Hennes & Mauritz anklages for barnearbeid - roses av Oljefondet
Human Rights Watch mener motegiganten bruker barnearbeid, men det norske Oljefondet mener det svenske selskapet er blant de beste i klassen.
I en rapport fra februar i år konkluder Oljefondet med at Hennes & Mauritz kan vise til «beste resultat innen barns rettigheter». Undersøkelsene er basert på informasjon fra selskapet selv.
Ved utgangen av 2014 var Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) på 6.431 milliarder kroner. Totalt fikk fondet en avkastning på 7,6 prosent.
Et av selskapene som har bidratt til denne avkastningen er klesgiganten Hennes & Mauritz.
Pensjonspenger og barnearbeid
Tall fra Oljefondet viser at fire milliarder norske kroner er investert i selskapet. Det er en dobling siden 2011, og fondet eier nå 0,78 prosent av klesmerket.
I forrige uke publiserte menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch en rapport hvor de hevder at den svenske klesgiganten Hennes & Mauritz benytter seg av klesfabrikker i Kambodsja som bruker barn i produksjonen av klær.
De verste lovbruddene foregår hos mindre ikke-godkjente underleverandører, såkalte undeclared units, som produserer for større fabrikker, heter det i rapporten fra HRW.
Organisasjonen avdekket ulovlig barnearbeid ved 11 av fabrikkene som ble undersøkt, melder NTB. Én av disse ved en ikke-godkjent underleverandør som produserte for en leverandør som jobber for H&M.
I 2012 omtalte MinMote dokumentarprogrammet «Kalla Fakta» på svensk TV4 hvor det ble avslørt at H&Ms leverandører i Kambodsja betaler luselønn til sine arbeidere.
Oljefondet roser H&M
I rapporten «Ansvarlig forvalting 2014» som ble publisert i februar i år, lander Oljefondet på en annen konklusjon enn menneskerettighetsorganisasjonen.
I deres rapport roses selskapet.
«Vi forventer at selskaper skal sikre barns rettigheter i sin virksomhet og hos leverandører. Selskapene bør vise at de har tilfredsstillende systemer på plass for å håndtere risikoen for brudd på barns rettigheter», heter det i rapporten fra fondet.
Basert på den siste offentliggjorte informasjon fra selskapene, vurderer fondet hvor flinke selskapene er til å ivareta barns rettigheter.
I 2014 ble 233 selskaper innenfor detaljhandel, mat- og drikkevarer, merkevarer- og klesproduksjon, teknologisk utstyr og ressurser vurdert. Selskapenes rapportering ble vurdert etter ti indikatorer.
– I 2014 identifiserte vi 60 selskaper som hadde veldig gode resultater på våre ti indikatorer, står det i rapporten fra fondet.
Et av selskapene som trekkes spesielt frem, basert på sin siste offentlige informasjon, er Hennes & Mauritz.
Selskapet kan vise til «beste resultat innen barns rettigheter», står det i rapporten.
Ønsker stor åpenhet
Bærekraftig ansvarlig i H&M Norge, Benedicte Brinchmann Eie, sier til MinMote at selskapet tar HRWs avsløringer om barnearbeid veldig alvorlig, og er i dialog med menneskerettighetsorganisasjonen for å forsøke å komme til bunns i dette.
– H&Ms kontor i Kambodsja møtte HRW forrige uke, og vi skal fortsette den dialogen. Vi har bedt om informasjon om hvor forholdene skal ha skjedd flere ganger, for vi tar dette svært alvorlig. Vi har nulltoleranse for barnearbeid og bruk av ikke-godkjente underleverandører.
Til tross for gjentatte forespørsler fra H&M har imidlertid ikke HRW gitt dem konkret informasjon om hvor de har gjort sine undersøkelser og avdekket barnearbeid, ifølge Eie.
– Underleverandøren hvor HRW har avdekket barnearbeid er ikke registrert eller godkjent av oss, og vi har dermed ikke muligheten til å undersøke eller ta grep for å sikre arbeidernes rettigheter. Vi har sagt vi tar rapporten veldig alvorlig, men vi har også oppfordret HRW flere ganger om å dele sine opplysninger. Vi må fortsette vårt arbeid og vår forebygging av ikke-godkjente underleverandører, blant annet ved å samarbeide med fagforeninger og organisasjoner, sier hun.
Eie forteller at H&M i 2013 samlet alle leverandørene i Kambodsja for å informere om hvordan vi forholder oss til ikke-godkjente underleverandører.
– Leverandørene fikk to uker på å rapportere inn sine underleverandører. Leverandører som bruker underleverandører som ikke er registrert, kontrollert og godkjent av H&M, mister H&M som kunde, forklarer hun.
Vil beskytte varslerne
Aruna Kashyap er seniorforsker ved kvinnerettighetsdivisjonen av Human Rights Watch, hun bekrefter at H&M har begrenset tilgang til informasjonen om underleverandørene.
– Vi måtte holde tilbake informasjon som kunne identifisere arbeiderne, for å respektere deres valg. H&M har forsikret oss om at de er engasjert i å beskytte varslere og har interne rutiner på plass. Men vi trenger en skriftlig avtale.
– At H&M har lagt fram en oversikt over leverandørene sine, gjør det lettere å spore opp uautoriserte underleverandører. Dette er et viktig tiltak, og andre klesmerker burde følge deres eksempel så problemene kan spores opp og rettes opp - jo før jo bedre, skriver hun i en epost til VG.
Kashyap understreker også at problemet med barnearbeid i Kambodjsa er svært komplekst, spesielt tatt i betraktning den utbredte fattigdommen i landet. Hun peker på ytterligere to konkrete tiltak HRW mener H&M bør innføre:
– De bør innføre en skriftlig avtale som beskytter varslere, oversette denne og gjøre den tilgjengelig for fagforeningene, og de bør forplikte seg til å gjennomføre mer langsiktig overvåkning av fabrikker som blir rapportert inn til dem for uautorisert produksjon, sier hun.
Kashyap påpeker at mange av arbeiderne for de ikke-godkjente underleverandørene er klar over at de jobber i uautoriserte fabrikker, og derfor er redde for å miste jobben om de varsler kjeden. Hun etterlyser en plan fra H&M for hva de kan gjøre for å hjelpe slike arbeidere om det kommer fram at de har produsert for kjeden.
– Alt i alt har H&M demonstrert at de vil forplikte seg til å håndtere det veldig komplekse problemet med uautorisert produksjon og til å sette i gang en endring. Vi ser fram til å samarbeide med dem og se hva de kommer fram til internt, skriver seniorforskeren.
– Bør være edruelig
Framtiden i våre hender kåret Hennes & Mauritz til årets «etikkversting» i 2012. Leder Arild Hermstad sier at selskapet har blitt bedre og bedre på åpenhet siden den gang. Han er allikevel skeptisk til at Statens pensjonsfond utland trekker frem selskapet som et av de beste.
– Jeg liker ikke den uttalelsen. Det er ikke bra. Oljefondet bør være edruelige når det kommer til å løfte frem selskaper på bakgrunn av policy-dokumenter, sier han til VG.
Hermstad mener at det svenske selskapet har store ressurser, og at mye ressurser legges i å fremstå som best.
– De utmerker seg ved å holde etikkfanen høyt, og sier de har den best policyen. Det dukker stadig opp rapporter som viser at de kanskje ikke er så flinke som de hevder selv, som for eksepel HRW sin, mener han.
Oljefondet var ikke informert
Rapporten fra Oljefondet som konkluder med at H&M kan vise til «beste resultat innen barns rettigheter» ble lagt frem i februar 2015, mens HRWs rapport som avslører barnearbeid hos underleverandører benyttet av gigantselskapet ble publisert 12. mars 2015.
– Hadde Oljefondet fått kjennskap til rapporten fra HRW som avslører bruk av barnearbeid hos ikke-godkjente underleverandører da de fremla sin rapport?
– Fordi vi er åpne om arbeidet vårt, om våre arbeidsmetoder, resultater og utfordringer, var de er kjent med utfordringene rundt ikke-godkjente underleverandører, men rapporten eksisterte ikke da vi møtte dem, og vi hadde ikke kjennskap til innholdet i rapporten. Vi kan ikke dele eller fortelle om innholdet i en rapport som ikke er publisert, og vi fikk først kjennskap til innholdet da rapporten ble publisert på torsdag. Etter det har vi informert Etikkrådet med våre kommentarer, sier Eie til MinMote.
Eie avviser Arild Hermstads påstand om at Oljefondet løfter frem H&M på bakgrunn av policy-dokumenter.
– Dette stemmer ikke, og Hermstad har ikke deltatt i vår dialog, hvor vi har informert om prosjektene, arbeidsmetodene, resultatene og utfordringene våre. Bruken av ikke-godkjente underleverandører er en kjent bransjeproblematikk, og noe vi har jobbet med lenge, sier hun, og fortsetter:
– H&Ms arbeid er listet blant bærekraftige selskaper og anerkjennes av en rekke uavhengige, globale organisasjoner, og senest i fjor mottok vi en pris fra FN for arbeidet med likestilling og å styrke kvinner i tekstilindustrien. Så det er først og fremst andre som trekker oss frem som ledende.
Oljefondet undersøker ikke selv
– Vurderingene er i sin helhet basert på informasjon som selskapene selv offentliggjør om disse forholdene. Som aksjonær i mer enn 9.000 selskaper er vi avhengig og forventer av at selskapene rapporterer godt og etterrettelig rundt dette, sier kommunikasjonssjef Marthe Skaar i NPU.
På spørsmål om funnene fra Human Rights Watch og andre, tidligere påstander om barnearbeid i H&M-produksjonen, er forenelig med Oljefondets egne, etiske retningslinjer, henviser hun videre til det offentlige Etikkrådet.
Etikkrådet kjenner til rapporten
Eli Ane Lund, leder for Etikkrådets sekretariat, sier til VG at de kjenner til rapporten fra HRW, men at rådet kun kan uttale seg om selskaper det selv har undersøkt. Rapporter fra ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) kan bli brukt som et utgangspunkt til egne undersøkelser fra etikkrådet, opplyser hun.
– Vi tar ofte utgangspunkt i rapporter fra NGO-er. Det er ofte krevende å ettergå rapportene, og ofte ser vi at utvalget er lite. Vi undersøker selv for å danne oss et bilde av virksomheten.
På generelt grunnlag sier hun at tekstilbransjen kan være uoversiktlig.
– Vi har sett mye på tekstilbransjen, og ser man nedover i kjeden vil man alltid kunne finne noe. Spørsmålet er om de som kjøper tekstilene fra underleverandørene gjør nok. Mange store selskaper har gode rutiner, men hvor langt ned i kjeden skal man gå? Det er komplisert med mange deltagere og mange ledd, sier hun.
Lund sier at rådet ikke vurderer om selskaper som investeres i er gode nok.
– Vi i Etikkrådet leter etter og undersøker selskaper som er for dårlige til å være med i fondet. Vi sier ikke om selskapet er «gode» nok, men om de er for dårlige, sier hun.
Krever mer undersøkelser
Sosialistisk Venstreparti (SV) fremmet tidligere i år et forslag på Stortinget for å hindre at norsk offentlig sektor kjøper inn varer produsert ved hjelp av barnearbeid.
SV-leder Audun Lysbakken sier til VG at barnearbeid er uakseptabelt må bekjempes på alle fronter.
– Hennes og Mauritz har et klart ansvar for å hindre barnearbeid, også hos underleverandører, sier han til VG.
For å bekjempe barnearbeid, mener Lysbakken at Etikkrådet må gis mer ressurser til å undersøke selskapene norske penger investeres i. Partiet mener at rådets vurderinger også må inkludere forholdene hos underleverandørene.
– Selv om fasaden kan se god ut er det ofte uakseptable forhold hos underleverandørene, mener Lysbakken.
Skaar i Statens pensjonsfond utland sier til VG at tekstilbransjen har forhøyet risiko knyttet til arbeidstakerrettigheter, og barnearbeid, og at det er dermed viktig med god rapportering rundt dette.
Hun mener at mange av de store tekstilprodusentene er ledende når det kommer til å overvåke leverandørkjedene sine.
– Men vi er kjent med at leverandørkjedene er dype og dynamiske slik at dette er komplekst og krevende arbeid, sier Skaar til VG.
Les også
Finn mer innhold om:
Relaterte artikler
Ny rapport: Barn produserer klær for H&M i Kambodsja
Ny rapport slakter arbeidsforholdene ved H&Ms «beste» fabrikker
Rapport slår hardt ned på arbeidsvilkår for H&Ms tekstilarbeidere
Nå får du vite hvor H&M-plaggene dine er sydd
To av fire skokjeder nekter å oppgi hvor skoene produseres
SVT: Syersker som lager H&M-klær tjener ti kroner dagen
