjempet en lang kamp for å få regler mot reklame som gir et falsk inntrykk av virkeligheten.
GANSKE «HEAVY» RETUSJ
Byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG), er glad vedtaket gikk gjennom onsdag.
– I møte med såkalt perfekte menneskekropper, som ikke ligner på ens egen kropp, er det lett å føle at det er en selv det er noe galt med. Mange av reklamebildene fremmer usunne og urealistiske kroppsidealer. Disse er i tillegg ofte endret betraktelig gjennom retusjering. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå står sammen med ungdommen her, sier hun.
Berg opplyser til avisen at arbeidet med å legge inn krav i kommunens reklamekontrakter allerede har startet.