Janka Polliani: – Man sender ut et sykt farlig signal
Influencer Janka Polliani tar et oppgjør med redigeringsapper hun mener bidrar til å skape et urealistisk og usunt skjønnhetsideal.
Helt siden Photoshop så dagens lys for tre tiår siden har debatten rullet rundt retusjering av foto i eksempelvis glossy magasiner. Med oppstandelsen av blogger og sosiale medier, gikk redigering og retusjering bort fra å være forbeholdt profesjonelle, til å bli allmennkunnskap. De siste årene har stadig flere og mer avanserte redigeringsapper inntatt telefonene våre. Debatten er ikke ny, men i stadig utvikling.
– Jeg synes man sender ut et sykt farlig signal om man bruker disse appene, nemlig at du ikke er bra nok som du er. Tenk dere å vokse opp og se opp til noen som er retusjert til det «perfekte» med bare en app, sier Janka Polliani til MinMote.
– 12-åringen din kan redigere seg selv
Polliani delte i forrige uke en video med sine 150.000 Instagram-følgere. I videoen advarer hun mot det hun mener er en oppblomstring av apper, hvor man med få klikk kan redigere kroppen lengre, større, smalere og sterkere.
– Da jeg vokste opp var det Photoshop som ble brukt for å redigere bilder, og du måtte ha skills og erfaring for å redigere. At apper har gjort dette tilgjengelig for alle med en telefon uten å måtte ha erfaring gjør jo at flere gjør det. 12-åringen din med telefon kan redigere seg selv på denne måten, sier influenceren.
Hun understreker at problematikken ikke er ny, men opplever at redigering av kropp blir mer utbredt. Polliani påpeker videre at problemet ikke ligger i å endre lysstyrke eller fargekontrast i et bilde, men at det blir problematisk når folk redigerer kropp og utseende.
– Jeg møter stadig profiler på reiser eller i jobb som redigerer seg så mye at jeg skjønner det når jeg møter de «in real life», at de har tusjet en del.
Men hvorfor faller folk for fristelsen til å bruke drøye redigeringsmetoder for å «fikse på» fasongen? Polliani peker mot at man sammenligner seg selv med andre som dukker opp på sosiale medier.
– Jeg tror at mange velger å bruke appene fordi de sammenligner seg etter de samme urealistiske skjønnhetsidealene som mange store profiler poster. Og hvis du først har begynt er det kanskje vanskelig å stoppe?
I videoen Polliani postet, viser hun eksempler på hvor enkelt det er å redigere, for å illustrere problemet. Bildet under er et eksempel:
Influenceren påpeker at de, henne selv inkludert, som har en større følgerskare har et ansvar for å være gode forbilder.
– Profiler som velger å bruke denne typen apper er med på å normalisere denne typen retusjering, og er med på å skape et usunt skjønnhetsideal, sier Polliani. Særlig problematisk kan det være for unge som bruker sosiale medier aktivt, tror hun.
– Forbildene formidler urealistiske skjønnhetsidealer og uoppnåelige kroppsforventninger, og kan forsterke mange unges utfordring med kropp og mat.
Polliani oppfordrer til å tenke over det vi ser i sosiale medier, for den kroppen du kanskje ser noen har på en post på Instagram, og du selv drømmer om å ha, er kanskje ikke ekte?
– Tenk på det neste gang du ser på et bilde i sosiale medier eller du skal legge ut et bilde selv.
– Jeg er glad jeg er over 40 år og at jeg har jobbet i bransjen lenge nok til å se hva som er ekte, men jeg ville løyet om jeg sa at jeg aldri blir påvirket av ting jeg ser. Men, jeg vet at ting på sosiale medier ikke alltid er ekte, avslutter influenceren.
Etterlyser tydeliggjøring av etiske retningslinjer mot kroppspress
– Ta samtalen rundt middagsbordet
Digital rådgiver Elise Landa støtter opp under bekymringen til Polliani rundt redigeringsapper og skjønnhetsideal. Landa sier til MinMote, at mennesker i alle aldre, men særlig barn og unge blir påvirket av det de ser i sosiale medier, noe også undersøkelser har vist.
– Redigering og bruk av filter vil skape en mye større usikkerhet rundt egen verdi hos oss alle, men spesielt barn og unge er utsatt. Det søkes aktivt etter «bevis» på spørsmål som «er jeg god nok?», hver eneste dag, sier hun.
Problematikken rundt kroppspress og usunne skjønnhetsideal er ikke ny, men tendensene øker i takt med det digitale tempoet. Sosiale medier bringer hele verden hjem til oss, og vi er alle eksponert, mener Landa. Hun bruker sin egen ungdomstid som eksempel, da MTV og plakater på jenterommet var den eneste eksponeringen hun fikk av «retusjerte» skjønnhetsidealer.
– Det vi også må ta med i diskusjonen er kraften som ligger i influencere som «snakker til deg» via mobilen, kontra en popstjerne på MTV på 90-tallet. Her var distansen mye større og vi kunne den gangen liksom ikke nå opp til disse idolene og det visste vi, sier Landa. Hun utdyper:
– I dag er veldig mange av oss influencere i mindre eller større grad og nærheten til følgerne er mye større og derfor også påvirkningsgraden. Vi kommer «hjem i stua» til disse tilsynelatende flotte perfekte menneskene og det gjør at egen verdi og selvbilde kan ta større skade fordi avstanden er mindre, mener hun.
Les også: Fem kvinner: Derfor er min kropp topp
Landa påpeker at de voksne har et ansvar i å henge med i den digitale utviklingen, slik at man også kan snakke med barna og ungdommen, og ha innsikt i hva de eksponeres for på nett. Hun oppfordrer til samtaler rundt tematikken, voksne sammen, og i samtale med barn og unge. Det gjør Landa selv med sine barn. Hva står rollemodellene eller influencerne man følger for?
– Dialogen rundt kjøkkenbordet må inneholde andre samtaleemner enn det du kanskje ville valgt selv som «gæmlis». Vi må tørre å snakke om vanskelige ting, som vi ikke alltid forstår så mye av selv. Nakenbilder, challenges, redigerings-apper, influencere, en pyntet sannhet, kroppspress, verdier og holdninger. Det bør samtalene handle om rundt middagsbordet hjemme, sier Landa og påpeker at det finnes mange gode rollemodeller på nett også.
Hun fremhever hvor viktig det også er at myndighetene henger med i den digitale utviklingen, og håper at kampen for strengere nettregler fortsetter.
