Film, intriger og nasjonalfarger: Historien om Mariusgenseren
Dette er hvorfor både konger, politikere, skientusiaster og urbane storbyfolk har kledd seg i den ikoniske strikkegenseren gjennom 60 år.
Skituren er over. Svette Mariusgensere sitter i solveggen og myser mot solen. Klamme rygger damper. Jentene håper at de blir brune uten for mange fregner - guttene vurderer om det er for tidlig å åpne dagens første øl. «Det er aldri for tidlig», sier han til seg selv og stikker hånden ned i sekken.
Mariusmønsteret er inspirert av tradisjonelle setesdalsgensere, men laget i nasjonalfargene rødt, hvitt og blått i stedet for naturfarger som brunt og sort. De tradisjonelle «lusene» i mønsteret er også fjernet.
Filmsuksess
I 1953 jobber moteskaperen Unn Søiland Dale med å designe gensere til den kommende skifilmen «Troll i Ord». Dale er kjæreste med reklametegneren Knut Yran, og det er ordnet slik at hovedrolleinnehaverne i filmen skal bruke strikkegensere under innspillingen. Søiland Dale forteller at hun hentet inspirasjon til strikkemønsteret i Annichen Sibberns bok «Norske Strikkemønstre» fra 1929.
Våren 1954 har skikomedien premiere på norske kinoer. Krigshelt og skiløper Marius Eriksen spiller kjekk skitrener, sammen med Henki Kolstad og Inger Marie Andersen. Etterspørselen etter «Mariusgenseren» tar av, og Marius Eriksen blir modell for å promotere strikkeoppskriften.
Konflikter og bølgedaler
Allerede to år senere blir Mariusmønsteret gjenstand for en bitter krangel om rettigheter og opphav. Siden har både populariteten og konflikten gått i bølger.
Mot 60-tallet dabber strikkeinteressen av i motebildet. På 80-tallet får Mariusgenseren et oppsving, før den igjen assosieres med spesialundervisning og briller. Fra 2008 tillates for første gang maskinstrikkede Mariusgensere.
I 2013 er varianter av mønsteret å finne på både pappvin-skjulere, babybodier, skateboard, iPhone-deksler og julepynt.
Stabil popularitet
Det har dukket opp en rekke ulike varianter og modeller inspirert av Mariusgenseren i senere tid. Det er Sandnes Garn som har rettighetene til det originale strikkemønsteret, etter at Unn Søyland Dale solgte det i 1953.
Genserens popularitet har nok en gang fått en oppsving de siste ti årene, kan Emily Østby, medarbeider i garnbutikken Tjorven på Majorstua i Oslo fortelle.
Butikken selger mellom to til tre Marius-gensere om dagen i vinterhalvåret, og om lag 90 prosent av genserne de tar i mot til montering er den ikoniske strikkegenseren. Østby ser imidlertid at folk ser etter andre farger enn den klassiske kombinasjonen av rødt, hvitt og blått.
– Gråtoner og naturhvitt er veldig populært. Det er også veldig populært å strikke gensere til små babyer. Veldig mange vil lage Marius-gensere til de minste, sier hun.
