Drakt-slakt for Norge i langrennssporet
De norske skidraktene vekker reaksjoner. – Ville laget dem mer crazy, sier designeren – og fnyser av kritikken.
At idrett og antrekk vekker store følelser, er ingen overdrivelse. Draktene i OL går ikke ubemerket hen på motefronten denne gangen heller.
Nå er det spesielt langrennslandslagets konkurransedrakter som har havnet under lupen.
Det er Nikolai «NiX» Gyllenhammar (37) og Jonny Hurts (35) fra kunstnerduoen Broslo som står bak prestisjeoppdraget med å designe draktene, i samarbeid med merket Bjørn Dæhlie, for det norske langrennslandslaget.
– Vi hadde aldri sett for oss at en så etablert og «streit» del av vintersporten ville spørre så gærne kunstnere som oss om et slikt samarbeid, sier Nikolai Gyllenhammar til TV 2, som omtalte samarbeidet for ett år siden.
I et intervju med TV 2 forteller de at de ble ringt av teamet i Bjørn Dæhlie som ønsket et møte, og etter det ble samarbeidet om draktene et faktum.
De tettsittende konkurransedraktene er mørkeblå og hvite, men har også røde, blå, oransje og hvite «tagginger» i ulike mønstre nederst på bena og på armene.
Nå får draktene hard medfart på Twitter:
Ville gjøre noe nytt
Nikolai «Nix» Gyllenhammar sier til MinMote at de er takknemlig for det prestisjefylte oppdraget, og at de bryr seg fint lite om de negative tilbakemeldingene.
– Vi visste det ville komme mye tilbakemeldinger på dressen. Da Emil Iversen la ut bilde på sosiale medier fikk han masse positive tilbakemeldinger, men det er jo selvfølgelig en del keyboard warriors der ute som sa den så russisk ut. Vi bare lo av det. Som kunstner vekker man følelser hos folk, og det er jo det vi vil. Det kjipeste ville jo vært om ingen brydde seg, sier Nikolai «NiX» Gyllenhammar og fortsetter:
– Langrennsdrakten til Norge er jo ofte en svak forandring fra fjoråret. Rødt som dominerer med hvitt og blått over, ofte veldig like. Man lager ikke så mye oppstyr. Så vi er glad Dæhlie turte å kjøre på utenfor deres komfortsone. Negative tilbakemeldinger er ikke viktig for oss, det betyr bare at vi har fått til noe nytt. Og det er bevisst.
Til tross for at draktene har fått hard medfart i sosiale medier, tror Gyllenhammar det ville vært langt hardere tilbakemeldinger om de hadde fått helt frie tøyler.
– Nå har det gått gjennom hos kontoret til Dæhli også, så det har blitt ganske moderert. Hadde førsteutkastet gått gjennom ville tilbakemeldingene vært ganske mye hardere. Jeg tror det er en fin middelvei som folk kan leve med. Hadde det vært opp til oss hadde de vært enda mer crazy.
Draktene ble også tema i VGTV-studio:
– Vekker mye følelser
Moteteoretiker Pia Henriksen tror engasjementet rundt draktene har med følelsen av identifisering å gjøre.
– Det vekker mye følelser hos folk når man snakker om klær. Selve OL er jo konkurranse mellom nasjoner, og da må det representeres med noe man kan identifisere seg med. Og hvis man ikke kan det, blir det veldig opprivende. Mange føler nok at hvis dette ikke representerer meg og mitt land, blir de fremmede. Klærne blir leddet mellom sporten og nasjonen, og får mye oppmerksomhet selv om det er den som bærer klærne som er mest interessant.
Det er ikke første gang OL-klærne skaper debatt, og årets langrennsdrakter tror hun kan få kritikk fordi de bryter med forventningene.
– Helt siden OL på Lillehammer i 1994 har det vært en greie med klærne. Det skal se norsk ut, så disse draktene bryter med forventningene. Det er vel kanskje greia. Den ser ikke nasjonalromantisk nok ut, den er for kul. Den er jo kjempefin og uttrykksfull, men den bryter nok med den visuelle forventningen til en nordmann i langrennssporet.
Hun sier til MinMote at janteloven fremdeles står sterkt i Norge.
– Her er det mye følelser, og det er interessant for det betyr at det har noe å si hva man har på seg når man konkurrerer internasjonalt, og da er langrenn viktig. Det betyr noe hvordan man blir representert med klær, og man skal vel kanskje ikke være så veldig moteopptatt i sporten. Det er litt norsk å ikke skulle ta for mye plass, og det er feil å bruke for mye oppmerksomhet på klær. Jeg tror det kan oppfattes som jålete når mote og idrett blandes.
– Planlagt stunt
Kolleksjonen heter Next Gen og skal «fremmer den neste generasjonen – spesifikt deres ustoppelige tro på å bryte grenser», ifølge nettsiden.
Dæhlie ønsker også å fremme viktigheten av å bevare barnet i seg med kolleksjonen, og at plaggene spiller på konseptet «Ingen regler, ingen rammer».
Linda Linnebo, markedssjef i Dæhlie Sportswear, sier til MinMote at de ikke er overrasket over at det har kommet reaksjoner, og bekrefter at de har fått både positive og negative tilbakemeldinger på draktene.
– Dette er et planlagt stunt, og en fremtoning som definerer merkevaren Dæhlie. Vi kunne laget en hvilken som helst basic skidress, men vi ville legge noe mer i det og tenke fremover i tid. Industriens store moteshow er å komme til OL, sier hun.
Når det gjelder OL-klær er det også strenge regler for hva slags type print man kan bruke. Hun trekker også frem at det er ny teknologi i dressen som gjør den spesiell.
– Vi kunne lagt oss bakpå, laget noen striper og et norsk flagg. Vi har laget dette lekne printet, noe også utøverne trives med. Hele budskapet handler om å gjøre det lekent og mindre konservativt.
For merkevaren Dæhlie var det også viktig å finne en norsk samarbeidspartner som kunne utfordre.
– Man får mye oppmerksomhet, men både for sporten langrenn og merkevaren Dæhlie var det riktig å gå inn i et samarbeid med en norsk kunstnerduo som kunne utfordre.
Hun er strålende fornøyd med sluttproduktet, men sier at hun tror mange kunne ha ønsket seg noe mer tradisjonelt.
– Du skal ikke rokke altfor mye ved det tradisjonelle, og det norskeste av det norske, men vi har ivaretatt de norske fargene og må tenke på fremtiden og neste generasjon, og at utøverne kjenner at dette er noe de kan stå for.
– Skiller seg ut
Ida Elise Eide Einarsdottir, mote- og skjønnhetsansvarlig i KK, sier det er en smakssak om disse draktene er fine eller ikke.
– Draktene skiller seg jo unektelig ut fra andre land sine drakter. Det skal de ha. Det estetiske i mote og kunst har jo alltid skilt vannene. Det er jo også det både mote og kunst skal. Det jeg synes er kult, er når ulike kulturuttrykk møtes slik som her – og spesielt når det gjelder noe så «streit» som langrenn, som kunstnerduoen selv har påpekt.
– Skisport i Norge er jo enormt, og jeg tenker det er fint om mote, kunst og design kan bli en mer integrert del av dette.
Moteeksperten påpeker at dette samarbeidet heller ikke er så dumt for Dæhli, som fremstår som både unge og mer moderne.
– Det drypper nok på merkevaren, som med det appellerer til en yngre målgruppe – generasjonen som alle vil nå. Broslo er jo ikke helt fremmed for vintersporten heller med sin bakgrunn fra snowboardmiljøet. Også i motemiljøet har de skapt seg et navn gjennom samarbeid med blant andre Gucci og YME og Promenaden Fashion District her hjemme.
Einarsdottir tror samarbeidet mellom Broslo, Dæhli og skilandslaget kan være et godt grep.
– Det er med på å pushe kunst til folket på en måte som gjør både kunst og mote mer folkelig i det norskeste av det norske; skisporet.
Gyllenhammar og Hurts har blitt vel etablert i den norske kunstscenen på få år. De er kjent for sin lekne og gateinspirerte kunst, som også har blitt TV-program, og møttes i snowboard-miljøet. De har også blitt lagt merke til i utlandet av blant andre Pharrell Williams, A$AP Rocky og Post Malone, som alle eier et kunstverk signert den norske duoen.
Broslo har tidligere sagt til MinMote at de ønsker at «kunsten ikke skal være pretensiøs, men enkel og kanskje litt naiv.»