Inviterte til festdrakt-fest: – Gir meg frihet
– Det handler om å tilgjengeliggjøre et festplagg som ikke er tilgjengelig for alle, sier Jenny Skavlan.
I mars lanserte jentene bak syfellesskapet Fæbrik, Jenny Skavlan, Ingrid Vik Lysne, Mari Nordén og Ingrid Bergtun, nok et mønster i sin kolleksjon – nemlig festdrakten. I løpet av den siste måneden har ivrige syere i hele Norge saumfart Finn, bruktbutikker og kjellerne til familiemedlemmer for å finne helt spesielle stoffer til sin egne festdrakt.
I dag inviterte jentene til fest i Frognerparken i Oslo, og det krydde av folk som hadde sydd sin helt egne festdrakt.
– Hvis jeg noen gang får barn og de gjør noe bra, så vil jeg føle det jeg føler nå, sier Mari Nordén og setter utover folkehavet i Frognerparken.
– Jeg er så stolt!
Også Jenny Skavlan er rørt etter å ha sett oppmøtet.
– Folk har tatt i bruk brukte materialer og gamle ting, og satt det på et plagg for å la det skinne. Det handler om å tilgjengeliggjøre et festplagg som ikke er tilgjengelig for alle. Mange ønsker å si noe som selv, som ikke handler om hvilken bygd man er fra. Det er mange som ikke er fra en bygd heller!
Hun legger til at en festdrakt ikke er det samme som en bunad, og at det heller ikke erstatter det, men at det kan være med å gjøre noe litt annet.
– Det kan erstatte den stripete omslagskjolen fra Lindex som du må gå med fordi du ikke har det plagget mange andre har. Dette er et plagg som viser individualitet og personlighet. Alle har brukt samme mønster, men folk er vidt forskjellige.
– Gir meg frihet
Felicia Constant er blant syentusiastene som har møtt opp i Frognerparken. Hun har laget skjorten sin av en håndbrodert duk fra Mauritius, hvor moren hennes kommer fra. Vesten er laget av et håndtrykket stoff fra Afrika.
– Jeg har tenkt på å kjøpe bunad i mange år, men jeg synes det er vanskelig med tanke på dette med tilhørighet. Jeg endte opp med å sy min egen, for jeg hadde lyst til å ta med mine røtter inn i det. Litt fra mor og litt fra far, forteller Constant.
Ved siden av henne står også Annika Mysore. Hun kjenner på de samme tankene som Constant.
– Festdrakten gir meg frihet, og jeg føler meg velkommen til å lage en, sier Mysore til MinMote.
Mor og datter Mona Bech Erlandsen og Iben Bjerknæs Erlandsen har tatt turen fra Tønsberg for å være med på festdrakt-fest i Oslo. Sammen har de laget hele tre festdrakter den siste tiden!
– Vi er veldig glad i å gå på jakt etter fine stoffer i bruktbutikken vår i Tønsberg, sier Bech Erlandsen og legger til at begge festdraktene er laget av brukte stoffer.
Christine Schei Liland tok med seg niesen Helene Schei Dunsæd til Frognerparken. Hun har laget festdrakt til seg selv og niesen.
– Jeg ble så begeistret at jeg måtte sy en til. Jeg føler meg veldig flott i den, forteller Schei Liland.
Niesen Helene synes det er fint å få ta del i noe alle kan være en del av.
– Man må ikke være fra den og den bygda, og da «må» man ha den bunaden til 50.000 kroner. Du kan lage en egen festdrakt og sette ditt preg på det.
MinMote
BOOTCAMP: Sammen med syglade folk over hele landet, har Ingrid Bergtun (bildet) og resten av Fæbrik-jentene sydd festdrakter. Det har de gjort gjennom en bootcamp over én måned.
MinMote
HÅNDVERK: Bergtun har perlet bringestykket selv. Hun synes det er fint at man kan hente tilbake det gamle håndverket. Hun tror dette også kan skape enda mer interesse for bunaden.
MinMote
SILKETRYKK: Mari har brukt god tid på å lage den perfekte overdelen, og til det har hun brukt silketrykk.– Folk må slappe mer av
Da Siri Sveen Haaland, som i dag driver Sidserk AS som lager bunader og holder kurs i bunadsøm gjennom Bunadskulen, startet Bunadspolitiet tilbake i 2018, var det for å samle de som driver med bunadshåndverk.
Men ordet «bunadspoliti» ble også flittig brukt av hvermannsen for å «arrestere» de som brøt med tradisjonell kutyme på nasjonaldagen.
– Det er mest kvinner i den eldre garde som lar seg provosere av utradisjonell bunadsbruk. Jeg syns vi skal respektere arbeidet som ligger bak den fine tradisjonen vår, men jeg syns folk må slappe litt mer av og «mind their own business», forteller Sveen Haaland.
Hun synes det er fantastisk at så mange lager sin egen festdrakt.
– Jeg ser ikke dette på som en trussel for bunader. Tvert imot tror jeg dette kan bidra til å ufarliggjøre søm og få flere til å tørre å prøve å sy selv. Bunad kan være ekskluderende for de som kanskje ikke føler tilhørighet til et sted, eller har råd til å kjøpe en bunad. Derfor er festdrakt et veldig fint alternativ. Enda bedre om man lager den selv!
Hylles
Moteteoretiker Pia Henriksen tror grunnen til at noen kan hisse seg litt opp over valg av antrekk på nasjonaldagen, er fordi bunaden vekker følelser.
– Ved å bruke klær som sosiale koder på en dag som nasjonaldagen, er vel målet å si: «Jeg viser respekt for at dette betyr noe for mange, og jeg vil være med som den fineste varianten av meg selv.» Den energien er det vi vil ha tak i, ikke å vise hvor korrekt og tradisjonelt man har kledd seg. For hvem bestemmer på 17. mai? Inngrodde vaner og strengt klespoliti?
Hun forteller at både identitet, kulturarv og sosial og nasjonal tilhørighet spiller inn når man snakker om bunaden.
– Men det er ikke til å komme unna at den i nyere tid også er blitt et sterkt statussymbol. Dyr og utilgjengelig for mange. Der den kan fungere som et klesplagg uten sosial status, er det nettopp det den har blitt i mange sammenhenger. I tillegg kan en overopptatthet av at den skal være knyttet til opprinnelsessted være ekskluderende, mer enn man kanskje tror.
Henriksen hyller prosjektet til Fæbrik-jentene.
– Jeg digger det! Det er så gøy at de omfavner essensen av det å pynte seg: Å føle seg fin på sin egen måte med de mulighetene og midlene man har når man er ute for å feire.
Hun mener det er flere grunner til at syentusiastene har skapt en god agenda.
– Bunader som blir produsert i lavkostland blir ofte kritisert for å true norske håndverkstradisjoner og ikke være ekte. De tar tilbake tradisjonen med å lage selv av materialer som allerede finnes, og om enn ikke med den samme kunnskapen som å lage en bunad, så i hvert fall at den skal være laget der du er med det som er tilgjengelig, sier Henriksen og fortsetter:
– Og – i forlengelsen av det, så rommer festdrakten en åpning for pynting på nasjonaldagen for alle som ikke har opprinnelse i Norge, har tilhørighet i flere kulturer, men som også er norske og vil feire dagen. Festdrakt er en nysgjerrig omfavnelse av fremtiden med fortiden som utgangspunkt. Den holdningen kan man pynte seg med til fest, tenker jeg.
