Mener norske kvinner bør forandre bunaden fremfor kroppen
Er det du som bør bli smalere eller bunaden som bør bli større dersom du ikke får på deg finstasen lenger?
Det er det store spørsmålet mange spør seg når de – kanskje for første gang siden 17. mai i fjor - med spenning tar frem bunaden igjen. For mange blir bunaden den store testen på hvorvidt kroppen har endret seg siden sist den var i bruk. Men er det egentlig realistisk å år etter år skulle passe inn i en bunad som i verste fall ikke har vært justert siden konfirmasjonen?
Unni Irmelin Kvam har nylig lansert to bøker i serien «Min bunad» hvor hun tar for seg historien til Nordlandsbunaden og Beltestakken fra Bø i Telemark.
Hun slår et slag for bunadskroppen, et begrep mange kanskje har hørt, men som hun vil definere som en motvekt til kroppspresset som sommerkroppen fører med seg.
– Jeg tenker at bunadskroppen kan fortelle deg at du har forandret deg, og at dermed må tilpasse bunaden, sier hun.
– Det handler om å akseptere at kroppen forandrer seg, og tilpasse bunaden deretter, legger hun til.
Dette bør du gjøre med bunaden nå
– Drit i sommerkroppen
Bunadskroppen var også et tema i KK forrige uke, da journalist Ingvild Kjøde skrev kommentaren: «Hjelp! Det er tid for bunad»:
«Noen løp, noen fastet, noen gikk i ketose, noen fikk den sydd ut mer (sist jeg sjekket kostet det ganske mange tusen kroner) og noen planla å være kreative med sikkerhetsnåler og dekkoperasjoner», skriver Kjøde om sine bekjentes kamp inn i bunaden.
Komikeren droppet bunadskjorten, og fikk nettet til å koke:
Noe av den samme tendensen så journalist Gerd Margrete Tjeldflådt i Bergens Tidende, som skrev kommentaren «Bunadskroppen» i 2016. Hun fikk ideen etter at hadde overhørt en kollega som droppet bollene på fredager fordi 17. mai og bunadstiden nærmet seg.
Sjekk ut: ALT OM NORGES MEST POPULÆRE BUNADER
«Det er ein av dei tinga som gjer oss nordmenn til nordmenn: Den kollektive frykta for ikkje å kome i bunaden. Drit i sommarkroppen, badedrakten er då det mest fleksible plagget du har. Det er bunadskroppen du må tenkje på», skriver hun.
– Det er noe mange kjenner seg igjen i, tror jeg. Bunad er et plagg som ikke er veldig fleksibelt, så det kan være smertefullt å komme inn i en bunad, utdyper hun til MinMote.
Koster mellom 5400 og 7200 kroner å sy ut
Hun tror flere har minner fra barndommen da moren fikk hjelp av faren til å få igjen bunadsvesten, eller slektningene som okket seg over å ikke få puste i konfirmasjoner.
– Det er et plagg som har noen begrensninger for hvordan man kan utvikle seg, sier hun.
Tilbehøret du bør finne frem til 17. mai:
Dette til tross for at bunad er et av få plagg som er laget for å tåle kroppens forandringer.
– Om man er smart så prøver man bunaden i god tid, men ofte prøver man jo bunaden litt for sent, sier hun.
– I tillegg er det både litt jobb og ganske dyrt og endre på bunaden, legger hun til.
Tjeldflåt tror at prisen kan bidra til at man velger å holde pusten fremfor å sy ut bunaden.
– Du får også harde realiteten i fleisen når bunaden ikke passer lenger, sier hun.
På Heimen Husfliden tar de 900 kroner timen, og de bruker vanligvis seks til åtte timer på å sy ut en bunad, sier ansvarlig på systua, Ellen Øverland. Dermed koster det mellom 5400 og 7200 kroner å endre bunaden. Enkelte bunader kan også ta langt flere timer å endre, forklarer Øverland.
– Da er det noen som heller slanker seg enn å sy den ut, tror Øverland.
SLIK PUSSER DU BUNADSSØLVET BEST MULIG
Likevel opplever hun ikke at kvinner har høy terskel for å komme å sy ut bunaden.
– Det er ikke alle som er like fornøyde, men de fleste voksne damer har humor på det.
– Mer behagelig å sy ut bunaden enn å ikke spise
Personlig kjenner ikke bunadsbokforfatter Kvam seg igjen i at man bruker det å passe inn i bunaden som en slankemotivasjon.
– Jeg prøver å holde vekten jevn, men kroppen vil forandre seg og ting vil flytte på seg gjennom livet, sier hun.
– Jeg tenker det må være mer behagelig å sy ut bunaden enn å gå i en konfirmasjon og ikke kunne spise, legger hun til.
Journalisten er enig med Kvam om at bunadskroppen bør handle om at man endrer bunaden og ikke kroppen.
– Det er hvert fall fryktelig synd om man henger bort bunaden bare fordi den ikke passer lenger, sier hun.
SLIK GJØR DU BUNADSSKJORTEN KLAR TIL 17. MAI
Tre perfekte frisyrer til nasjonaldagen:
Anette Skarpaas Ramm, klinisk ernæringsfysiolog og Vektklubb-ekspert, sier til MinMote at hun anbefaler heller å sy ut bunaden enn panikktiltak rett før man skal bruke den.
– Om man bestemmer seg og går på en diett, vil man ofte klare det og gå ned flere kilo i løpet av kort tid, men så fort man begynner å spise normalt igjen vil man ofte gå opp igjen, sier hun.
– Tenk langsiktig
Om bunaden du har brukt i voksen alder blir trangere og trangere for hvert år, mener Skarpaas Ramm at det kan brukes som motivasjon til å stoppe en videre vektøkning.
– Men tenk langsiktig, tenk heller at den skal passe til neste år, slår hun fast.
Ernæringsfysiologen sier at mange nok vil oppleve at man både går opp i vekt og at kroppen forandrer seg i løpet av årene etter konfirmasjonen. Samtidig understreker hun at heller ikke det er en fasit.
– Men ikke la bunaden være avgjørende for om du skal gjøre endringer i livsstilen eller ei, la helsen bestemme det, understreker hun.
– Det er tross alt ganske enkelt å sy ut en bunad, legger hun til.
Om du likevel opplever nå at bunaden er litt trang har Skarpaas Ramm ett triks hun selv har brukt:
– Ikke knepp igjen knappene, og skjule det bak beltet og forkleet. Så kan du ha som mål at du får igjen knappen neste år, sier hun med et smil.
Tåler og sys ut
Kvam legger til at en bunad ofte varer i flere generasjoner, og dermed tåler den og sys både inn og ut etter hvert som kroppen forandrer seg.
Ellen Øverland, arbeidsleder på Heimen Husfliden i Oslo, forteller at de leverer bunader som man skal kunne vokse i, men at noen bunader er det større begrensninger på å sy ut.
– De fleste syr vi ut uten store problemer, og det er et plagg man skal kunne bruke resten av livet.
