To av fire skokjeder nekter å oppgi hvor skoene produseres
De store skokjedene gjør altfor lite for å sikre at skoene vi kjøper er produsert under akseptable forhold. Det hevder organisasjonen Framtiden i våre hender (FIVH) i en ny rapport.
– Nær 90 prosent av alle sko-par på verdensbasis blir i dag produsert i lavkostland i Asia. Risikoen for at arbeiderne der utsettes for brudd på grunnleggende menneskerettigheter er høy, sier fagrådgiver Carin Leffler i FIVH til VG/minmote.
Ifølge Leffler er forhold som tvungen overtid og helseskadelige og i verste fall livsfarlige arbeidsforhold, ikke uvanlig i lavkostland.
– Lønningene er lave og dekker ikke arbeidernes grunnleggende behov. Skoproduksjonen har i tillegg en stor utfordring knyttet til bruk av farlige kjemikalier, sier hun.
Døde i brann
Så sent som 13. mai i år døde 72 arbeidere i en brann i en fabrikk på Filippinene som produserte gummisandaler for det lokale markedet. Det var ikke installert brannvarslere ved fabrikken, ifølge filippinske medier.
Fremtiden i våre hender har gjennom flere år satt søkelys på dårlige arbeidsforhold og lave lønninger i tekstilindustrien.
– Vi ser at skobransjen ikke er kommet så langt i arbeidet med etikk i sin leverandørkjede som kleskjedene. Det har sammenheng med at det har vært lite søkelys på skobransjen, og færre kampanjer, sier Leffler.
I rapporten om forholdene i skoindustrien, som offentliggjøres over helgen, har organisasjonen satt søkelyset på de fire skokjedene med høyest omsetning i Norge.
Kjedene har fått en rekke spørsmål om leverandørkjede, etiske retningslinjer og arbeidet med oppfølging og kontroll, og med ett unntak har alle svart.
Gjør ikke nok
Fremtiden i våre hender slår fast at ingen av kjedene gjør nok for å sikre at arbeidernes rettigheter og miljøansvaret blir ivaretatt. Blant annet kritiseres flere av kjedene for manglende åpenhet om produksjonsforholdene.
To av de tre kjedene som svarte på organisasjonens spørsmål, ville ikke oppgi navn på fabrikkene der skoene blir produsert i forbindelse.
En av skokjedene har nå offentliggjort hele leverandørlisten sin på selskapets hjemmeside etter at VG/minmote konfronterte selskapet med Framtiden i våre henders kritikk.
Den danske skokjeden Bianco Footwear har ifølge rapporten ikke svart på organisasjonens spørsmål, til tross for flere henvendelser.
Leffler sier at de heller ikke har funnet spor av informasjon om arbeid med arbeidsforhold eller miljø i leverandørkjeden, på skokjedens hjemmeside.
Total mangel på åpenhet
– Den totale mangelen på åpenhet og informasjon gir oss grunn til å anta at Bianco gjør svært lite, om noe som helst, for å sikre at skoene de selger er produsert med respekt for menneskerettigheter og miljø.
Innkjøps- og logistikksjef Lone Jensen i Bianco Footwear skriver i en e-post at det var en beklagelig feil at de ikke deltok i undersøkelsen.
– Spørreskjemaet kom i en periode da vi internt hadde utskifting på vesentlige poster.
På spørsmål om hvordan selskapet stiller seg til å offentliggjøre navn på fabrikker i landene produksjonen foregår, svarer Jensen:
Vil ikke utgi navn
– Vi er ikke interessert i å utlevere navn på fabrikker vi samarbeider med av hensyn til konkurransen på markedet.
Jensen understreker at Bianco etterlever EU-lovgivningen, FNs prinsipper og selskapets egen høye etikk.
I tillegg må alle leverandører underskrive og etterleve en Code of Conduct (etiske retningslinjer, red.anm.) og selskapets egen Bianco Chemical Requirement, understreker hun.
– Vi produserer rundt 40 prosent i Østen og rundt 90 prosent av våre leverandører i Østen har vi arbeidet med i over 10 år, så vi kjenner hverandre godt og har god dialog omkring arbeidsforhold og kjemikalier. Vi har fire ansatte i Østen som varetar kvalitetskontroll og hjelper fabrikkene både med materialer og tester, blant annet.
Ingenting er hemmelig
Jensen sier at det ikke er noe som er hemmelig i selskapets retningslinjer, som hun påpeker er basert på EUs lovgivning.
– Vi synes derfor det er ergerlig at Framtiden i våre hender konkluderer som de gjør, basert på antagelser, alene fordi vi ikke har svart på undersøkelsen.
Lone Jensen understreker at det er den største selvfølge for Bianco å ha dialog med fabrikkene om arbeidsforhold og bruk av kjemikalier.
– Vi besøker jevnlig alle fabrikker i Østen fra Danmark. Samtidig er våre fire medarbeidere ute på fabrikkene i forbindelse med produktion, kvalitetskontroll og generelle forretningsbesøk. Vi utfører også stikkprøver for kjemikalier og gjør andre tester.
De etiske retningslinjene til det dansk-norske foretaket Shoe-d-vision, som er mest kjent for Skoringen-butikkene, karakteriseres i rapporten som kortfattede og svake, blant annet med hensyn til organisasjonsretten, bruk av overtid og retten til en levelønn.
– Mangler forståelse
– Svarene de har gitt vitner om at de mangler en grunnleggende forståelse for hva det innebærer å ha kontroll over forholdene i produksjonskjeden. Skokjeden jobber langt fra tilstrekkelig med å følge opp leverandørene sine. De er heller ikke åpne om hvor de produserer.
I en e-post som ble sendt til VG fredag, skriver innkjøps- og logistikksjef i Shoe-d-vision, Lisbeth Malfeld, at selskapet nettopp har offentliggjort kjedens politikk for etikk, ansvarlighet og bæredyktighet, Code of Conduct, samt en oversikt over skoprodusentene som leverer til kjeden.
Dokumentene kan leses på http://shoe-d-vision.no/code-of-conduct.php.
Malfeld skriver at det er viktig for kjeden å sikre at skoproduksjonen foregår under trygge forhold ut fra et miljø- og menneskerettighetsperspektiv.
– Derfor skal alle våre samhandelspartere skrive under på at de er kjent med og overholder International Labour Organisation's Declaration on the Fundamental Principles of Rights at Work, hvor vi har fremhevet forskjellige krav i informasjonen til leverandørene.
Kontrollerer partnere
– Samtidig foretar vi periodisk kontroll hos våre samhandelspartnerne. Vi understreker at det er meget viktig for oss at våre samhandelspartnere holder ssg innenfor gjeldende lovgivning og retningslinjer, skriver Malfeld.
Den svenske skokjeden Nilson Group, som blant annet eier Din Sko, Skopunkten og Ecco, har tilfredsstillende etiske retningslinjer, med unntak av kravet om levelønn, men mangelfull oppfølging av retningslinjene, hevder Framtiden i våre hender.
– Nilson gjennomfører først og fremst kontroller av direkteleverandører i første ledd, og har derfor ikke oversikt over arbeidsforholdene ved garveriene som tilvirker skinnet i skoene de selger. NilsonGroup vil heller ikke gi innsyn i hvor de produserer skoene de lager, heter det i rapporten.
Koordinator for ansvarlig handel i skokjeden NilsonGroup, Janne Burman, svarer slik på kritikken fra Framtiden i våre hender:
Lønn over lovens krav
– Lønningene ligger på et lavt nivå, men over de minimumskravene som loven har fastsatt. Vi ser at arbeidsforholdene er blitt bedre, som et resultat av at vi fokuserer på å høyne kunnskapsnivået rundt menneskerettigheter i fabrikkene.
Burman skriver at de har personale på plass som arbeider med å lære fabrikkene i å bli bedre, skritt for skritt.
Hun bekrefter at kjeden ikke har nedfelt skriftlig at arbeiderne skal ha levelønn, men at de alltid poengterer at arbeiderne skal kunne forsørge seg og familien av lønnen.
– Begrepet levelønn er et komplekst begrep og det er stor risiko for ”grønn vask", og vi arbeider derfor aktivt mot bedre forhold for arbeiderne på fabrikkene, slik at de ikke utsettes for denne risikoen.
– Hvorfor vil ikke NilsonGroup oppgi hvilke fabrikker skoene blir produsert ved?
Jobber med avtalene
– Vi kan i dag ikke gi ut våre leverandørnavn i og med at våre avtaler ikke omfatter dette. Våre leverandøravtaler er under gjennomsyn og arbeides om, og i forbindelse med dette arbeidet kommer til til å åpne for at vi kan ha en åpen leverandørliste.
Euro Sko Gruppen er Norges største skoaktør, og har ifølge rapporten kommet lengst av de fire kjedene i sitt etikkarbeid. I 2014 omsatte Euro Sko for nær to milliarder kroner i Norge.
– Selskapet har de sterkeste etiske retningslinjene av de fire skoaktørene som har blitt undersøkt og som blant annet tar utgangspunkt i sentrale ILO-konvensjoner. De har åpent tilgjengelig fabrikklister på sine nettsider, og har også på forespørsel sendt oss en liste over hvilke garverier som leverer til deres skofabrikker.
Kan bli bedre
Fremtiden i våre hender påpeker imidlertid at også Euro Sko Gruppen har et vesentlig forbedringspotensial.
– Blant annet bør skokjeden øke andelen uanmeldte kontroller i leverandørkjeden og utvise full åpenhet også om garveriene de benytter.
Direktør for ansvarlig handel i Euro Sko Gruppen, Tone Cecilie F. Lie, skriver i en e-post at det har vært viktig for Eurosko med åpenhet om hvor kjedens sko blir produsert.
– Med åpne leverandørlister har vi kun høstet positive erfaringer. Vi har produsenter som er stolte av at deres fabrikknavn står på listen og kan leses av «hele verden». Dette sier også noe om fabrikkens holdning til samfunnsansvar og bærekraft, noe vi applauderer.
Hun mener det er flere fordeler enn ulemper med en åpen leverandørliste. Blant annet er det skjerpende for produsenten, påpeker Lie.
Åpenhet viser tillit
– Det styrker samarbeidet og viser tillit. En åpen liste har ikke svekket vår konkurranseevne, heller tvert imot. Åpne leverandørlister i seg selv fører ikke til forbedringer, men langsiktig og strategisk arbeid gjør det.
Til Framtiden i våre henders oppfordring om større åpenhet om garveriene kjeden benytter, sier Lie sier at full åpenhet om garveriene er en prosess som først må gjennomføres internt, samt via leverandørene.
– Vi vil ikke tidfeste dette, men kan bekrefte åpenhet i fremtiden. Åpenhet er essensielt for oss, også nedover i leverandørkjeden med produsenter og garverier. Det er en langsiktig prosess å få alle samarbeidspartneren til å ha samme tilnærming og forstå viktigheten.
Carin Leffler oppfordrer skokjedene til å innføre flere tiltak for å sikre at skoproduksjonen skjer under akseptable forhold.
Vil ha åpne lister
– Skoselskapene bør gjøre leverandørlistene offentlig tilgjengelige. Levelønn må være et eksplisitt krav i skokjedenes etiske retningslinjer og de ulike aktørene må beskrive hva de mener med en levelønn. Det må også fokuseres sterkere på faglige rettigheter, sier Leffler.
Hun sier skobransjen har vært preget av et høyt hemmelighold.
– Det er veldig få aktører som offentliggjør leverandørlister på sine hjemmesider. Her er Eurosko et prisverdig unntak. Nå ønsker vi at skokjedene blir like flinke som kleskjedene.