Ny mobiltrend: Retusjerer seg til falsk skjønnhet
Med gratis mobilapper kan hvem som helst retusjere seg til den «perfekte» versjonen av seg selv og dele det med sine omgivelser uten at retusjeringen blir gjort kjent.
Av ODA MARIE MIDBØE og SONIA HUANCA VOLD
Stadig flere mobilapper gjør det nå mulig å retusjere seg «vakrere». Appene «Perfect 365» og «FaceTune» er blant disse, og stadig flere benytter seg av dem for å redigere bilder de senere legger ut på sosiale medier som Instagram og Facebook. Retusjeringstrenden har også blitt omtalt som «selfie-surgery», av blant annet nettstedet Buzzfeed.
Ved hjelp av en rekke funksjoner kan du både forminske nesen din, få lengre øyenvipper, gjøre ansiktet smalere og øynene større. I tillegg kan du også legge på «filter» med sminke som blant annet påfører øyenskygger og leppestifter, eller faktisk endrer fargen på øynene ved svært få tastetrykk.
MinMote.no - Norges største motesideBegge de to bilderetusjerings-appene ligger på topplisten over de mest populære appene i Norge, på henholdsvis femte- og fjortendeplass. På verdensbasis er appen «Perfect 365» lastet ned over 17 millioner ganger, mens nærmere 52.000 bilder er tagget med «Perfect 365» på Instagram, skriver Huffington Post. Side2 har også omtalt saken.
minMote-redaksjonen har selv prøvd appen «Perfect 365» og kunne se en tydelig forskjell på før og etter-bildet gjennom få runder i redigeringsprogrammet. Både øyne er forstørret, nese minsket og huden er gjort langt jevnere enn på originalbildene. Da et av redaksjonsmedlemmene la ut det redigerte bildet på Instagram, var det kun én person som reagerte på bildet og mente at det var redigert - dette til tross for at flere likte bildet.
– Glemmer at det er retusjert
– Den farlige retusjeringen er den du ikke legger merke til. Når slike bilder deles på sosiale medier glemmer man at de kan være retusjerte, og mange får kanskje en følelse av at de også ønsker å se sånn ut, sier Runa Fjellanger, talsperson i organisasjonen «Ungdom mot retusjert reklame» til minMote.
Hun er også feministisk talsperson for Rød Ungdom som var initiativtakere til å starte organisasjonen som flere andre ungdomspartier har gitt sin støtte til.
Ingela Lundin Kvalem, psykolog og førsteamanuensis ved Psykologiske institutt mener det er vanskelig å si noe spesifikt om app-trenden fordi forskningen på slike områder henger etter.
- Teknologien utvikler seg rett og slett for fort, sier Lundin Kvalem, til minMote.
Hun har blant annet forsket på kroppsbilde og kroppsidealer, og er på ingen måte overrasket over at mange benytter seg av muligheten til å gjøre seg selv vakrere på bilder.
- Attraktivitet er veldig viktig i vårt samfunn. Spesielt ungdommer, som ikke har utviklet sin identitet fullt ut, vurderer hverandre ut fra mer overfladiske ting som utseende og sosial status. De er også mest misfornøyd med hvordan de ser ut, sier hun.
- Et tilbakeslag
Lundin Kvalem forteller at forskning viser at retusjerte reklamebilder har en negativ effekt på ungdommer som ønsker å leve opp til idealet. Det finnes foreløpig ingen forskning som kan fortelle noe om hvilken effekt manipulerte bilder i sosiale medier har.
- Vi vet imidlertid at sjansen for at man tar det innover seg øker ytterligere jo mer du identifiserer deg med personen. Sannsynligvis er det enda lettere å identifisere seg med noen på sosiale medier enn noen du kun ser på trykk i et magasin, sier hun og fortsetter:
- Det finnes forebyggende programmer som lærer unge jenter å være bevisste og kritiske til hvordan media manipulerer modeller, slik at de kan bli mer motstandsdyktige for utseendepresset. Denne typen retusjerings-apper kan på mange måter sees på som et tilbakeslag.
Runa Fjellanger mener trenden er et symptom på at vi lever i et samfunn hvor vi er sykelige opptatt av utseende.
– Retusjert reklame påvirker ungdom, og mange prøver å være lik det de ser i disse reklamene. Det er skummelt at alle bilder som deles skal være perfekte og kontrollerte og være sånn som modellene ser ut. Det minner om trender som «thinspiration», og denne gruppen bruker nettet og sosiale medier som en slags støttegruppe for å få den responsen de ønsker, sier Fjellanger, og legger til:
– Det er synd at noen ser et marked i andres dårlige selvtillit, sier hun.
Finn mer innhold om:
Relaterte artikler
