Forsker hardt ut mot «vegansk skinn»
Mange bruker såkalt vegansk skinn som en bærekraftig erstatning for ekte skinn. Langt fra miljøvennlig, mener forsker.
Vegansk skinn er et alternativ til ekte skinn som dukker opp stadig oftere. Det blir presentert som et bærekraftig alternativ blant flere produsenter, men hvor miljøvennlig er det egentlig?
Den store kleskjeden Hennes & Mauritz er en av flere produsenter som tilbyr det de kaller vegansk skinn. Kleskjeden bruker fortsatt mest animalske produkter som skinn og silke, men er i en utviklingsfase hvor de prøver ut vegansk skinn, forklarer kommunikasjonsansvarlig i Hennes & Mauritz, Thea Kjendlie.
– Vi er på en reise for å utvikle materialer med mindre påvirkning på miljøet, det betyr at ikke alt er «perfekt» i dag, sier Kjendlie.
Forsker: – Ikke til å tro
Forsker Ingun Grimstad Klepp går hardt ut mot fast-fashion produsentene som reklamerer for vegansk skinn, og sier at de holder på med et grønnvasking-program. Grønnvasking er en form for misledende markedsføring der et produkt eller selskap blir fremstilt som mer miljøvennlig eller dyrevennlig enn det de faktisk er.
– De sier de skal bli bærekraftige og det skal de gjøre ved å erstatte naturlige materialer med syntetiske materialer. Det tror jeg ikke noe på, sier Klepp.
Hun er seniorforsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met, hvor hun forsker særlig på forbruk av klær og tekstiler.
Hennes & Mauritz har som klimamål at alle deres materialer innen 2030 enten skal resirkuleres eller være fra kilder med mindre påvirkning på miljøet. Derfor har de testet vegansk skinn, sier Kjendlie.
– Vi har testet og brukt nye og innovative alternativer til vanlig skinn i en periode. To eksempler er Piñatex®, som er et naturlig alternativ laget av cellulosefibre fra ananasblader, og VEGEA, en vegansk erstatning for skinn laget delvis av kassert drueskinn og stilker brukt i fremstilling av vin, forklarer hun.
I høst lanserte H&M for første gang en jakke som er sertifisert som et PETA-godkjent vegansk produkt. En av H&M Group sine andre merkevarer, Monki, har nylig lansert et utvalg av PETA-godkjente tilbehør. Videre har & Other Stories begynt å bruke VEGEA i sine kolleksjoner.
Klepp mener at fast-fashion produsentene tar helt feil. Hun mener at det blir feil å si at man er bærekraftig fordi man bytter ut naturlige materialer med syntetiske materialer.
– Det er absolutt spørsmål om det er grunn til å stole på dette i det hele tatt, sier hun.
– De har pøst ut med klær vi ikke trenger, også skal de kuppe hva bærekraft er i tillegg. Det er ikke til å tro. De må holde fred og roe seg ned, og så må de forbedre seg selv, sier Klepp.
– En naturlig forlengelse
Moteekspert og redaktør i Melk & Honning, Ida Elise Eide Einarsdóttir, forklarer at det ikke er en ny trend at folk takker nei til animalske produkter.
– Det at man kuttet pels og eksotisk skinn er en trend som absolutt ikke er ny. Det har vært på vei ut av motehusene lenge og denne trenden fortsetter bare å utvikle seg, sier hun.
Hun mener at det neste oppgjøret blant kundene er mot skinn. Denne trenden kommer i kjølvannet av antipels-tendensen, og er en naturlig forlengelse av denne bevegelsen, forklarer Einarsdóttir.
Einarsdóttir peker på at kundene er mer bevist i dag og setter høyere krav til leverandørene. Da blir leverandørene nødt til å tenke nytt.
– Det er grunnen til at vi snakker om vegansk skinn i dag. De store aktørene skal tjene penger og de må høre på kundens behov, forklarer hun.
Hun tror ikke skinn vil fases ut riktig enda, slik som man etter hvert har gjort med pels, men at man er i begynnelsen av å gå i samme retning også med skinn.
Flere norske bedrifter har begynt å selge produkter av vegansk skinn, deriblant Ragnhild Strandbakken. Hun driver familiebedriften Corkini, som er en nettbutikk som selger vesker av vegansk skinn.
Strandbakken sier at vegansk skinn ikke nødvendigvis er miljøvennlig, men at det finnes bærekraftige alternativer. Vegansk skinn er ikke miljøvennlig hvis det inneholder skadelig plast som PVC, som igjen gjerne er det billigste alternativet, forklarer hun.
– All produksjon har sine kostnader og avtrykk. Det er viktig å se på helheten og ta hensyn til hele prosessen så godt det tar seg gjøre, sier hun.
Corkini lager vesker av korkestil eller korkeskinn. Kork vokser ved Middelhavet. Strandbakken peker på at kork er et unikt naturmateriale som vokser naturlig, og som det er viktig å ta vare på.
– Corkini er et alternativ i tilbudet av veganske produkter og jeg håper at normalen når det kommer til veganske skinnprodukter også blir miljøvennlige, sier hun.
Kvaliteten på produktet er avgjørende
Einarsdóttir peker på det hun kaller «de åpenbare fordelene» ved vegansk skinn, som for eksempel dyrevelferd, men stiller også spørsmål rundt om alternativet er mer bærekraftig.
Hun sier at kvaliteten på produktene er en viktig faktor.
– Kunden vil ha både i pose og sekk. Trendmessig tror jeg at dette absolutt kommer til å fortsette. Det er helt avgjørende for store og små aktører å på sikt komme med et alternativ til skinn. Men man er nok avhengig av at kvaliteten blir tilsvarende som for ekte skinn, ikke minst for at det skal bli en kommersiell suksess, sier hun.
På samme måte som at det finnes skinn i mange kvaliteter finnes det også ulik vegansk skinn.
Forsker Klepp mener at ingenting tyder på at vegansk skinn er like slitesterkt som det naturlige materialet.
– Det er jo produkter som kan brukes lenge som er de mest miljøvennlige. Et skinnbelte kan du bruke i over ti år, men hvor lenge bruker du et billig plastbelte? spør Klepp.
Hun mener at varigheten på produktet er mye viktigere enn hvordan hvert enkelt produkt produseres.
Klepp mener også at man må få opp prisene og kvaliteten på produktene. Det må bli en slutt på overproduksjon, mener hun.
– De syntetiske materialene er altfor billige og lette å produsere, og dermed får vi den masseproduksjonen av klær som blir til søppel, sier Klepp.
Hun peker på at en av fordelene med skinn er at det er dyrt å produsere, og derfor blir det begrenset hvor mye man kjøper og kaster.
H&M er forelagt påstander om såkalt grønnvasking.
– Vi har utarbeidet ambisiøse mål på klima, fornybar energi, sirkulær- og rettferdig produksjon. Vi arbeider grundig og systematisk for å nå våre mål. Klimamålene våre er i tråd med Parisavtalen, sier Kjendlie.
I målene ligger det mellom annet at H&M skal redusere utslippene fra egen drift og transport med 40 % innen 2030. Videre vil kjeden redusere utslippene fra råstoffer, produksjon og klesplagg.
– Alle materialer påvirker miljøet, dette gjelder både for syntetiske og ikke-syntetiske materialer. Det er også viktig å understreke at vi ikke skal erstatte alle naturlige materialer, med syntetiske materialer.
H&M bruker og utvikler nevnte Piñatex og VEGA.
– Rester fra matproduksjon er en av ressursene vi oppmuntrer til å bruke i utviklingen av nye materialer. Hvor langt vi er kommet i utviklingen av det enkelte materialet, vil variere fra material til material. Da dette både er avhengig av tilgjengeligheten, og i hvilken grad materialet kan brukes i større omfang.
Når det kommer til bærekraftige materialer påpeker Kjendlie at det for H & M er et område de stadig vil utvikle.
– Vår reise handler ikke om å erstatte dyreskinn med syntetisk skinn. Det handler om å erstatte konvensjonelle materialer med stor påvirkning på miljøet, med de materialene som har mindre påvirkning innenfor hver gruppe av materialer.
– Vi anerkjenner fortsatt at syntetisk lær er langt fra perfekt. Vi jobber mot å finne bedre alternativer, og dette gjør vi ved å gradvis øke fornybart og resirkulert innhold.
– I hovedsak syntetiske materialer
Elin Kathrine Saunes, manager i Norwegian Fashion Hub, sier at man skal tenke seg om før man erstatter dyreskinn med veganske alternativer.
Hun mener også at «vegansk skinn» er et dårlig uttrykk, fordi materialet ikke er skinn, men et alternativ.
– Dette kan for eksempel være falsk pels av polyester som det drysser mikrofiber av, eller et av de mange andre nye materialene basert på biologiske materialer og planter som ananasplanter, kaffegrut eller sopp, sier hun og fortsetter:
– Felles for disse er at de blir et ok vegansk utgangspunkt, men så må de blandes med plastmaterialer, fargestoffer og kjemikalier for å henge sammen, altså bindemiddel, for å få riktig overflate og avslutning. Det er jo også en del av totalen.
Klepp sier at veganske alternativ som oftest er kunstig laget. Hun tror ikke at ny teknologi, som brukes til å lage vegansk skinn, er løsningen på miljø- og klimaproblemene.
– Erfaringsvis er det ingen grunn til å stole på ny teknologi, for vi har opplevd før at den ødelegger for miljøet. Både asbest og plast ble fremstilt som fantastiske materialer som løste en rekke problemer, og det tok tid før de negative effektene på helse og miljø ble oppdaget. Slik er det med ny teknologi, den har ofte en bieffekt det tar tid å få øyene opp for, sier hun.
Hun sier at vegansk materiale lages av enten oljebasert materiale, altså plast, eller andre skadelige materialer. Eller gjennom teknologi vi har liten kunnskap om langtidseffektene av.
– Vi leker med ilden, sier hun.
Klepp mener at det er bedre å bruke skinn fra dyr som likevel slaktes for kjøtt.
– I Norge har vi mye skinn som ikke brukes, og det er i hvert fall ikke bærekraftig. Jeg syns vi må spørre oss selv om vi bruker de materialer vi allerede har godt nok, sier Klepp.
Les også
Relaterte artikler
Norsk strikkegigant: – Maskinen spytter ut genseren ferdig med ermer
MinMote tester mensentruse
Er det grønnere å leie enn å eie klær?
Ultra-fast fashion er det nye fast fashion
Åpner «luksus-Fretex»: – Skal være lettere å finne skatter
Tise-bruker tar oppgjør: – En oppblomstring av falske varer
