Adventsspalten: Pia Tjelta
Pia Tjelta (41) har mye hun kan være stolt at i løpet av det siste året – både som skuespiller og designer.
Året er snart omme, og hver søndag i advent teller MinMote ned med en prat med en person som har bemerket seg i den norske motebransjen i 2018. Vi snakker om året som har gått, året som kommer og hva som er viktig i julen. Vi har allerede tatt en prat med MARIA SKAPPEL HOLZWEILER, CELINE AAGAARD og Edda Gimnes. Nå står Pia Tjelta for tur.
– Hva er dine beste minner fra året som har gått?
– Åh, det er vanskelig å svare på. De beste minnene henger mest sammen med folkene jeg har opplevd noe sammen med. Og barna mine. Øyeblikkene med flytsone i hverdagen er egentlig de beste minnene.
– Hva er du mest stolt av når det kommer til prestasjoner på jobb dette året?
– Jeg tror jeg må svare at jeg er mest stolt av at jeg greide dra med meg Silvershellet fra filmfestivalen i San Sebastian, ettersom jeg følte det var folk i en helt annen liga enn meg som kunne ha fått med seg den prisen hjem. Jeg er også stolt over hvordan Blindsone ble tatt imot av publikum og av at vi klarte å gjennomføre vårt første show på Oslo Runway. Ja, jeg er stolt over Lykkeland og jeg. Siden du spør, hehe.
Slik jobbet de med kostymene i «Lykkeland»
– Hva har inspirert deg i året som gikk?
– Fotoboken til regissør og fotograf til Caitlin Cronenberg og produksjonsdesigner Jessica Ennis: The Endings. En helt nydelig bok om øyeblikkene der noe avsluttes og noe annet begynner, med en tilhørende kortfilm jeg fikk sett under filmfestivalen i Toronto. Det er en serie med intime portretter som fanget en emosjonell råskap et sted mellom motefotografi og filmstills, som jeg ble veldig grepet av.
– Hvilke plagg har du oftest blitt sett i?
– Tights og joggesko tror jeg. Eller dressjakken min fra Isabel Marant. Den har jeg brukt mye. Det er kun en marginal del av året hvor jeg har pyntet meg og da har jeg i år hatt litt «hang up» på den lille sorte. Herfra og ut året kommer jeg ikke til å klare og ta av meg cashmirdressen. Jeg har gitt opp og kjører komfort ut mars.
– Og hva tror du blir neste års favoritter?
– For min del er jeg klar for farger igjen så fort dagene blir lysere og jeg håper jeg finner nok anledninger til å gå med Katharina-kjolen fra egen kolleksjon.
– Hvilke vaner tar du ikke med deg videre fra året som har gått, og hva er dine nyttårsforsetter?
– Jeg har egentlig ikke lyst på noe forsett. Det skaper bare unødvendig press som igjen fører til nye muligheter til å føle at man har mislyktes i noe. Så jeg tror jeg svarer at jeg vil prøve å være mest mulig til stede der jeg er, når jeg er der. Holde fokus på det som er viktig der og da. Ja, da ble det jo et slags forsett likevel da. Hehe.
– Hva setter deg alltid i julestemning?
– Å komme hjem til mamma og pappa og pynte treet sammen med lillesøsteren min på lille julaften.
Pia Tjelta med visning for å hylle kvinnen
– Har du noen juletradisjoner?
– Ja, egentlig. Men alt var FØR jeg fikk tvillinger. Jeg pleier å ha en ganske høy standard på julekalenderne. Sånn rent estetisk. Tidligere hadde jeg nytt tema hvert år. Jeg har en plan om å komme sterkere tilbake her. I år ble det julestrømpe. Man kjøper seg litt tid på den måten og kan finne på ting underveis i stedet for å ha alle 24 gaver klar 1. desember.
– Hva ønsker du deg til jul?
– Jeg har blitt så kjerring at jeg ønsker meg et sausenebb. Utenom det, kun diamanter, hehe. Eventuelt et gavekort på interiørbutikken Oslo Deco!
– Hva er det ultimate festantrekket?
– Et antrekk du både kan danse, spise og være avslappet i.
– Hvilken TV-serie skal du binge i romjulen?
– Patrick Melrose tenkte jeg.
– Hva ønsker du å oppnå i året som kommer?
– Paradoksalt nok så ønsker jeg å reise litt mindre, men går inn i et år med mye reising og et lengre opphold i London. Så jeg ønsker egentlig å oppnå litt større ro forbundet med det å reise fra et sted til et annet, for jeg kaver meg alltid litt opp når jeg skal dra et sted. Så svaret er vel at jeg ønsker å oppnå og kunne hvile litt i det å være på tur. Høre på podkast og la det gå litt av seg selv, uten stress. Er det et slags mål?
