Allmennlegeforeningen vil ha strengere regler: Skal leger drive med kosmetiske inngrep?
Lederen i norsk forening for estetisk plastikkirurgi ser ikke det etiske problemet med estetisk kirurgi.
I disse dager har allmennlegeforeningen sendt en prinsipiell klage til rådet for legeetikk angående virksomheter der leger utøver estetisk medisin.
«Utgangspunktet er ikke et sykt menneske eller et menneske som står i fare for å bli sykt, men et friskt menneske. Dette medfører etter vår mening at det er uklart om denne typen virksomhet er forenlig med legegjerningen», heter det i klagen.
– Vi sender klagen fordi det er store forskjeller i formålet til det som kalles «estetisk medisin» og annen legevirksomhet, fordi vi tenker denne virksomheten kan være helseskadelig på individuelt plan og spesielt i et samfunnsmedisinsk perspektiv, sier fastlege og styremedlem Andreas Pahle og fastlege Henrik Vogt til MinMote.
De forklarer estetisk medisin som et samlebegrep for «fillers», Botox og kosmetiske inngrep. De mener at det er forskjell på den typen legevirksomhet og annen type medisin.
– Det er helt sentralt at estetisk medisin har friske mennesker som sin målgruppe, ikke mennesker som er eller står i fare for å bli syke, forklarer de, og legger til at medisinens hensikt er å behandle eller forebygge sykdom.
Langer ut mot tilbud om kosmetiske inngrep
– Ser ikke den etiske problematikken
Bjørn E. Rosenberg, leder i Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi, understreker at man i denne debatten bør skille mellom estetisk medisin og estetisk kirurgi.
Lege reagerer på leppetrenden «Key hole lips» i denne episoden av «Elise undersøker»:
I Norge finnes det omtrent 60 plastikkirurger, og mange av dem jobber med det på deltid. Markedet for denne typen behandling har vært stabilt over mange år i Norge og i utlandet, sier han.
REKLAMERER FOR LEPPEFORSTØRRELSER MOT RUSS
Det finnes strenge regler for etikk og markedsføring av kosmetisk kirurgi, forklarer Rosenberg. Norsk plastikkirurgisk forening har et eget etisk regelverk i tillegg til Legeforeningens regler og statlige reguleringer.
– Kosmetisk kirurgi dreier seg stort sett om små endringer på helt normale, voksne mennesker som har et kroppsområde som plager dem. Man kan ikke regulere hva voksne mennesker gjør med sin egen kropp så lenge det foregår på en forsvarlig måte og med akseptabel risiko, sier han.
– Jeg kan ikke se den etiske problematikken i dette så lenge behandlingen gjennomføres på en forsvarlig måte, med god oppfølging og kontroll, og så lenge pasienten er voksen og enig i premissene, legger han til.
Rosenberg sier at gjennomsnittsalderen for plastikk pasienter i Norge er omtrent 30 år. Han beskriver beslutningene som gjennomtenkte, og avviser at mange kommer tilbake for å operere flere ganger.
– Man kan ikke forby voksne mennesker å gjøre endringer på egen kropp, da vil en del hevde at man også må forby tatoveringer, sier han.
Forbrukertilsynet: KREVER SVAR FRA ANNONSØRER ETTER BLOGG-GJENNOMGANG
– Utøverne er med på å skape sitt eget marked
Legene Vogt og Pahle er bekymret for at virksomheten er med på å heve listen for hva spesielt unge opplever som bra nok med kroppene sine. I tillegg er utøverne med på å skape sitt eget marked, slik de ser det.
– Vårt argument er at utøvere av estetisk medisin kan være med på å skape uhelse gjennom å tilby sine tjenester. Og da blir det naturlig å spørre om det er noe legestanden skal drive med, sier Vogt og Pahle.
«Elise undersøker» hvordan det påvirker selvbildet at vi alltid ser en «forbedret» utgave av oss selv:
De forteller at de har bred støtte for klagen, men at det også er noen som mener at de er formynderske og moraliserende. Fastlegene understreker at de ikke ønsker å moralisere overfor folk, men at de retter seg mot sin egen profesjon og hva som er god profesjonell hjelp leger kan stå inne for.
– Det er som er viktig for oss er å skape en diskusjon om det, og at legene og helsefagene nå begynner å få øynene opp for omfanget av denne virksomheten og for de prinsipielle spørsmålene knyttet til dem, avslutter de.
Vil opereres som selfie-filter
– Det finnes gråsoner
Svein Aarseth, leder for Rådet for legeetikk, sier at de har mottatt klagen, men at de først skal behandle den i neste møte i rådet.
– Dette er et tema vi har jobbet mye med, men denne klagen er kompleks og ikke noe vi kan fatte et vedtak på i løpet av ett møte, sier Aarseth.
Han ser likevel tydelige utfordringer både i markedsføring og regulering av bransjen. Aarseth forklarer at det finnes en forskrift for hvordan man kan reklamere for estetisk kirurgi.
– Men det er klart at flere av dem som driver med estetisk medisin skaper sitt eget marked, legger han til.
NRK-tvillingene håper at mer åpenhet kan føre til at unge ikke føler på kroppspresset de følte på:
Derfor ønsker Rådet for legeetikk bedre regulering av bransjen velkommen, men påpeker at erfaringene fra Storbritannia tilsier er at det er vanskelig å lovregulere estetisk medisin.
– Det finnes gråsoner, og enkelte pasienter får dekket en kosmetisk operasjon av staten fordi de har hatt helseplager, sier han.
– Loven bør derfor heller stille krav til en standard i bransjen, registrering av utøvere og rapportering av behandlinger som foretas, legger han til.
Aarseth er bekymret for at folk føler at man trenger å endre utseendet til det de opplever som bedre.
– Det behøves større forståelse for at normalitet er et vidt begrep, og at det meste egentlig er normalt, forteller han.
Der tror Aarseth at det er flere instanser som må jobbe sammen for å forebygge at man får et dårlig selvbilde.
– INGEN BURDE HATT SPEIL PÅ BADET
– Bør definitivt få samme regulering
Rosenberg understreker at den estetiske medisinen ikke har samme, strenge regelverk som kirurgene.
– Det bør definitivt få samme regulering, slår han fast, og ønsker den debatten velkommen.
Kristin Gjelsvik mente bunnen var nådd i 2016:
Det siste halvåret har influenceres ansvar for at kroppspress blitt debattert, først i Debatten på NRK, så inviterte statsrådene Linda Hofstad Helleland og Åse Michaelsen til rundbordsmøte for å diskutere et mulig etisk regelverk for influencerne. Stortinget har også vedtatt to vedtak mot kroppspress.
Rosenberg er tydelig på at også de som bransje må være sitt ansvar bevisst.
– Det at vi kan være med på å bringe kroppspress må vi ta innover oss, og vi har strenge etiske regler for hvem vi kan tilby behandling til, sier han.
Han forklarer videre at influencernes målgrupper ikke er de som oppsøker klinikkene i Norge mest, og at måten mange skriver om egne operasjoner ikke ville vært tillatt som markedsføring fra en klinikk.
– Mange har også gjennomført operasjoner i utlandet, og der er det helt andre standarder både etisk, kosmetisk og angående reklame enn vi tilbyr her, sier han.
Rosenberg tror også at den estetiske medisinen er mer trendbasert, og at de i større grad enn kirurgene danner sitt eget marked ved å tilby injeksjoner. Likevel mener han at man ikke kan forhindre at enkelte voksne, mennesker ønsker å forandre på eget utseende.
– Forskning viser at de som får gjennomført inngrep blir mer fornøyde med det de har operert, men man blir ikke nødvendigvis lykkeligere av en operasjon, avslutter han.
Les også
Relaterte artikler
Ber skjønnhetsindustrien skjerpe seg: – Bør ikke bygge oppunder Kardashian-syndromet
To vedtak mot kroppspress vedtatt i Stortinget
Slik fjernes fillers
Toppblogger om leppeinjeksjoner: – Glad jeg sto imot presset om å være naturlig
Nå får bloggere etiske retningslinjer mot kroppspress
Unge kvinner om skjønnhetspress: – Giftig holdning
