Kommentar: «Black friday» handler ikke om gode og smarte kjøp
Hva får deg til å tro at du kommer til å bruke en gjenstand oftere, bare fordi den var billigere enn normalt?
Den amerikanske handledagen «Black friday» har for lengst fått fotfeste i Norge. Enkelte mener navnet stammer fra at butikkene denne dagen får svarte tall på bunnlinjen, etter et år i rødt. For bedriftene fungerer dagen i tillegg som et termometer – den gir svar på hvor varmt vi er villige til å la kredittkortet gå i år.
Hovedorganisasjonen Virke anslår at vi nordmenn vil svi av 3,4 milliarder kroner på «Black friday», og totalt 56,3 milliarder kroner i løpet av julen – nesten 11.000 kroner hver.
Nordmenns selektive kvalitetsbevissthet
Det er så mye penger at man er nødt til å spørre seg hvem som er vinnerne her. Ifølge fagdirektør i Virke, Bror William Stende, er det forbrukerne som kommer best ut av det, med smarte og gode kjøp.
Vel.
Nordmenn har i snitt 359 plagg i klesskapet. Hvert femte brukes ikke. Er det da smart å kjøpe enda mer? Og hvem er det godt for? Det hele koker ned til én ting: Det er billig.
«Black friday» handler ikke om å gjøre gode, veloverveide innkjøp av gjenstander og plagg vi har bruk for i hverdagen. «Black friday» handler om frykten for å gå glipp av et godt tilbud. Vi hater å tape penger, så mye at vi er villige til å kjøpe rabatterte varer av ren frykt for å måtte betale full pris ved en senere anledning.
Handelsstanden vet dette. Det må være en av verdens vanligste løgner – eller selvbedrag – at vi sparer penger ved å kjøpe på salg. Sjekk selv: Står det mer eller mindre penger på kontoen din etter du har kjøpt noe på halv pris?
Heldigvis finnes det unntak. Flere bedrifter og organisasjoner tar avstand fra hyperforbruket, og forsøker å mane til fornuft. Ikea har blant annet oppfordret sine kunder til å gi møblene de allerede eier en overhaling, fremfor å kjøpe nye. Hvorfor? Fordi vi forbruker langt mer enn kloden vår tåler. Havene fylles med plast, barn må jobbe overtid for å lage nok telefoner til kresne teknofile, og klimagassutslippene fra klærne vi nordmenn kjøper tilsvarer snart en million biler.
Best i klassen er kanskje Patagonia, klesmerket som tok ut en helsides annonse i New York Times for å be kunder avstå fra å kjøpe produktene deres. Det var ikke bare en gimmick. Patagonias grunnlegger Yvon Chouinard er en ihuga miljøforkjemper, og sier selv at den eneste måten klesindustrien virkelig kan være miljøvennlige på er å sette kroken på døren.
Flere motreaksjoner mot «Black friday»
Akkurat dét er et lite sannsynlig scenario. Økonomien vi har i dag er avhengig av at vi fortsetter å produsere, at vi fortsetter å kjøpe, at vi fortsetter å kaste. Ikke er det smart, og ikke er det godt – hverken for forbrukernes lommebøker, eller planeten.
Det finnes selvfølgelig unntak. Er du hockeymamma for tre smårollinger som skriker etter nye skøyter, er det klart det er smart å se etter produkter på salg. Det vi må til livs er kjøpene vi gjør for kjøpets skyld alene. Tilbudene som var for gode til å motstå.
Tenk over hvorvidt du virkelig kommer til å bruke det du vurderer å kjøpe, og – kanskje viktigst – om det er mulig å kjøpe det brukt. Dette er spesielt sant dersom du avsto fra å kjøpe produktet til full pris. Hva får deg til å tro at du kommer til å bruke en gjenstand oftere, bare fordi den var billigere enn normalt?
For husk: Når alt kommer til alt er det ikke prisen som avgjør hvor fin en genser ser ut, eller hvor godt et kamera er.
