- Ingen kampanje mot rosabloggerne
Å se verden fra flere sider er ikke dobbeltmoralisme eller kampanjevirksomhet. Det er journalistikk. VG kjører ingen «kampanje» mot norske motebloggere. Vi vil bare advare mot kroppshysteri.
Av: SONIA HUANCA VOLD, CAMILLA BJØRN OG INGVILL DYPFEST DAHL
VG og minMote har den siste tide dagene rettet fokus på økningen av spiseforstyrrelsen ortoreksi, som ekspertene mener må sees i sammenheng med bloggernes ekstreme sunnhetsfokus via innlegg om kosthold og trening. Tirsdag publiserte nrk.no en kronikk av «Vampus»-blogger Heidi Nordby Lunde med tittelen «VGs eller bloggernes kroppshysteri?». I innlegget langer Nordby Lunde ut mot VG og minMote.
Dette er vårt tilsvar.
VG leverer nyheter, underholdning, sport og kommentarer til over en million mennesker hver dag. Vi dekker en verden som er sammensatt og full av motsetninger. Derfor er VG lite ensrettet.
Gjennom en rekke saker og kommentarer den siste tiden, har VG og Minmote satt fokus på et økende, usunt sunnhetshysteri. Bakgrunnen er at flere eksperter, som leder for Senter for spiseforstyrrelser, Tone Anita Østrådt, sosialkonsulent og tidligere leder for Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, Ellen Berg og ernæringsfysiolog Tine Sundfør, forteller om en markant økning i den så langt relativt ukjente spiseforstyrrelsen ortoreksi de siste årene.
Så sunt at det blir usunt
Ortoreksi går ut på en sykelig overopptatthet av kosthold og trening – folk som lever så sunt at det blir usunt. Det igjen kobler ekspertene til blant annet eksponering fra moteblogger og sosiale medier.
Heidi Nordby Lunde kaller dette for «VGs kampanje» mot motebloggernes ekstreme sunnhetsfokus. Det er «uhørt» og «ubetalelig» av VG å kritisere rosabloggere vi angivelig har bygget opp gjennom redaksjonell oppmerksomhet, mener Lunde. Men en slik argumentasjon faller på sin egen urimelighet.
Ingen kampanje
VG kjører ingen «kampanje» eller et «hylekor» mot motebloggere. I artiklene vi har skrevet har eksperter pekt ut motebloggere som ett element i det nye kroppspressbildet – et mangefasettert bilde som også inkluderer sosiale medier generelt, der dagens unge skaper sine glansbildeaktige, digitale selv.
Men selv den kanskje krasseste kritikeren, Tine Sundfør, er sitert slik: «Man kan selvsagt ikke legge all skyld på motebloggerne, men jeg er helt overbevist om at de er en medvirkende årsak til at flere og flere måler suksess i hvor stor kontroll de har på mat og trening».
Bevisstgjøre leserne
At VG retter søkelyset på flisa i bloggerne og instagrammernes øye, betyr jo ikke at vi ikke ser bjelken i vårt eget. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Men poenget i denne serien saker og kommentarer, som det ser ut til at Nordby Lunde har oversett, er å sette et relativt nytt fenomen i fokus og dermed forhåpentligvis bevisstgjøre lesere.
Skulle vi fulgt Nordby Lundes logikk, kunne vi aldri skrevet om dopingskandaler etter å ha skrevet om utøvernes oppturer, eller gjort kritisk journalistikk på politikere vi har gitt spalteplass i medvind.
Det er jo også hyggelig at Nordby Lunde tror VG skal ha hatt vesentlig betydning for rosabloggernes suksess. Men det er dessverre en kjensgjerning at det er forholdsvis lav lesing av aviser og nettnyheter generelt i aldersgruppen som leser disse bloggene.
Media har ansvar
Vi forsøker ikke å skyve under teppet at tradisjonelle medier har påvirkningskraft. Vi er helt enige med Nordby Lunde i at VG og andre norske medier gjerne kan være dette ansvaret enda mer bevisst. I motsetning til bloggere og tvitrere har vi redaktører med ansvar for å vurdere hva vi publiserer.
Nettopp derfor må det også være lov å påpeke at bloggere og sosiale medier-brukere, selv om de ikke har noe formelt ansvar, gjerne selv kan ta ansvar og tenke over signalene de sender ut. Unge blogglesere har, som forsker Thomas Wold påpeker, et helt annet tillitsforhold til bloggere enn til tradisjonelle nyhetsmedier.
Flere nyanser av kropp
VG har på kommentarplass sagt «Stå opp mot kroppshysteriet», og bedt unge lesere sende inn bilder der de gir uttrykk for at de er glade i sin egen kropp – i alle varianter. Vi kan se hvordan dette kan tolkes som ytterligere kroppsfokus, men poenget er å vise flere nyanser av kropp og dermed gi rom for flere normaler.
For et ledd i å slutte å knytte alt til kropp, er også å strippe fasitkroppen for symbolverdi.